Nato øker sin tilstedeværelse i Østersjøen som svar på bekymringer om sabotasje mot kritisk infrastruktur og aktiviteten til en stor russisk skyggeflåte. Alliansen oppretter et nytt Baltisk senter for informasjonsdeling og utplasserer fregatter og patruljefly.
Dette skjer etter at flere kabler i Østersjøen har blitt kuttet, noe som tilskrives Russland. Det er også stor bekymring knyttet til den russiske skyggeflåten av oljetankskip som frakter olje gjennom Østersjøen.
Nato vurderer å innføre ytterligere sanksjoner mot denne flåten, som anslås å bestå av mellom 500 og 1000 skip.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Nato intensiverer overvåkningen av den såkalte «skyggeflåten» i Østersjøen, etter bekymring for sabotasje og destabilisering. Et skip fra denne flåten sirklet nylig over en gassrørledning, og et annet er arrestert for sabotasje av undersjøiske kabler. «Skyggeflåten» består av rundt 800 skip som frakter russisk olje utenfor det vanlige forsikringssystemet, noe som skaper bekymring for sikkerhet og miljø. Nato svarer med økt tilstedeværelse av fregatter, overvåkningsfly og droner i området.
3 måneder siden
Nato-landene rundt Østersjøen er bekymret for sabotasje mot kritisk infrastruktur og har økt sin militære tilstedeværelse i området. Ti Nato-skip er sendt for å overvåke undersjøisk infrastruktur, og det er etablert et eget maritimt senter for dette formålet. Tyskland vurderer nye sanksjoner mot Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå vestlige sanksjoner. Et skip fra denne flåten ble nylig observert mens det sirklet over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass fra Norge til Polen. Nato understreker at ethvert angrep mot deres infrastruktur vil møtes med et robust svar.
2 måneder siden
Russland anklager Nato for å forsøke å ta kontroll over Østersjøen og begrense navigasjonsfriheten. Den russiske ambassadøren i Danmark hevder at Natos økte nærvær er et forsøk på å gjøre Østersjøen til et internt farvann og styrke overvåkingen av sanksjoner mot Russland. Åtte Nato-land har avtalt å øke samarbeidet i området, noe som har ført til bekymring fra russisk side. Samtidig anklager Nato Russland for økende fiendtlige handlinger, inkludert sabotasje av undersjøiske kabler. Estland har også anklaget Russland for å stå bak sabotasje, men uten å legge frem bevis.
3 måneder siden
Nato utplasserer ti skip i Østersjøen for å vokte kritisk infrastruktur under vann, som energi- og fiberkabler. Skip fra Finland og Estland skal sikre Finskebukta, mens andre allierte skal patruljere områder med kabler. Operasjonen, som varer fra slutten av denne uken til april, er en respons på kabelbruddet på Estlink 2 mellom Estland og Finland 1. juledag. Finske myndigheter mistenker sabotasje og knytter hendelsen til oljetankeren Eagle S, som nå er ilagt forbud mot å forlate Finland.
4 måneder siden
Nato planlegger å styrke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen som respons på nylige skader på undersjøiske kabler mellom Finland og Estland. Alliansens generalsekretær, Mark Rutte, har uttrykt solidaritet med Finland og støtter den pågående finskledede granskningen av hendelsen. Det er mistanke om sabotasje, og finsk politi har bordet et tankskip i Finskebukta i forbindelse med saken. Økningen av militært nærvær er et tiltak for å sikre regionens sikkerhet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler fire mulige sabotasjehendelser mot rørledninger og kabler i Østersjøen. Finsk politi har beslaglagt et anker fra et oljefartøy, som er mistenkt for den siste hendelsen. NATO er bekymret for disse angrepene på kritisk infrastruktur og koordinerer mulige reaksjoner. Eksperter understreker viktigheten av å undersøke hver hendelse grundig før man peker ut skyldige, og advarer mot å automatisk skylde på Russland. Det er usikkert om Russland står bak alle hendelsene, men det er viktig å være forberedt på mulige trusler og styrke beredskapen.
3 måneder siden
Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, har uttrykt bekymring for Russlands skyggeflåte i Østersjøen. Denne flåten består av eldre og uforsikrede tankskip som seiler under andre flagg for å omgå sanksjoner. Skyggeflåten frakter olje og gass globalt og har vokst betydelig det siste året. Danmark vurderer nå tiltak, inkludert kontroll av forsikringspapirer, for å håndtere flåten. Flere russiske skip har også operert nær norske farvann, og Norges Rederiforbund har advart mot de potensielle miljø- og sikkerhetsrisikoene.
3 måneder siden
USA og de nordisk-baltiske landene har blitt enige om fire tiltak for å styrke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur, etter flere mistenkelige kabelbrudd. Tiltakene innebærer blant annet økt samarbeid med privat sektor, bedre informasjonsdeling i sanntid, og partnerskap for å forbedre reparasjonskapasiteten. Kommersielle kabelaktører oppfordres til å lage en database over kabelfeil. Nato har også økt sin militære tilstedeværelse i Østersjøen og satt i gang et nytt overvåkingsoppdrag, Baltic Sentry, med fregatter, droner og maritime patruljefly. Dette skjer i lys av økt bekymring for sabotasje, spesielt etter kabelbruddet på Estlink 2, som finske myndigheter mener skyldes grov sabotasje.
4 måneder siden
Flere europeiske land, inkludert de baltiske og nordiske landene, Storbritannia, Tyskland, Polen og Nederland, har innført nye tiltak mot Russlands skyggeflåte. Disse tiltakene innebærer skjerpet overvåking og kontroll av forsikringspapirer for mistenkte fartøy som frakter russisk olje. En ekspert spår at Russland vil reagere kraftig på de nye sanksjonene, muligens med eskorte av marinefartøy eller væpnede vakter. Norges Rederiforbund støtter sanksjonene, mens statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet. Skyggeflåten bidrar til å undergrave internasjonale lover og regler, og det er bekymring for mulige ulykker.
3 måneder siden
Riho Terras, en tidligere general og nåværende EU-parlamentariker, hevder at Russland har kartlagt kritisk infrastruktur på havbunnen og utnytter dette gjennom en skyggeflåte som opererer under andre flagg for å omgå sanksjoner. Som svar har Nato iverksatt operasjon Baltic Sentry i Østersjøen, mens EU vurderer juridiske virkemidler og samordning. Terras foreslår overvåkningskamera på skipsbroen som et forebyggende tiltak. Han påpeker at russiske politikere åpent skryter av angrep på sjøkabler i Østersjøen, noe som understreker alvoret i situasjonen. Det er enighet om at felles løsninger er nødvendig for å møte denne trusselen.