Artikkelen kritiserer forslag fra Høyre, Frp og delvis Ap om å innføre en nedre aldersgrense for uføretrygd. Det hevdes at mange unge uføre ønsker å jobbe, men hindres av helseproblemer eller diskriminering.
Over 100. 000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og uføretrygd er ikke en økonomisk attraktiv løsning.
Prosessen for å få uføretrygd er lang og krevende. Artikkelen argumenterer for at det er et politisk ansvar å sikre et verdig liv for alle, uavhengig av arbeidsevne, og at det må gjøres mer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Erna Solberg erkjenner at verken Høyre eller Ap har lykkes i å redusere antallet uføretrygdede i Norge. Hun lover en ny, omfattende aktivitets- og arbeidsreform som skal bremse veksten i uføretrygd, spesielt blant unge under 30 år. Solberg foreslår at unge i hovedsak ikke skal uføretrygdes med mindre det foreligger helt åpenbare unntak, og ønsker å innføre en arbeidsrettet ytelse som ikke baseres på diagnoser. Hun kritiserer NAV-systemet for å ha for stort fokus på sykdom fremfor arbeidsevne, og mener mange uføre kan jobbe noe med riktig tilrettelegging. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna støtter behovet for tiltak som gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd. Rødts Mímir Kristjánsson kritiserer Solbergs forslag som et angrep på de sykeste. Solberg understreker at reformen vil ta tid, men at målet er å få flere uføre i aktivitet og arbeid.
3 måneder siden
SV kritiserer regjeringen for å somle med å innfri løfter til funksjonshemmede, noe som ifølge partiet fører til at mange står utenfor arbeidslivet. FFO støtter kritikken og påpeker at manglende handling kan koste samfunnet store summer. Kritikken går på at regjeringen trenerer lovendringer og konkrete tiltak, og at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fortsatt ikke er inkorporert i norsk lov. Regjeringen sier at arbeidet tar tid, men lover å jobbe videre med sakene. FFO er utålmodig og forventer konkrete lovforslag fra regjeringen før påske.
1 måned siden
En ufør person kritiserer arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna for å fremme en arbeidslinje som ikke fungerer for uføretrygdede. Vedkommende forteller om å tape penger på jobb fordi barnetillegget fjernes, og mener systemet straffer de som vil bidra. Kritikken er at det trengs handling for å endre dette. Personen oppfordrer Brenna til å lytte til de med erfaring som ufrivillig ufør, og endre systemet slik at det blir økonomisk mulig å jobbe uten å miste trygdeytelser.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Tonje Brennas forslag om å øke aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år, og belyser urettferdigheter for selvstendig næringsdrivende. Selvstendige betaler høyere trygdeavgift enn lønnstakere, og mister retten til sykepenger ved 70 år, mens lønnstakere får redusert avgift og har tilgang til subsidierte pensjonsordninger. Forfatteren, som er selvstendig næringsdrivende, understreker at selvstendige rammes ekstra hardt av bortfall av sykepenger ved 70 år, og etterlyser en mer rettferdig behandling og tilgang til de samme pensjonsordningene som lønnstakere.
1 måned siden
Etter å ha kritisert arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna for å straffe uføre som ønsker å jobbe, ble Jan-Erik Grimstad-Søfteland invitert til et møte med ministeren. Grimstad-Søfteland, som selv er ufør og deltar i et forskningsprosjekt, uttrykte frustrasjon over systemet og ønsket om at det skal lønne seg å jobbe, uten frykt for økonomisk ruin. Brenna bekrefter at hun ønsker å møte Grimstad-Søfteland for å høre hans erfaringer og diskutere mulige forbedringer i NAV-systemet, slik at flere uføre kan inkluderes i arbeidslivet.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger. Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet. Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og deres leder Simen Velle for å fremme en politikk som vil helprivatisere helsevesenet. Det hevdes at dette vil føre til at helsehjelp blir avhengig av den enkeltes økonomi, noe som kan ramme unge menn med fysisk krevende yrker spesielt hardt. Forfatteren argumenterer for at helse er et samfunnsansvar og at FpUs politikk vil skape økt utrygghet i en allerede usikker fremtid. Det understrekes at et solidarisk helsevesen sikrer at alle får den hjelpen de trenger, uavhengig av økonomisk situasjon.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer NHO og Frps forslag om å endre sykelønnsordningen, og hevder at dette vil ramme lavtlønte i praktiske yrker. Forfatteren, som selv har erfaring fra serveringsbransjen, frykter at retten til sykepenger vil bli et privilegium for de med trygge jobber og gode avtaler. Små bedrifter vil trolig ikke ha råd til å tilby full lønn ved sykdom, noe som kan føre til økte klasseskiller i arbeidslivet. Artikkelen argumenterer for at sykelønnsordningen bør forbli en rettighet for alle arbeidstakere, ikke en gode som gis av arbeidsgiver.
1 måned siden
Lars Erik Andersen (57) er uføretrygdet og savner arbeidslivet, men føler seg hindret av systemet som begrenser mulighetene hans. Han opplever skam knyttet til sin situasjon og mener dagens arbeidsliv er for krevende for mange som trenger tilpasninger. Andersen engasjerer seg i frivillig arbeid, men inntektsgrensen for uføre gjør det vanskelig å øke arbeidsmengden. En forsker kritiserer trygdesystemet for å være passiviserende og etterlyser reformer, mens arbeidsministeren understreker arbeidsgivernes ansvar for å inkludere uføre og fremhever nye tiltak for å lette overgangen til arbeidslivet. Artikkelen belyser den økende andelen uføre i Norge, og potensialet for at mange kan bidra i arbeidslivet med riktig tilrettelegging.