Artikkelen er et svar på et innlegg om Villoid-prisen og manglende medieoppmerksomhet rundt vinneren av Årets Kvinne. Forfatteren fremhever at Hilde Vollan, en sykepleier i Gaza, vant prisen i 2024, men ble ignorert av mange medier.
Artikkelen understreker viktigheten av å feire kvinner som sjelden får anerkjennelse, og nevner flere finalister som kjemper mot viktige samfunnsproblemer.
Villoid, som er startet og ledet av kvinner, ønsker å bruke sin stemme til å løfte frem inspirerende kvinner og vil starte en podkast for å fortelle deres historier.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg i VG der St. Sunniva kritiserer klesmerket Villoid for å prioritere influencere fremfor andre kvinner, og foreslår å snakke mindre om «powerwomen». Forfatteren av denne artikkelen er uenig og mener at kvinner bygger business annerledes, med fokus på fellesskap og å løfte hverandre. Priser og nominasjoner gir kvinner en mulighet til å fremme sitt arbeid, noe som bør applauderes. Forfatteren argumenterer for at kvinner skal feire hverandre, også med kommersielle mål, og at det er en falsk motsetning å sette dette opp mot kvinners kamp for rettigheter. Konklusjonen er at vi skal snakke mer om å være «powerwomen».
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler Villoid-prisen 'Årets Kvinner 2025', arrangert av motenettstedet Villoid for å hedre kvinner som inspirerer andre. 'Bloggerne'-profil Linnea Løtvedt viste frem sin nye kjæreste offentlig for første gang. Marte Bratberg ledet prisutdelingen og fortalte at hun lånte en kjole fra AJE av arrangøren.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter. Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik. Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
3 måneder siden
Sigrid Bonde Tusvik kritiserte NRKs podkastundersøkelse for å være mannsdominert, og savner flere kvinnelige podkaster. Hans-Petter Nygård-Hansen støtter dette, og mener det er for få kvinner som leder podkaster om politikk og samfunn. Han påpeker at mange kvinnepodkaster omhandler helse og relasjoner. Malin Kulseth mener kvinner kan være mer utsatt for hets ved politisk engasjement, og at kvinner ofte lager podkast for kvinner. En undersøkelse viser at det ikke er store forskjeller i interesse for podkast mellom kjønnene, men noe forskjell i interesse for politikk. Nadina Bouhlou og Helena Brodtkorb mener innhold er viktigere enn kjønn på programleder.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer medienes dekning av Idrettsgallaens hederspris, som ble tildelt Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen, Johan Kaggestad og Dag Kaas. I stedet for å feire de fire pionerenes samlede bidrag til norsk idrett, fokuserte mediene på at Kaggestad burde fått prisen tidligere. Dette overskygget de fire prisvinnernes betydelige innsats. Stensbøl var sentral i utviklingen av Olympiatoppen, Kristiansen har trent utøvere til 13 OL-medaljer, Kaggestad var en innflytelsesrik friidrettstrener og kommentator, og Kaas var landslagstrener i langrenn. Artikkelen argumenterer for at mediene burde ha fokusert på å hylle deres livsverk og det viktige samspillet mellom trenere, ledere og utøvere, i stedet for å diskutere forsinkelser i prisutdelingen. Den understreker at det er viktig å anerkjenne folk mens de fortsatt kan oppleve det selv.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
3 måneder siden
En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til. Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.