Statnett oppnådde rekordhøye inntekter fra utenlandskablene i fjor, med England som den klart største bidragsyteren. Totalt hadde Statnett flaskehalsinntekter på 10,4 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler kom fra overføring av strøm til utlandet.
Inntektene oppstår ved prisforskjeller mellom ulike områder, og Statnett eier normalt halvparten av kablene til utlandet. Mens eksporten til England var størst, var inntektene fra kablene til Danmark og Tyskland også betydelige.
Kabelen til Sverige hadde derimot lavest inntekt grunnet små prisforskjeller, til tross for stor overføringsvolum. En del av inntektene fra kablene går til å redusere nettleien for norske kunder.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Norge opplevde rekordhøy krafteksport i fjor, med 32 TWh sendt til utlandet. Dette resulterte i økte inntekter for Statnett, som genererte over 11 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Fornybar Norge påpeker at den store prisforskjellen mellom Norge og Europa bidro til de økte inntektene, da Norge kunne eksportere strøm dyrt og importere billig. Den økte eksporten skyldes delvis økt kraftproduksjon som følge av mye regn.
2 måneder siden
Statnett rapporterte om betydelige flaskehalsinntekter i januar, totalt over 1,7 milliarder kroner. Disse inntektene oppstår som følge av prisforskjeller på kraft mellom ulike områder i Norge og mellom Norge og utlandet. Høy kraftutveksling forsterket effekten. Statnetts andel fra utenlandsforbindelsene var omtrent 1,1 milliarder kroner, mens inntektene mellom norske prisområder utgjorde over 615 millioner kroner. Alle flaskehalsinntektene blir ført videre til strømkundene gjennom reduksjon i Statnetts tariffer.
1 måned siden
Norge oppnådde rekordhøy krafteskport til utlandet i fjor, med 32 TWh eksportert og 14 TWh importert. Dette genererte over 11 milliarder kroner i flaskehalsinntekter for Statnett, en økning fra året før. Ifølge Fornybar Norge skyldes de økte inntektene større prisforskjeller mellom Norge og Europa, hvor Norge eksporterte dyr strøm og importerte billig. Den høye eksporten kan også tilskrives økt nedbør og dermed høyere kraftproduksjon.
4 måneder siden
Norge har tjent 90 milliarder kroner på høye strømpriser ved å selge strøm til Europa, men dette har ført til høye strømpriser for norske forbrukere og bedrifter, spesielt i Sør-Norge. Strømstøtten hjelper noe, men flere politikere ønsker å skrote utenlandskablene. Dette vil ikke løse problemet. En undersøkelse fra SSB viser at enkelte bransjer rammes hardt av de høye prisene, med en strømsjokkfaktor på opptil 9,8 prosent av omsetningen for noen bedrifter. Det er behov for målrettede tiltak for å hjelpe de hardest rammede bedriftene, i stedet for å kutte kabler eller melde seg ut av ACER.
4 måneder siden
Strømprisene i Sør-Norge har nådd rekordhøyder, med en topp på 13,15 kroner per kWh. Dette skyldes mangel på vindkraft i Europa og lave temperaturer, ikke lite vann i norske kraftmagasiner. Husholdninger med strømstøtte betaler en redusert pris på 2,14 kroner per kWh i den dyreste timen, mens hytteeiere og bedrifter må betale full pris. Dette gjør det svært dyrt å bruke strøm, spesielt på hytta. For eksempel kan en times bruk av stekeovn koste 126 kroner, noe som gjør det dyrere å steke ribbe enn å kjøpe den. Norge eksporterer mye strøm via utenlandskabler, spesielt til England.
3 måneder siden
Statnett utbetaler 449 millioner kroner til nettselskaper som kompensasjon for høye kraftpriser. Disse midlene stammer fra Statnetts flaskehalsinntekter, som oppstår på grunn av prisforskjeller mellom ulike prisområder. Utbetalingene skal direkte redusere nettleien for strømkundene ved å erstatte inntekter som nettselskapene ellers ville ha hentet inn. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) understreker at dette sikrer at nettkundene ikke opplever økt nettleie. Midlene videreføres direkte til strømkundene uten økonomisk konsekvens for nettselskapene. Tidligere har slike inntekter redusert Statnetts nettleie, men i 2022 oversteg inntektene Statnetts tillatte inntekt, noe som førte til beslutningen om å utbetale midlene direkte til nettselskapene.
4 måneder siden
Strømprisen i Sør-Norge vil onsdag nå rekordhøye nivåer, med en makspris på 6,29 kroner per kWh i de sørligste områdene. Gjennomsnittsprisen i landsdelen blir 3,2 kroner per kWh, mens Østlandet får en pristopp på 5,11 kroner per kWh. Årsaken til prisøkningen er lav fornybar strømproduksjon i Europa, spesielt i Tyskland, som er avhengig av import. Dette påvirker også Norge gjennom strømforbindelser til Tyskland og Danmark. Høye priser gjør dusjing og elbillading kostbart, men strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 91,25 øre for privatkunder. Hytteeiere og bedrifter må betale full pris.
4 måneder siden
Strømprisene i Sør-Norge har nådd rekordhøye nivåer, med en topp på 13,15 kroner per kWh inkludert avgifter torsdag ettermiddag. Årsaken er lav vindkraftproduksjon i Europa, særlig i Tyskland, som har skapt en strømkrise og presset prisene opp. Storbritannia har også bidratt til prisøkningen ved å betale over 7 kroner per kWh for strøm. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge ligger på 5,10 kroner per kWh, mens Østlandet opplever noe lavere priser. Strømstøtten dekker 90 prosent av kostnadene over 91,25 øre for privatkunder, men bedrifter og hytteeiere må betale full pris.
4 måneder siden
Strømprisen i Sørvest-Norge har nådd en rekordhøy pris på 13,39 kr/kWh, noe som skyldes lite vind i Europa og økt etterspørsel etter norsk strøm. Eksperter mener at strømkablene til utlandet bidrar til de høye prisene. Strømstøtten demper imidlertid prissjokket for forbrukerne. Samtidig har nettselskapene økt nettleien, men Elvia varsler en reduksjon fra 2025. Forbrukernes strømregning påvirkes av både spotpris, nettleie og hvor mye strøm de bruker samtidig, noe som gjør det vanskelig å forutse kostnadene.
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.