Artikkelen beskriver hvordan ukrainernes syn på krigen og Vesten har endret seg. Innbyggerne møter situasjonen med kynisk humor etter å ha mistet frykt og illusjoner om vestlig støtte.
De ser paralleller til tiden før andre verdenskrig, der vestlige land unnlot å konfrontere aggresjon. Ukrainere stoler ikke lenger på vestlig retorikk eller valg, men ser på hæren som den eneste garantisten for fred.
Samtidig begynner Europa å innse alvoret og diskuterer nå tiltak som å sende tropper og øke forsvarsbudsjettene, spesielt i lys av redusert amerikansk beskyttelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas økende ansvar for å støtte Ukraina etter at USA stanset militær støtte. Eksperter understreker at Ukraina nå har størst behov for luftvernsammunisjon og avanserte teknologiske komponenter. Samtidig diskuteres tilstanden til europeiske lands forsvar, deriblant Norges, som beskrives som et «fredstidsforsvar». Artikkelen fremhever også viktigheten av Starlink for Ukraina og overgangen til dronebruk mot Russland, samt synkende russisk intensitet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer hvordan Donald Trumps handlinger og uttalelser skaper usikkerhet rundt USAs forpliktelser overfor Europa og Ukraina. Trump har signalisert et mindre ansvar for europeisk sikkerhet og hatt en samtale med Putin uten å konsultere allierte, noe som har vakt bekymring. Dette skjer samtidig som Europas ledere møtes i München for å diskutere Ukrainas fremtid. Artikkelen argumenterer for at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter og styrket samarbeid, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige rolle og presset på det amerikanske demokratiet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker usikkerheten rundt USAs og NATOs pålitelighet, særlig i lys av Trumps handlinger og uttalelser. Norske politikere kritiserer Trumps løgner om Ukraina, mens eksperter som Marianne Riddervold og Iver B. Neumann antyder at NATO kan være i ferd med å oppløses. Det fremkommer også opplysninger om at USA viser minkende interesse for Europa, med spekulasjoner om en mulig tilbaketrekning. Samtidig understrekes betydningen av fortsatt støtte til Ukraina og en styrking av det europeiske forsvaret, hvor Sylvi Listhaug etterlyser raskere opprustning og mer handlekraft.
1 måned siden
Russiske medier fokuserer på sikkerhetskrisen mellom USA og Europa etter London-møtet om Ukraina. Avisene siterer Vjatsjeslav Nikonov, som mener Vesten er i oppløsning, og Dmitrij Drobnitskij, som ser Trump som en potensiell alliert. Mediene latterliggjør europeisk militær kapasitet og antyder at Russland kan garantere sikkerhet hvis USA forlater NATO. De viser også til Zelenskyjs vanskelige møte med Trump, og antyder at Europa må klare seg selv.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Trumps behandling av Zelenskyj og konsekvensene for europeisk sikkerhet. Trumps handlinger har ført til bekymring blant europeiske ledere, som nå vurderer alternative løsninger for fred i Ukraina. Frankrike og Storbritannia har presentert en alternativ fredsplan. Artikkelen understreker behovet for at Europa styrker sin forsvarsevne og utvikler en mer omfattende sikkerhetspolitisk rolle, samtidig som USA fortsatt anses som en nødvendig alliert. Artikkelen konkluderer med at tiden ikke er inne for å bryte de transatlantiske båndene, men at Europa må forberede seg på en fremtid der USA ikke lenger er en like pålitelig partner.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.