Artikkelen argumenterer for at Norge bør se til Sverige for å finne en bedre modell for energieffektivisering av boliger. EUs kommende byggenergidirektiv vil pålegge mange norske boligeiere store kostnader for å oppgradere boligene sine.
Sverige har innført en skattefradragsordning som gir huseiere mulighet til å skrive av opptil 75. 000 kroner for energieffektivisering, noe som har ført til økt interesse og aktivitet.
I Norge oppleves Enova som tungrodd, og få benytter seg av tilbudene. En svensk-inspirert fradragsordning vil stimulere energieffektivisering og redusere strømkostnadene for norske husholdninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Virke anslår at Norge ikke vil nå regjeringens mål om redusert strømforbruk innen 2030 med dagens strømpolitikk, og at målet først nås i 2080. De argumenterer for at 'Norgespris' kan føre til dyrere strøm og mindre incentiv til å spare energi. Som løsning foreslår Virke å innføre en ordning etter svensk modell, hvor boligeiere kan skrive av inntil 50.000 kroner på skatten ved energieffektivisering av egen bolig. De viser til at halvparten av svenskene planlegger å investere i strømsparing det neste året, og at Energikommisjonen har anslått et stort sparepotensial i norske boliger.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
1 måned siden
En artikkel i Nettavisen utforsker potensielle økonomiske fordeler ved norsk EU-medlemskap, med særlig fokus på boliglånsrenter. Sjeføkonomer Jan Ludvig Andreassen og Kyrre M. Knudsen argumenterer for at Norge kan oppnå betydelig lavere renter ved å adoptere euroen, potensielt halvere dagens nivå. Argumentasjonen baseres på at Den europeiske sentralbanken (ECB) har en lavere styringsrente enn Norges Bank. Artikkelen fremhever også en økende støtte for EU-medlemskap i befolkningen, og at en overgang til euro kan føre til økt forutsigbarhet og lengre finansieringsperioder for boliglån.
2 måneder siden
Regjeringens forslag om fastpris på strøm til 40 øre per kWh kan føre til betydelige besparelser for strømkunder i Sør-Norge. En analyse viser at en enebolig kan spare opptil 5900 kroner i året. Ordningen er spesielt gunstig for hytter, som ikke mottar strømstøtte i dag. Mens fastpris kan lønne seg i Midt-Norge i enkelte år, vil det neppe være gunstig i Nord-Norge. Eksperter påpeker at strømprisene i 2024 ikke var spesielt høye, og at fastprisordningen kan føre til økt strømforbruk. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med energiøkonomisering.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør satse på batterifabrikker og andre grønne næringer for å sikre fremtidig velferd og konkurransedyktighet. Forfatteren fremhever Corvus Energy som et eksempel på en norsk bedrift som lykkes innen batteriteknologi, samtidig som det advares mot å la Kina dominere markedet. Det kritiseres at Norge investerer mer i fossil energi enn fornybar, noe som gjør landet til en potensiell klimasinke. Forfatteren mener en plan for utfasing av oljen er nødvendig for å frigjøre ressurser til satsing på fremtidens næringer som havvind, solceller og batterier, og understreker at dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp.
4 måneder siden
Artikkelen gir råd om hvordan man kan redusere strømregningen i perioder med høye strømpriser. Den anbefaler å kle seg varmt inne, spise sammen for å spare energi på kjøkkenet, og vurdere å jobbe på kontoret eller redusere strømforbruket hjemme. Videre foreslås det å bruke felles dusjer, tette varmelekkasjer, og velge kollektivtransport. Artikkelen oppfordrer også til å vaske klær sjeldnere, velge manuelle alternativer, bytte til LED-pærer og sammenligne strømavtaler.
27 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør gå fra passiv kapitalforvaltning til aktiv verdiskaping gjennom et strategisk partnerskap med svenske Investor AB. Dette partnerskapet kan kombinere norsk kapital med svensk ekspertise for å utvikle globale ledere innen teknologi, helse og fornybar energi. Artikkelen foreslår at Norge kan ta en ledende rolle gjennom oppkjøp eller majoritetseierskap, og etablere et PE-fond for å investere i vekstselskaper. Dette vil markere et skifte til en offensiv investeringsmodell, og posisjonere Norge som en viktig aktør i den globale økonomien.