Statnett utbetaler 449 millioner kroner til nettselskaper som kompensasjon for høye kraftpriser. Disse midlene stammer fra Statnetts flaskehalsinntekter, som oppstår på grunn av prisforskjeller mellom ulike prisområder.
Utbetalingene skal direkte redusere nettleien for strømkundene ved å erstatte inntekter som nettselskapene ellers ville ha hentet inn. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) understreker at dette sikrer at nettkundene ikke opplever økt nettleie.
Midlene videreføres direkte til strømkundene uten økonomisk konsekvens for nettselskapene. Tidligere har slike inntekter redusert Statnetts nettleie, men i 2022 oversteg inntektene Statnetts tillatte inntekt, noe som førte til beslutningen om å utbetale midlene direkte til nettselskapene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Statnett rapporterte om betydelige flaskehalsinntekter i januar, totalt over 1,7 milliarder kroner. Disse inntektene oppstår som følge av prisforskjeller på kraft mellom ulike områder i Norge og mellom Norge og utlandet. Høy kraftutveksling forsterket effekten. Statnetts andel fra utenlandsforbindelsene var omtrent 1,1 milliarder kroner, mens inntektene mellom norske prisområder utgjorde over 615 millioner kroner. Alle flaskehalsinntektene blir ført videre til strømkundene gjennom reduksjon i Statnetts tariffer.
3 måneder siden
Statnett oppnådde rekordhøye inntekter fra utenlandskablene i fjor, med England som den klart største bidragsyteren. Totalt hadde Statnett flaskehalsinntekter på 10,4 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler kom fra overføring av strøm til utlandet. Inntektene oppstår ved prisforskjeller mellom ulike områder, og Statnett eier normalt halvparten av kablene til utlandet. Mens eksporten til England var størst, var inntektene fra kablene til Danmark og Tyskland også betydelige. Kabelen til Sverige hadde derimot lavest inntekt grunnet små prisforskjeller, til tross for stor overføringsvolum. En del av inntektene fra kablene går til å redusere nettleien for norske kunder.
4 måneder siden
Norge har tjent 90 milliarder kroner på høye strømpriser ved å selge strøm til Europa, men dette har ført til høye strømpriser for norske forbrukere og bedrifter, spesielt i Sør-Norge. Strømstøtten hjelper noe, men flere politikere ønsker å skrote utenlandskablene. Dette vil ikke løse problemet. En undersøkelse fra SSB viser at enkelte bransjer rammes hardt av de høye prisene, med en strømsjokkfaktor på opptil 9,8 prosent av omsetningen for noen bedrifter. Det er behov for målrettede tiltak for å hjelpe de hardest rammede bedriftene, i stedet for å kutte kabler eller melde seg ut av ACER.
4 måneder siden
Artikkelen forklarer hvordan strømstøtten fungerer i Norge. Støtten dekker 90 prosent av strømprisen som overstiger 91,25 øre per time. Beregningen skjer nå time for time, i motsetning til tidligere månedlige gjennomsnitt. Strømstøtten utbetales via nettselskapet som et fratrekk på nettleien, ikke strømregningen. Ordningen gjelder for vanlige boliger, men ikke hytter eller bedrifter. Grensen for strømstøtte øker til 93,75 øre fra nyttår. Artikkelen gir også et eksempel på hvordan strømstøtten beregnes ved en høy strømpris.
2 måneder siden
Fire direktører i Statkraft Tradings, Statkrafts tyske datterselskap, mottok totalt 266 millioner kroner i bonus for 2022, ifølge Dagens Næringsliv. Dette tilsvarer 66,5 millioner kroner per person. Statkraft har tidligere holdt tilbake informasjon om de høye bonusene. Selskapet bekrefter utbetalingene og beklager at bonusordningen var «utilsiktet god», og opplyser at ordningen er endret fra 1. januar 2023. Skattelistene for 2023 viser også at norske Statkraft-tradere tjente godt, med en samlet inntekt på 170 millioner kroner.
1 måned siden
Strømprisindeksen fra Fornybar Norge viser at husholdninger i Sør-Norge hadde de høyeste strømregningene på over ett år i februar, med opptil 2500 kroner etter strømstøtte. Dette skyldes høye strømpriser, som også bidrar til økt inflasjon ifølge SSB. I kontrast opplevde Nord-Norge lave strømpriser og reduserte regninger på grunn av mildt vær. Regjeringen vurderer et tak på mellom 3000 og 5000 kilowattimer for den planlagte norgesprisen på strøm, som skal innføres fra 1. oktober. Gjennomsnittlig strømforbruk ligger under dette nivået i de fleste områder.
4 måneder siden
Strømprisen i Sørvest-Norge har nådd en rekordhøy pris på 13,39 kr/kWh, noe som skyldes lite vind i Europa og økt etterspørsel etter norsk strøm. Eksperter mener at strømkablene til utlandet bidrar til de høye prisene. Strømstøtten demper imidlertid prissjokket for forbrukerne. Samtidig har nettselskapene økt nettleien, men Elvia varsler en reduksjon fra 2025. Forbrukernes strømregning påvirkes av både spotpris, nettleie og hvor mye strøm de bruker samtidig, noe som gjør det vanskelig å forutse kostnadene.
4 måneder siden
Stortinget har bedt regjeringen om å komme med ekstraordinære tiltak for å kompensere for de høye strømprisene i Sørvest-Norge (NO2). Dette skjedde etter et forslag fra Rødt fikk flertall under behandlingen av strømstøtteordningen. Bakgrunnen for forslaget er at Sør-Norge opplever et kraftoverskudd, men likevel må betale svært høye priser, noe som ifølge Rødt ikke gir mening. Strømprisene i Sør-Norge har vært svært høye den siste tiden, og nådde sitt høyeste nivå siden 2009 på torsdag, med en makspris på 13,17 kroner.
3 måneder siden
Strømprisene i Sør-Norge har nådd sitt høyeste nivå siden desember, med en topp på nesten åtte kroner per kilowattime inkludert avgifter og nettleie. Dette gjelder spesielt for hytteeiere og bedrifter som ikke mottar strømstøtte. Husholdninger med strømstøtte betaler rundt 2,10 kroner per kWh. De høye prisene skyldes hovedsakelig lav produksjon av vindkraft i Europa, spesielt i Tyskland. Det er store regionale forskjeller i strømprisene, med de laveste prisene i Midt- og Nord-Norge, hvor prisen er under 15 øre per kWh.
3 måneder siden
Strømprisen i Sør-Norge nådde sitt høyeste nivå siden desember, med en topp på nesten åtte kroner per kilowattime inkludert avgifter og nettleie mandag ettermiddag. Strømstøtten reduserer imidlertid prisen for husholdninger til rundt 2,10 kroner i den dyreste timen. De høye prisene skyldes lav vindkraftproduksjon og prissmitte fra Europa, spesielt Tyskland, som har lagt ned kjernekraft og kullkraftverk. Analytikere påpeker at oppgradering av norske vannkraftverk kan bidra til å dempe prisene i de dyreste timene. Bedrifter og hytteeiere får ikke strømstøtte, og betaler derfor full pris.