Nato planlegger å styrke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen som respons på nylige skader på undersjøiske kabler mellom Finland og Estland. Alliansens generalsekretær, Mark Rutte, har uttrykt solidaritet med Finland og støtter den pågående finskledede granskningen av hendelsen.
Det er mistanke om sabotasje, og finsk politi har bordet et tankskip i Finskebukta i forbindelse med saken.
Økningen av militært nærvær er et tiltak for å sikre regionens sikkerhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Nato styrker sin militære tilstedeværelse i Østersjøen etter at strømkabelen Estlink 2 mellom Estland og Finland ble skadet. Estland har sendt sjøforsvaret for å sikre energiforbindelsen med Finland. Det finske tankskipet «Eagle S», som mistenkes å ha forårsaket skaden, ble stoppet. Skipet, som seiler under Cookøyenes flagg, men antas å være en del av den russiske «skyggeflåten», manglet anker og var i området da kabelen gikk offline. Hendelsen etterforskes som grov sabotasje.
3 måneder siden
Nato utplasserer ti skip i Østersjøen for å vokte kritisk infrastruktur under vann, som energi- og fiberkabler. Skip fra Finland og Estland skal sikre Finskebukta, mens andre allierte skal patruljere områder med kabler. Operasjonen, som varer fra slutten av denne uken til april, er en respons på kabelbruddet på Estlink 2 mellom Estland og Finland 1. juledag. Finske myndigheter mistenker sabotasje og knytter hendelsen til oljetankeren Eagle S, som nå er ilagt forbud mot å forlate Finland.
3 måneder siden
Nato øker sin tilstedeværelse i Østersjøen som svar på bekymringer om sabotasje mot kritisk infrastruktur og aktiviteten til en stor russisk skyggeflåte. Alliansen oppretter et nytt Baltisk senter for informasjonsdeling og utplasserer fregatter og patruljefly. Dette skjer etter at flere kabler i Østersjøen har blitt kuttet, noe som tilskrives Russland. Det er også stor bekymring knyttet til den russiske skyggeflåten av oljetankskip som frakter olje gjennom Østersjøen. Nato vurderer å innføre ytterligere sanksjoner mot denne flåten, som anslås å bestå av mellom 500 og 1000 skip.
4 måneder siden
Estland har besluttet å sende sitt sjøforsvar for å beskytte undervannskabelen Estlink 1 etter at strømkabelen Estlink 2 ble skadet i Østersjøen. Finske myndigheter har stanset tankskipet «Eagle S», som mistenkes for å ha forårsaket skaden. Skipet, som seiler under Cookøyenes flagg, antas å være knyttet til Russlands «skyggeflåte». Det ble oppdaget at skipets anker manglet, noe som styrker mistanken om involvering i kabelbruddet. Politiet etterforsker saken som grov sabotasje. Nato har tilbudt hjelp til både Finland og Estland etter hendelsen.
4 måneder siden
Estland har iverksatt en marineoperasjon for å beskytte strømkabelen Estlink 1 etter at det ble oppdaget skader på Estlink 2. Begge kablene forbinder Estland med det finske og skandinaviske strømmarkedet. Skadene på Estlink 2 og flere kommunikasjonskabler etterforskes som grov sabotasje. Finske myndigheter mistenker en oljetanker knyttet til en russisk skyggeflåte for å ha forårsaket skadene. Hendelsene har skapt bekymring, spesielt med tanke på tidligere lignende hendelser i området. Den mistenkte oljetankeren ble stanset og eskortert til finsk farvann.
3 måneder siden
USA og de nordisk-baltiske landene har blitt enige om fire tiltak for å styrke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur, etter flere mistenkelige kabelbrudd. Tiltakene innebærer blant annet økt samarbeid med privat sektor, bedre informasjonsdeling i sanntid, og partnerskap for å forbedre reparasjonskapasiteten. Kommersielle kabelaktører oppfordres til å lage en database over kabelfeil. Nato har også økt sin militære tilstedeværelse i Østersjøen og satt i gang et nytt overvåkingsoppdrag, Baltic Sentry, med fregatter, droner og maritime patruljefly. Dette skjer i lys av økt bekymring for sabotasje, spesielt etter kabelbruddet på Estlink 2, som finske myndigheter mener skyldes grov sabotasje.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler fire mulige sabotasjehendelser mot rørledninger og kabler i Østersjøen. Finsk politi har beslaglagt et anker fra et oljefartøy, som er mistenkt for den siste hendelsen. NATO er bekymret for disse angrepene på kritisk infrastruktur og koordinerer mulige reaksjoner. Eksperter understreker viktigheten av å undersøke hver hendelse grundig før man peker ut skyldige, og advarer mot å automatisk skylde på Russland. Det er usikkert om Russland står bak alle hendelsene, men det er viktig å være forberedt på mulige trusler og styrke beredskapen.
3 måneder siden
Nato-landene rundt Østersjøen er bekymret for sabotasje mot kritisk infrastruktur og har økt sin militære tilstedeværelse i området. Ti Nato-skip er sendt for å overvåke undersjøisk infrastruktur, og det er etablert et eget maritimt senter for dette formålet. Tyskland vurderer nye sanksjoner mot Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå vestlige sanksjoner. Et skip fra denne flåten ble nylig observert mens det sirklet over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass fra Norge til Polen. Nato understreker at ethvert angrep mot deres infrastruktur vil møtes med et robust svar.
4 måneder siden
Estland har startet en marineoperasjon for å beskytte strømkabelen Estlink 1 etter at strømkabelen Estlink 2 ble skadet. Finske myndigheter mistenker at et skip fra Cookøyene kan ha forårsaket skaden på Estlink 2, og etterforsker saken som grov sabotasje. Skipet «Eagle S» er under finsk kontroll. Det er også oppdaget flere kabelbrudd, inkludert tre kommunikasjonskabler mellom Finland og Estland. Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at situasjonen er alvorlig og bekymringsfull, og understreker viktigheten av å motvirke den såkalte skyggeflåten.
3 måneder siden
Nato intensiverer overvåkningen av den såkalte «skyggeflåten» i Østersjøen, etter bekymring for sabotasje og destabilisering. Et skip fra denne flåten sirklet nylig over en gassrørledning, og et annet er arrestert for sabotasje av undersjøiske kabler. «Skyggeflåten» består av rundt 800 skip som frakter russisk olje utenfor det vanlige forsikringssystemet, noe som skaper bekymring for sikkerhet og miljø. Nato svarer med økt tilstedeværelse av fregatter, overvåkningsfly og droner i området.