Politidirektoratet åpner for forsøk med kroppskamera for politiet, med Vest politidistrikt som forsøksområde. Selv om politiet ser positivt på dette for å dokumentere hendelser, reises det bekymringer rundt rettssikkerhet og personvern.
Det er uklart hvem som skal eie opptakene, hvordan tilgang skal sikres, og hvordan man skal unngå misbruk. Det stilles også spørsmål ved hvorfor politiet skal filme trivielle situasjoner og hvordan rettighetene til tredjepersoner skal ivaretas.
Erfaringer fra hendelsen i Klepp, der politiet brukte dronevideo, viser at det allerede finnes mye videomateriale, og det er usikkert hvordan dette vil bli brukt og delt. Det er viktig å avklare disse spørsmålene før kroppskamera blir en vane.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Politidirektoratet har gitt grønt lys for et forprosjekt som skal vurdere bruk av kroppskamera i norsk politi. Flere politidistrikt har vist interesse for å delta i et mulig pilotprosjekt. Forprosjektet skal vare i 12-16 måneder og undersøke hvordan kameraene kan brukes, samt vurdere personvern og datalagring. Kroppskamera kan gi bedre dokumentasjon i situasjoner der politiet er involvert, men det er også bekymring for personvern og hvordan bruken vil påvirke konfliktnivået. Datatilsynet er ikke avvisende, men understreker behovet for streng regulering. Tidligere forsøk med kroppskamera i Oslo i 2015 ble ikke videreført, men erfaringer fra andre land og egen etat har ført til ny interesse.
4 måneder siden
Flere uttrykker bekymring for økt maktbruk fra politiet etter at en politimann ble frikjent i Høyesterett for voldsbruk i Kongsberg. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Advokatforeningen frykter at dommen kan føre til mer vold fra politiet og svekke tilliten til rettsvesenet. Politiets Fellesforbund mener derimot at dommen ikke vil endre politiets praksis, og at politiet alltid skal bruke minst mulig makt. Høyesterett la vekt på politiets vurdering av situasjonen, noe kritikere mener gir politiet for stort handlingsrom. Det er også reist spørsmål om hvorvidt dommen tar hensyn til den som utsettes for maktbruken.
1 måned siden
Politimeisteren i Vest åtvarar om at politiet ikkje er tilstrekkeleg rusta til å handtere den aukande mengda tryggingstruande hendingar, som droneobservasjonar og mistenkjeleg aktivitet ved kritisk infrastruktur. Sidan 2022 har politiet registrert over tusen slike hendingar. Fleire politidistrikt melder om liknande utfordringar og peikar på ein krevjande ressurssituasjon med fare for nedbemanning. Sjøforsvaret deler uroa og understrekar viktigheita av eit velfungerande politi. Justis- og beredskapsdepartementet svarer at dei vil vurdere politiet sin portefølje og ressursbruk, og viser til at budsjetta er styrkt.
3 måneder siden
Spesialenheten for politisaker vurderer at elektrosjokkvåpen ikke ville vært anvendelig i situasjonen der en politimann ble drept på Klepp. De påpeker at elektrosjokkvåpen ikke alltid er treffsikkert og kan være ineffektivt, spesielt ved korte avstander og væpnede angrep. Politiet prioriterer maktmidler som gir minst mulig skade, og elektrosjokkvåpen brukes hovedsakelig i situasjoner med rus eller psykiatri. Spesialenheten etterforsker nå om politiets bruk av skytevåpen var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. De har tilgang til en dronevideo som viser hendelsesforløpet, og de involverte polititjenestepersonene har status som mistenkte.
25 dager siden
Ap-topper, inkludert AUF-leder Gaute Skjervø og tidligere Bergens-ordfører Linn Kristin Engø, advarer mot generell bevæpning av politiet. De frykter et våpenkappløp og ønsker å opprettholde politiets sivile preg for å bevare tilliten. Skjervø trekker frem at mangel på bevæpning ikke var problemet under tidligere terrorangrep. Bergen Arbeiderparti har foreslått at partiet offisielt skal si nei til generell bevæpning. Ap-leder Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke tatt stilling, men sier han er åpen for å diskutere spørsmålet.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) har argumentert for visitasjonssoner i Norge, og har begrunnet dette med at det er et viktig verktøy for dansk politi. København politi opplyser imidlertid at de aldri har undersøkt effekten av visitasjonssoner. Svensk politi har heller ikke funnet skytevåpen i sine visitasjonssoner, men mener sonene bidrar til å dempe vold. Politidirektoratet (POD) har fått tilbakemeldinger fra flere politidistrikter i Norge, hvor flertallet foreløpig ikke ser behov for visitasjonssoner. Agder politidistrikt er uenig, og mener det vil gi økt trygghet.
4 måneder siden
En politimann mistet livet i en skuddveksling på Jæren, noe som understreker den økende risikoen politiet står overfor. Vold og trusler mot politiet har nådd et alarmerende nivå, med økende ungdomskriminalitet og etablering av kriminelle nettverk. Kroppskameraer fremheves som et viktig verktøy for å dokumentere hendelser, beskytte politiet og publikum, og styrke rettssikkerheten. Spesialenheten for politisaker vil også dra nytte av denne teknologien. Til tross for politiets behov har norske politikere vært trege med å prioritere kroppskameraer. Artikkelen oppfordrer politikere til å handle raskt for å styrke politiets sikkerhet og trygghet.
2 måneder siden
Stortinget har vedtatt et forslag om å innføre visitasjonssoner, som gir politiet utvidede fullmakter til å visitere personer i utsatte områder uten konkret mistanke. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner. Venstre kritiserer manglende utredning og mener forslaget er for inngripende, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer mot etnisk profilering. Høyre, som først ønsket en utredning, støtter nå forslaget og mener det er nødvendig for å bekjempe økende kriminalitet og gi politiet de verktøyene de trenger. Forslaget skal nå sendes på høring.
1 måned siden
Politifolk reagerer på den omfattende ressursbruken i Gjert Ingebrigtsen-saken, der et stort antall politifolk ble satt på etterforskningen, samtidig som det er mangel på ressurser i andre mishandlingssaker. Bekymring reises for om profilerte saker prioriteres over andre alvorlige saker. Politiets Fellesforbund har mottatt reaksjoner fra medlemmer som stiller spørsmål ved prioriteringen. En rapport fra Statsadvokatene i Rogaland avdekker mangler ved etterforskning og ressurser i Sør-Vest politidistrikt. Politiet avviser forskjellsbehandling og understreker at alle saker prioriteres etter alvorlighetsgrad og sakens karakter.
3 måneder siden
Svensk politi planlegger å bruke fotobokser og bomkameraer for å spore kriminelle ved hjelp av kunstig intelligens. En lovendring er på trappene som vil gi politiet tilgang til sanntidsdata fra disse kameraene, inkludert ansikts- og skiltgjenkjenning. Målet er å bekjempe kriminelle gjenger. I tillegg skal politiet få tilgang til veivesenets videokameraer for trafikkovervåkning. Svenske politikere håper også å få unntak fra EUs personvernregler for å muliggjøre bruken av KI-teknologi. I Norge er det planer om å øke antall fotobokser, men det er foreløpig ikke planer om å gi politiet tilgang til sanntidsdata fra disse.