Artikkelen utforsker navnetrender i Norge, der Nora og Lucas er blant de mest populære navnene. En økende tendens er at barnebarn av innvandrere velger mer internasjonale eller bibelske navn som Sara og Adam, istedenfor tradisjonelle navn som Ali og Fatima.
Denne utviklingen drives av et ønske om bedre integrering og å unngå diskriminering, da studier viser at jobbsøkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju.
Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler på hvordan navn påvirker identitet og muligheter, og understreker at mange foreldre bevisst velger navn som fungerer godt både i Norge og internasjonalt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
2 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at Lucas og Nora var de mest populære navnene for nyfødte i Norge i fjor. Nora overtar førsteplassen fra Olivia, mens Lucas beholder sin posisjon på toppen. Emma og Olivia er de neste mest populære jentenavnene, mens Noah og Oliver følger Lucas. Olivia har vært blant de ti mest populære jentenavnene siden 2015, og toppet listen i 2023. SSB oppdaterer navnestatistikken årlig, basert på folkeregistrerte navn i Norge.
3 måneder siden
En artikkel om Nerdrum-familiens spesielle navn, sett i lys av NRK-dokumentaren «Familien Nerdrum». Navneforsker Ivar Utne har analysert navnene Bork, Öde, Aftur og Myndin, og funnet at de har uvanlig opprinnelse og betydning. Bork stammer fra tysk og betyr beskyttelse, Öde er et nordisk navn som betyr eiendom, Aftur kommer fra islandsk og betyr igjen, mens Myndin betyr bilde og er trolig et unikt navn. Utne tror ikke disse navnene vil bli populære i fremtiden. Artikkelen gir også innsikt i navnene til familiemedlemmer som Jikke, Alijosha og Myte, og deres betydning.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende populariteten til reality-serier om kjendisfamilier, og flere familier vurderer nå å lage sine egne serier. Medieforsker Gry Cecilie Rustad mener familieseriene har overtatt for såpeoperaer, og at det er viktig å finne de rette familiene, gjerne rike og kjente. NRK og TV 2 har hatt suksess med serier som «Familien Nerdrum» og «Alle elsker David». Flere kjendisfamilier, som Maurstad, Løke, Skolmen og Ringnes, har blitt kontaktet angående egne serier, men er usikre på om de ønsker å delta. Psykolog Inger-Johanne Borch Rove advarer mot de potensielle negative konsekvensene av offentlig eksponering, spesielt for barn.
12 dager siden
Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn. Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge. Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
4 måneder siden
Artikkelen ser på forventede trender i 2025 innen mote, underholdning, trening, interiør og språk, samtidig som den vurderer hvilke trender som bør forsvinne fra 2024. Motetrender for 2025 spås å være en motreaksjon på Y2k-moten, med fokus på eleganse og inspirasjon fra tidligere tiår. Innen underholdning forventes mer fysiske samlingspunkter og at subkulturer blir mer mainstream. Treningstrender vil fortsette å være preget av teknologi, mens interiørtrender vil bevege seg mot lunere hjem med mer tekstiler og nostalgiske elementer. Språktrenden kan være økt bruk av ChatGPT, mens man bør unngå overdreven bruk av engelske ord. Flere intervjuobjekter uttrykker også et ønske om å redusere fokus på kroppspress og vektnedgang.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Arguineguín på Gran Canaria, et populært reisemål for nordmenn, og trekker paralleller til Tromsøs økende turisme. Den beskriver hvordan masseturismen påvirker lokalsamfunnet, spesielt boligmarkedet og levekostnadene for kanariere. Gjennom intervjuer med fastboende nordmenn, eiendomsmeglere og representanter fra Sjømannskirken, belyses både fordeler og ulemper ved turismen. Artikkelen tar også opp temaer som bærekraft, fordeling av inntekter, miljøutfordringer og sosiale utfordringer knyttet til den store tilstrømningen av turister. Til slutt gir den råd til Tromsø om hvordan man kan utvikle en mer bærekraftig turisme.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler prinsesse Ingrid Alexandras stilutvikling det siste året, med fokus på hennes økte synlighet i offentligheten. Moteekspert Ida Elise Eide Einarsdóttir fremhever prinsessens evne til å kombinere dyre designermerker med rimeligere plagg, samt hennes bruk av gjenbruk og norsk design. Prinsessen låner ofte klær fra morens og farmorens garderober, og har en klassisk og moderne stil som har blitt sammenlignet med prinsesse Kate. Artikkelen spår at gjenbruk og norsk design vil være sentralt i Ingrid Alexandras offisielle garderobe fremover.