USA og Russland stemte overraskende likt i FN for å få en rask avslutning på krigen i Ukraina, tre år etter invasjonen. Resolusjonen, kalt «Veien mot fred», unnlater å nevne Russland som aggressor, noe professor Tormod Heier påpeker er et kompromiss basert på nasjonalkonservative verdier.
Flere europeiske land avsto fra å stemme, da de ikke anså resolusjonen som optimal. Heier ser likevel positivt på utviklingen og mener det er et steg nærmere en fredsløsning, selv om det innebærer innrømmelser.
Han antyder at USA kan komme til å presse Ukraina for å oppnå enighet, men at full russisk kontroll er lite sannsynlig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
USA og Russland har stemt likt i to FN-resolusjoner om Ukraina, noe som har skapt oppsikt. I FNs sikkerhetsråd ble en resolusjon vedtatt som oppfordrer til en rask slutt på krigen, uten å kritisere Russland. USA støttet dette forslaget, mens land som Frankrike og Storbritannia avsto fra å stemme. Samtidig stemte USA mot en resolusjon i FNs generalforsamling som fordømte Russland og krevde tilbaketrekking av russiske styrker. Disse hendelsene understreker økende forskjeller mellom USA og Europa i synet på krigen i Ukraina. Putin har uttalt at han anser Trumps tilnærming til krigen som rasjonell.
2 måneder siden
USA har foreslått en resolusjon i FN som tar til orde for en rask slutt på konflikten i Ukraina og en varig fred. Resolusjonen unnlater å nevne de russisk-okkuperte områdene, noe som har skapt reaksjoner. Russlands FN-ambassadør er fornøyd med forslaget, men mener det ikke adresserer konfliktens underliggende årsaker. Samtidig foreligger et konkurrerende forslag fra europeiske land og Ukraina, som krever umiddelbar tilbaketrekking av russiske styrker og nevner Russlands fullskala invasjon. FNs generalforsamling skal stemme over begge forslagene.
4 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
2 måneder siden
Eksperter ser dystert på fremtiden til Ukraina tre år etter Russlands invasjon, og peker på Russlands militære overtak og USAs politiske manøvrer som avgjørende faktorer. Russland har et overtak på slagmarken, samtidig som signaler fra USA om normalisering av forholdet gir Russland håp. Krigstrøtthet øker i begge land, og en potensiell fredsløsning kan innebære at Ukraina må avstå territorium. Hvorvidt Trump vil legge press på Russland eller trekke støtten til Ukraina, vil ifølge ekspertene være avgjørende for krigens videre forløp og utfall.
2 måneder siden
Eksperter vurderer Trump-administrasjonens nye tilnærming til Ukraina-konflikten, preget av enighet mellom USA og Russland om å starte fredsforhandlinger. Samtaler mellom Trump, Putin og Zelenskyj har funnet sted. USA har signalisert at Ukraina må avstå territorium og har droppet Ukrainas NATO-ambisjoner, noe som beskrives som en betydelig endring som styrker Russlands posisjon. Ukraina kan oppleve press for å avstå territorium for å oppnå fred, men det understrekes at Ukraina selv bør delta ved forhandlingsbordet. Det antydes at USA og Russland vil fastsette vilkårene for en fredsavtale, noe som reiser spørsmål om Ukrainas innflytelse.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler et uventet samarbeid mellom USA og Russland i FN, der USA stemte sammen med Russland i en resolusjon om Ukraina. Dette har skapt bekymring for den transatlantiske alliansen og fremtiden til Nato. Eksperter som Hilmar Mjelde frykter at USA er på vei ut av Nato, mens Eirik Løkke påpeker at man ikke kan stole på verken Putin eller Trump. Trump hevder å ha samtaler med Putin om å avslutte krigen og diskutere økonomisk utvikling mellom USA og Russland. Samtidig korrigerte Macron Trump angående Europas økonomiske bidrag til Ukraina. Ukraina og USA forhandler om en mineralavtale, men detaljene er omstridte, og Zelenskyj har tidligere uttrykt skepsis.
2 måneder siden
FNs hovedforsamling har vedtatt en resolusjon, foreslått av Ukraina og EU, som krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av Ukraina. Vedtaket fant sted på treårsdagen for Russlands invasjon. USA hadde fremmet et konkurrerende forslag og forsøkt å overtale medlemslandene til å støtte det, men uten hell. USAs resolusjon ble presentert som en fremtidsrettet løsning for å avslutte krigen, men den unnlot å nevne Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, et punkt FNs generalforsamling tidligere har støttet.
2 måneder siden
USA og Russland har hatt samtaler i Saudi-Arabia om krigen i Ukraina, men uten at Ukraina selv deltok. Møtet har blitt møtt med skepsis fra flere eksperter, som påpeker at det er vanskelig å se for seg en fredsløsning uten at Ukraina er involvert. Russland ønsker politisk kontroll over Ukraina, mens Ukraina kjemper for å frigjøre sine okkuperte områder. Selv om USA og Russland er enige om en mulig vei videre, er det uklart hva dette innebærer i praksis. Enkelte eksperter mener også at møtet signaliserer en endring i USAs utenrikspolitikk, der Russland prioriteres på bekostning av tradisjonelle allierte.
3 dager siden
USAs president Donald Trump hevder Russland og Ukraina er nær en avtale. Han oppfordrer til møter på høyt nivå for å fullføre den.
6 dager siden
Militærekspert Tormod Heier mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått bort fra sin tidligere seiersplan og nå kan være villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland. Dette skyldes endringer i den ukrainske opinionen, som i større grad aksepterer territorielle kompromisser. Professor Hilmar Mjelde advarer om at USAs fredsforslag, som inkluderer at Ukraina må gi fra seg Krim, i realiteten er en kapitulasjon som kan gi Russland mulighet til ny invasjon. Et planlagt møte i London mellom utenriksministrene fra flere land ble avlyst, noe som skaper usikkerhet om fremdriften i fredsforhandlingene. Heier sammenligner situasjonen med det delte Tyskland under den kalde krigen og påpeker at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin. Norge kan bli bedt om å bidra med styrker i en europeisk beroligelsesstyrke for å øke Russlands terskel for videre aggresjon.