Statnett rapporterte om betydelige flaskehalsinntekter i januar, totalt over 1,7 milliarder kroner. Disse inntektene oppstår som følge av prisforskjeller på kraft mellom ulike områder i Norge og mellom Norge og utlandet.
Høy kraftutveksling forsterket effekten. Statnetts andel fra utenlandsforbindelsene var omtrent 1,1 milliarder kroner, mens inntektene mellom norske prisområder utgjorde over 615 millioner kroner.
Alle flaskehalsinntektene blir ført videre til strømkundene gjennom reduksjon i Statnetts tariffer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Statnett oppnådde rekordhøye inntekter fra utenlandskablene i fjor, med England som den klart største bidragsyteren. Totalt hadde Statnett flaskehalsinntekter på 10,4 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler kom fra overføring av strøm til utlandet. Inntektene oppstår ved prisforskjeller mellom ulike områder, og Statnett eier normalt halvparten av kablene til utlandet. Mens eksporten til England var størst, var inntektene fra kablene til Danmark og Tyskland også betydelige. Kabelen til Sverige hadde derimot lavest inntekt grunnet små prisforskjeller, til tross for stor overføringsvolum. En del av inntektene fra kablene går til å redusere nettleien for norske kunder.
1 måned siden
Norge opplevde rekordhøy krafteksport i fjor, med 32 TWh sendt til utlandet. Dette resulterte i økte inntekter for Statnett, som genererte over 11 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Fornybar Norge påpeker at den store prisforskjellen mellom Norge og Europa bidro til de økte inntektene, da Norge kunne eksportere strøm dyrt og importere billig. Den økte eksporten skyldes delvis økt kraftproduksjon som følge av mye regn.
1 måned siden
Norge oppnådde rekordhøy krafteskport til utlandet i fjor, med 32 TWh eksportert og 14 TWh importert. Dette genererte over 11 milliarder kroner i flaskehalsinntekter for Statnett, en økning fra året før. Ifølge Fornybar Norge skyldes de økte inntektene større prisforskjeller mellom Norge og Europa, hvor Norge eksporterte dyr strøm og importerte billig. Den høye eksporten kan også tilskrives økt nedbør og dermed høyere kraftproduksjon.
3 måneder siden
Statnett utbetaler 449 millioner kroner til nettselskaper som kompensasjon for høye kraftpriser. Disse midlene stammer fra Statnetts flaskehalsinntekter, som oppstår på grunn av prisforskjeller mellom ulike prisområder. Utbetalingene skal direkte redusere nettleien for strømkundene ved å erstatte inntekter som nettselskapene ellers ville ha hentet inn. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) understreker at dette sikrer at nettkundene ikke opplever økt nettleie. Midlene videreføres direkte til strømkundene uten økonomisk konsekvens for nettselskapene. Tidligere har slike inntekter redusert Statnetts nettleie, men i 2022 oversteg inntektene Statnetts tillatte inntekt, noe som førte til beslutningen om å utbetale midlene direkte til nettselskapene.
2 måneder siden
Norge opplevde et handelsoverskudd på 94,8 milliarder kroner i januar, det høyeste siden januar 2023. Økte gasspriser bidro sterkt til at eksportinntektene steg med 20 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Naturgasseksporten økte alene med over 56 prosent. Oljeeksporten holdt seg stabil, mens fastlandseksporten satte ny rekord. Samtidig svekket den norske kronen seg, noe som isolert sett økte inntektene for eksportindustrien. Til tross for et sterkt handelsoverskudd i januar, viser tallene for 2024 en svekkelse sammenlignet med tidligere år, men importen av maskiner og transportmidler økte.
1 måned siden
Norge opplevde en betydelig økning i handelsoverskuddet i februar, som nådde 84,7 milliarder kroner, en økning på 59,2 prosent fra februar 2024. Eksporten steg til 169,8 milliarder kroner, drevet av økte gasspriser som følge av kaldere temperaturer og reduserte gasslagre i Europa. Fastlandseksporten økte også. Samtidig har den norske kronen svekket seg, noe som bidrar til økte eksportinntekter, men også dyrere importvarer. Seniorrådgiver Jan Olav Rørhus fremhever at Norge nyter godt av en fordelaktig prisutvikling, der eksportvarer har høyere prisvekst enn importvarer.
4 måneder siden
En nyhetsartikkel rapporterer om store forskjeller i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. På et gitt tidspunkt var prisen i Kristiansand 85 ganger høyere enn i Tromsø. Dette skyldes blant annet lite vind i Europa, som presser prisene opp i sør. En dusj i Kristiansand kunne koste opptil 34 kroner uten strømstøtte i den dyreste timen. Til tross for høye enkeltpriser, er snittprisen i Oslo 49 øre kilowattimen hittil i år. Lav strømpris i nord kommer med dårlig vær. Næringslivet i sør opplever høye strømpriser som krevende.
3 måneder siden
Strømprisene i Nord-Norge har nådd rekordlave nivåer, med en pris på kun 1 øre per kWh natt til tirsdag. Dette skyldes uvanlig mye vann i magasinene, som er 17 TWh over det normale. Døgnprisen endte på under 4 øre, den laveste i januar noensinne. Samtidig opplever Sør-Norge høye priser, med en timepris opp mot 301 øre per kWh. Forvaltningssjef Johnny Horsdal i SKS Handel AS mener prisene i nord er urimelig lave og at det kan tappe nordnorske kraftselskaper for ressurser, da produksjonskostnaden er høyere enn salgsprisen. Han anslår en gjennomsnittspris på 10 øre per kWh ut året for Nord-Norge.
4 måneder siden
Norge har tjent 90 milliarder kroner på høye strømpriser ved å selge strøm til Europa, men dette har ført til høye strømpriser for norske forbrukere og bedrifter, spesielt i Sør-Norge. Strømstøtten hjelper noe, men flere politikere ønsker å skrote utenlandskablene. Dette vil ikke løse problemet. En undersøkelse fra SSB viser at enkelte bransjer rammes hardt av de høye prisene, med en strømsjokkfaktor på opptil 9,8 prosent av omsetningen for noen bedrifter. Det er behov for målrettede tiltak for å hjelpe de hardest rammede bedriftene, i stedet for å kutte kabler eller melde seg ut av ACER.
2 måneder siden
I februar opplevde Sør-Norge den høyeste strømprisen siden november 2023, med en gjennomsnittlig pris på omtrent én krone per kilowattime. Dette skyldtes kalde temperaturer, lite vind og høye gasspriser i Europa. Selv om prisene er lavere enn under energikrisen i 2022/2023, ligger de fortsatt høyere enn tidligere tiår. Husholdninger nyter godt av statlig strømstøtte, og regjeringen planlegger en fastprisordning. Nord-Norge hadde derimot uvanlig lave priser på grunn av fulle vannmagasiner. Analytikere forventer fortsatt svingninger i strømprisene fremover, men tror ikke månedspriser på dette nivået vil være vanlig.