Norsk helsevesen er sterkt avhengig av pårørendes innsats. Denne ulønnede hjelpen koster samfunnet store summer og har alvorlige konsekvenser.
Artikkelen belyser den store og ofte usynlige innsatsen pårørende gjør i Norge, som anslås å utgjøre minst 800. 000 voksne. Denne ulønnede hjelpen koster samfunnet betydelige summer, anslått til minst 63 milliarder kroner årlig ifølge en rapport fra Menon Economics bestilt av Pårørendealliansen.
Innsatsen tilsvarer 136. 000 årsverk, nesten like mye som de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Belastningen fører til tapt fritid, redusert helse, økt sykefravær og at pårørende faller ut av arbeidslivet, noe som kostet over 13 milliarder i 2024.
Kvinner bærer en større del av byrden. Artikkelen trekker også frem konsekvensene for barn som er pårørende, hvorav minst 30. 000 risikerer varig utenforskap.
Anne Hafstad
Maria Sung Ae Lervik
Pårørendealliansen
Menon Economics
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En stor andel av Norges befolkning, nærmere 240.000 personer, står utenfor arbeidslivet, skole eller trygdeordninger. Dette bekymrer både arbeidsministeren og forskere. Mange i denne gruppen kan være i en sårbar situasjon uten tilgang til helsetjenester, mens andre kan ha valgt å stå utenfor frivillig. Nav mener at mange har valgt å være hjemmeværende, men forskere understreker behovet for en nasjonal kartlegging for å sikre at de som trenger det får hjelp. Arbeidsministeren har innført tiltak for å få flere i jobb, spesielt unge. En av de som har kommet seg ut av statistikken er Rattana Bona, som nå er møbelsnekkerlærling.
11 dager siden
Antallet unge uføre i Norge har doblet seg det siste tiåret. Ulike beregninger viser store kostnader for staten og samfunnet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler problemet med at mange pasienter ikke møter opp til avtalte legetimer, noe som fører til store kostnader og lengre ventelister. I fjor uteble 320.000 nordmenn fra sine timer, og betalte over en halv milliard kroner i gebyr. Gebyret for å ikke møte har økt gradvis, og er nå på 1612 kroner for somatiske timer. Helse Nord har den høyeste andelen uteblivelser, og tapte 33.000 timer i fjor. Uteblivelser fører til at andre pasienter må vente lenger, og svekker sykehusenes økonomi. SMS-varsling har hjulpet noe, men problemet er fortsatt betydelig. Unge voksne mellom 31 og 35 år er gruppen med flest uteblivelser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av sosialhjelp i Norge, særlig blant barnefamilier. Trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeide deler sin historie om hvordan hun er avhengig av sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Hun mottar uføretrygd, men det er ikke nok til å dekke alle nødvendige utgifter. Økningen i sosialhjelpsmottakere bekymrer politikere og organisasjoner som Rødt og Redd Barna, som etterlyser tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de mest sårbare i samfunnet. De peker på at mange familier er i en fastlåst situasjon på grunn av økte levekostnader.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen av migrenerelatert sykefravær i Norge, hvor NAV-statistikker viser en tredobling siden 2015. Det anslås at opptil 800 000 nordmenn lever med migrene. Artikkelen belyser viktigheten av tilrettelegging på arbeidsplassen gjennom historien til Svein Olav, som opplever god støtte fra sin arbeidsgiver Bravida, som er kåret til en av Norges mest «hodevennlige» arbeidsplasser. Telemark og Agder har hatt størst økning i migrenefravær siden 2015. Samtidig understrekes behovet for mer forskning på årsaker og bedre medisiner for å hjelpe de som rammes.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økonomien i private barnehager og kritikk fra SV. Etter salg av FUS-barnehagenes eiendommer i 2021, gikk leiekostnadene ned med over 13 millioner kroner. Private barnehager mottar mindre tilskudd per krone enn kommunale, og har i tillegg hatt en negativ økonomisk utvikling med mange nedleggelser. Artikkelen viser til at private barnehager har spart samfunnet for seks milliarder kroner i 2023. Det påpekes også at det er store variasjoner i husleie for barnehager, og at mange private barnehager sliter med lønnsomheten. Artikkelen inviterer SV til et møte for å diskutere situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan dyrtiden fører til økt pågang hos Nav og Namsfogden, også fra personer med etablerte liv og faste inntekter. Avdelingsdirektør ved Nav Sandnes, Ågot Elise Vatnedal, forklarer at økte utgifter overstiger inntektene for mange. Namsfogden i Rogaland har opplevd en dobling i antall søknader om gjeldsordning i januar, og på landsbasis har antallet økt med nesten 50 prosent. Susanne R. Roalkvam, seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes, understreker at situasjonen er alvorlig og rammer mange familier. Ifølge Nav er det spesielt personer i 40–50 årene som opplever størst økonomisk press.