Svensk politi planlegger å bruke fotobokser og bomkameraer for å spore kriminelle ved hjelp av kunstig intelligens. En lovendring er på trappene som vil gi politiet tilgang til sanntidsdata fra disse kameraene, inkludert ansikts- og skiltgjenkjenning.
Målet er å bekjempe kriminelle gjenger. I tillegg skal politiet få tilgang til veivesenets videokameraer for trafikkovervåkning.
Svenske politikere håper også å få unntak fra EUs personvernregler for å muliggjøre bruken av KI-teknologi. I Norge er det planer om å øke antall fotobokser, men det er foreløpig ikke planer om å gi politiet tilgang til sanntidsdata fra disse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
I Sverige har bilister begynt å bruke refleks-teip på bilskiltene for å unngå å bli tatt av fotobokser. Refleks-teipen skjuler registreringsnummeret når fotoboksen tar bilde. Svensk politi har bekreftet å ha sett dette trikset i bruk og advarer om at det kan føre til bøter, uavhengig av om man har kjørt for fort. Statens Vegvesen i Norge kjenner ikke til utbredt bruk av refleks-teip her til lands. De påpeker at norske fotobokser har avansert teknologi og at pregede bilskilt gjør det vanskeligere å unngå identifisering. Vegvesenet oppfordrer alle til å respektere fartsgrenser og fotobokser for å øke trafikksikkerheten.
4 måneder siden
Nye retningslinjer fra Statens vegvesen og politiet, bestilt av Samferdselsdepartementet, åpner for at det kan settes opp flere fotobokser. Tidligere var det et krav om at det måtte ha vært personskadeulykker på strekningen for å sette opp fotoboks. Nå er det tilstrekkelig at minst 20 prosent kjører over fartsgrensen, eller at det er vanskelig for politiet å drive fartskontroll, for eksempel i lange tunneler. Målet er å bruke fotobokser mer proaktivt for å øke trafikksikkerheten. Det er per nå 428 fotobokser i Norge.
3 måneder siden
Politidirektoratet har gitt grønt lys for et forprosjekt som skal vurdere bruk av kroppskamera i norsk politi. Flere politidistrikt har vist interesse for å delta i et mulig pilotprosjekt. Forprosjektet skal vare i 12-16 måneder og undersøke hvordan kameraene kan brukes, samt vurdere personvern og datalagring. Kroppskamera kan gi bedre dokumentasjon i situasjoner der politiet er involvert, men det er også bekymring for personvern og hvordan bruken vil påvirke konfliktnivået. Datatilsynet er ikke avvisende, men understreker behovet for streng regulering. Tidligere forsøk med kroppskamera i Oslo i 2015 ble ikke videreført, men erfaringer fra andre land og egen etat har ført til ny interesse.
3 måneder siden
FC København har fått tillatelse til å bruke ansiktsgjenkjenning for å identifisere bråkmakere på stadion. Dette tiltaket kommer etter at klubben har investert i nødvendig teknologi og ønsker å forbedre sikkerheten. Systemet vil bli innført gradvis, med full implementering innen sesongstart 2025/26. Beslutningen kommer i kjølvannet av en bot fra UEFA for dårlig supporteroppførsel. Justisministeren støtter tiltaket og ser det som et viktig skritt for å bekjempe voldelige fans, og ønsker å utvide bruken til flere klubber og stadioner. Erkerivalen Brøndby har hatt tillatelse til å bruke ansiktsgjenkjenning i flere år.
1 måned siden
Norsk og svensk politi etablerer felles politistasjon på grensen, men ulike våpenregler skaper utfordringer. Svensk politi er vanligvis bevæpnet, i motsetning til norsk politi, noe som hindrer operativt samarbeid over grensen da svenske tjenestemenn ikke kan bære våpen på norsk side. Politidirektoratet arbeider med en samarbeidsavtale mellom Norge og Sverige for å løse problemet, men dette kan ta tid. Samarbeidet fungerer bedre ved midlertidig norsk bevæpning, som åpner for svensk assistanse. Begge parter håper på regelverksendringer for å styrke det grensekryssende politisamarbeidet og bekjempe grensekriminalitet.
3 måneder siden
Politidirektoratet åpner for forsøk med kroppskamera for politiet, med Vest politidistrikt som forsøksområde. Selv om politiet ser positivt på dette for å dokumentere hendelser, reises det bekymringer rundt rettssikkerhet og personvern. Det er uklart hvem som skal eie opptakene, hvordan tilgang skal sikres, og hvordan man skal unngå misbruk. Det stilles også spørsmål ved hvorfor politiet skal filme trivielle situasjoner og hvordan rettighetene til tredjepersoner skal ivaretas. Erfaringer fra hendelsen i Klepp, der politiet brukte dronevideo, viser at det allerede finnes mye videomateriale, og det er usikkert hvordan dette vil bli brukt og delt. Det er viktig å avklare disse spørsmålene før kroppskamera blir en vane.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl ønsker å innføre visitasjonssoner i Norge, der politiet kan ransake personer uten konkret mistanke. Dette er inspirert av en svensk modell med midlertidige soner. Målet er å forebygge kriminalitet ved å finne våpen og farlige gjenstander. Forslaget møter kritikk fra blant annet Advokatforeningen, som mener det kan være i strid med menneskerettighetene og føre til diskriminering. Det er også usikkerhet rundt hvorvidt slike soner faktisk vil redusere kriminaliteten.
1 måned siden
Regjeringen planlegger å innføre EUs AI-forordning i Norge for å styrke konkurransekraften og sikre like rammevilkår som i Europa. Digitaliseringsminister Karianne Tung kunngjorde at et utkast til en norsk AI-lov vil bli sendt på høring før sommeren, med mål om at loven skal tre i kraft sensommeren 2026. DNB-sjef Kjerstin Braathen støtter initiativet og understreker viktigheten av å øke AI-kompetansen i Norge. Som en del av satsingen opprettes «KI Norge» under Digitaliseringsdirektoratet, for å fremme ansvarlig utvikling av kunstig intelligens. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil fungere som nasjonalt tilsyn og kontaktpunkt mot EU, og virksomheter som bryter loven kan få bøter på opptil 350 millioner kroner.
4 måneder siden
En politimann mistet livet i en skuddveksling på Jæren, noe som understreker den økende risikoen politiet står overfor. Vold og trusler mot politiet har nådd et alarmerende nivå, med økende ungdomskriminalitet og etablering av kriminelle nettverk. Kroppskameraer fremheves som et viktig verktøy for å dokumentere hendelser, beskytte politiet og publikum, og styrke rettssikkerheten. Spesialenheten for politisaker vil også dra nytte av denne teknologien. Til tross for politiets behov har norske politikere vært trege med å prioritere kroppskameraer. Artikkelen oppfordrer politikere til å handle raskt for å styrke politiets sikkerhet og trygghet.
3 måneder siden
En kvinne i Sverige ble tatt i fotoboks for å ha kjørt for fort, men nekter for å ha kjørt bilen. Hun hevder hun var i Stockholm på tidspunktet og at naboen disponerte bilen. Politiet er uenig, og saken går til retten. Som et resultat av lignende saker, oppgraderer svenske trafikkmyndigheter alle landets 2400 fotobokser med nye kameraer med høyere oppløsning for å forbedre etterforskningen og treffsikkerheten.