NRK
857 ord
2 måneder siden
Norske hudleger rapporterer en økning i tilfeller av den resistente hudsoppen «Trichophyton indotineae». Soppen, som trolig stammer fra Sørøst-Asia, gir hissig kløe og utslett, og er vanskelig å behandle med vanlige midler. Hudleger fra hele Europa utveksler erfaringer for å finne nye behandlingsmetoder. Soppen smitter ved langvarig hudkontakt og kan overleve lenge på overflater. Utviklingen av antibiotikaresistens er en global helsetrussel, og det jobbes med å begrense bruken av kombinasjonskremer som kan bidra til resistens.
nettavisen.no
2 måneder siden
En ny, aggressiv hudsopp, Trichophyton indotineae, sprer seg raskt over hele verden og skaper bekymring blant hudleger. Soppen er resistent mot vanlige medisiner, noe som gjør den vanskelig å behandle. Den forårsaker rød, flassende og kløende hud, og smitter gjennom langvarig hudkontakt. Hudleger oppfordrer folk til å oppsøke lege ved mistanke om resistent hudsopp for å få riktig diagnose og behandling.
dagbladet.no
2 måneder siden
En svært smittsom hudsopp, Trichophyton indotinae, skaper bekymring på grunn av rask spredning og vanskelig behandling. Hudleger melder om økende tilfeller i Norge, men Folkehelseinstituttet har begrenset oversikt da soppinfeksjoner ikke er meldepliktige. Soppen gir kløende utslett på kroppen og er resistent mot vanlige soppmidler. Overforbruk av kremer kan ha bidratt til spredningen. Selv om infeksjonen ikke er farlig, kan den være svært plagsom og smittsom. God hygiene og klesvask ved 60 grader anbefales for å forebygge smitte.
nrk.no
16 dager siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av antibiotika i Norge og faren for antibiotikaresistens. Kreftpasienten Janne er et eksempel på hva resistente bakterier kan føre til. Helsepersonell er bekymret for utviklingen og frykter at flere vil dø av resistente bakterier i fremtiden. Det er foreslått tiltak som kurs for leger for å redusere bruken og øke bevisstheten rundt problemet. Problemet er globalt og krever samarbeid mellom land.
dinside.dagbladet.no
4 dager siden
En amerikaner fant en urovekkende sopputvekst i dusjen sin, som raskt vokste og vakte avsky på internett. En norsk ekspert identifiserte soppen som vedblekksopp, en art som trives i fuktige miljøer, og anbefaler å bygge nytt bad. Soppeksperten forklarer at fuktighet er hovedproblemet, og at soppen kan vokse på bygningsplater som inneholder løvtrespon. Bildene av soppen har spredd seg raskt på sosiale medier, der folk uttrykker sjokk og avsky.
nettavisen.no
2 måneder siden
Forskere har bekreftet at tre vanlige medisiner i Norge er kreftfremkallende. Medisinene inkluderer en blodtrykksmedisin, vorikonazol som brukes mot alvorlige soppinfeksjoner, og tacrolimus, som ofte brukes etter organtransplantasjoner. International Agency for Research on Cancer (IARC) bekreftet mistanken etter en vurdering av farmasøyter, leger og biologer. Det er ikke alltid lett å skille legemiddelbruk fra andre risikofaktorer, og for tacrolimus finnes det ingen alternativer. Funnene setter helsemyndighetene i en vanskelig situasjon, og en mulig løsning kan være regelmessig sjekk for de spesifikke krefttypene som medisinene kan forårsake.
nettavisen.no
16 dager siden
Antibiotikabruken i Norge har økt med 19 prosent fra 2021 til 2024. Fagfolk er bekymret fordi antibiotikaresistens anses som en av de største truslene mot global helse. Under pandemien ble bruken redusert grunnet smitteverntiltak, men har siden økt igjen. I 2024 ble det utlevert 25,5 millioner definerte døgndoser antibiotika, en økning fra 21,4 millioner doser i 2021. Fagdirektør Hanne Andresen understreker viktigheten av riktig bruk av antibiotika for å unngå resistens.
vg.no
2 måneder siden
Norge har i 2024 opplevd en rekordøkning i gonorétilfeller, med 3127 rapporterte tilfeller, en økning fra 2985 i 2023. En undersøkelse viser at mange unnlater å teste seg etter ubeskyttet sex, til tross for at de anser kjønnssykdommer som en helserisiko. Eksperter understreker viktigheten av jevnlig testing, da de fleste med gonoré ikke opplever symptomer. Det er også bekymring for økende antibiotikaresistens, da det allerede er registrert enkelte tilfeller i Norge. Det oppfordres til å bruke kondom og teste seg ved partnerbytte.
vg.no
1 dag siden
Helsedirektoratet endrer sine retningslinjer og anbefaler nå kortere antibiotikakurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Tidligere anbefalinger om å fullføre lange kurer utfordres av ny forskning som viser at kortere kurer er like effektive for flere typer infeksjoner, som lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Dette vil redusere medisinbruken og kostnadene for pasientene. Norge er blant de landene med minst antibiotikaresistens, men globalt utgjør superbakterier en økende trussel. Mindre bruk av antibiotika er derfor essensielt for å unngå en fremtid der vanlige infeksjoner blir dødelige.
dagbladet.no
2 måneder siden
Ny forskning viser at tre utbredte medisiner, hydroklortiazid, vorikonazol og tacrolimus, øker risikoen for å utvikle kreft. En internasjonal ekspertgruppe, inkludert professor Angela Lupattelli fra Universitetet i Oslo, har funnet tilstrekkelige bevis for at disse medisinene kan fremkalle spesifikke krefttyper. Hydroklortiazid, en vanlig blodtrykksmedisin, øker risikoen for hudkreft i kombinasjon med sollys. Tacrolimus, brukt for å hindre avstøtning hos organtransplanterte, undertrykker immunforsvaret og øker risikoen for virusinfeksjoner som kan føre til kreft. Funnene setter helsemyndighetene i et dilemma, da det for noen medisiner ikke finnes gode alternativer. Forskere oppfordrer nå til revurdering av retningslinjer og økt pasientoppfølging.
nrk.no
4 dager siden
Helsedirektoratet innfører nye retningslinjer for antibiotikabruk, med anbefaling om kortere kurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Bakgrunnen er en økning i antibiotikabruken i Norge, til tross for tidligere anbefalinger. De nye rådene innebærer at leger skal skrive ut mindre doser for vanlige infeksjoner, og vente lengre før de foreskriver antibiotika. Forskning viser at kortere kurer er like effektive og bidrar til å redusere resistens. Helsedirektoratet understreker at retningslinjene er forskningsbaserte og trygge, og håper på redusert antibiotikaresistens som følge av endringene.