Artikkelen omhandler 20-årsmarkeringen for tsunamien i 2004, som rammet Sørøst-Asia og krevde mange liv, inkludert 84 nordmenn. Den understreker at en lignende hendelse vil skje igjen, men tidspunktet er ukjent.
Forskere påpeker at varslingssystemer er forbedret, men lokal beredskap er essensielt. Klimaendringer kan forverre konsekvensene, spesielt i lavtliggende områder.
I Norge er fjellskred en større trussel, og overvåkning av utsatte fjellsider er iverksatt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
20 år etter tsunamikatastrofen i Asia, som krevde over 225 000 liv, inkludert 84 nordmenn, sliter mange fortsatt med traumer. Det blir ingen offisielle minnemarkeringer i år, men Sjømannskirken holder en gudstjeneste. Psykologer understreker at det ikke er for sent å søke hjelp for de som fortsatt sliter. Forskning viser at barn generelt hentet seg raskere enn voksne etter katastrofen. Etter tsunamien i 2004 er varslingssystemene forbedret, noe som kan redde liv i fremtidige katastrofer. En overlevende fra Banda Aceh forteller om de forferdelige forholdene og hvordan han hjalp til.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende faren for sørpeskred som følge av klimaendringer og våtere vintre. Et sørpeskred defineres som en blanding av snø og vann som kan utløses i slakt terreng og har stort skadepotensial. I 2021 omkom en Mesta-ansatt i et sørpeskred, og eksperter forventer at slike hendelser vil bli hyppigere. Forskning på sørpeskred er begrenset, og det er behov for bedre overvåkning og kartlegging av faresoner. Selv om sørpeskred fortsatt er sjeldne sammenlignet med andre skredtyper, er det viktig å være føre var.
4 måneder siden
Tsunamien i 2004, forårsaket av et jordskjelv utenfor Sumatra, var en av de kraftigste i historien og krevde over 225 000 menneskeliv. Ekspert Finn Løvholt forklarer at manglende kunnskap og fravær av varslingssystemer var avgjørende for de store tapene. I etterkant har forskningsmiljøet utviklet varslingssystemer i alle verdenshav og etablert programmer som Tsunami Ready for å informere befolkningen om evakuering. Selv om det er umulig å forutse når en ny tsunami vil inntreffe, er samfunnet nå langt bedre forberedt. Tsunamier kan oppstå i Stillehavet, Det indiske hav og også ved skred.
1 måned siden
Minst 20 personer er bekreftet omkommet etter jordskjelvet i Myanmar, og Røde Kors frykter at dødstallene vil stige betraktelig. Bygningsmassen i Myanmar er dårligere enn i nabolandet Thailand, noe som øker risikoen. Sykehusene i Mandalay ber om assistanse for å håndtere strømmen av skadde. Redningsarbeidet er i en kritisk fase, og de neste dagene vil være avgjørende for å redde liv. Det er også fare for etterskjelv og jordskred. Røde Kors har 300-400 redningsarbeidere i området, men informasjonsflyten er vanskelig på grunn av restriktive myndigheter.
1 måned siden
NVE har kartlagt kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, hvor ti personer omkom. Kartleggingen identifiserer flere områder der sikringstiltak anbefales for å redusere risikoen for fremtidige skred. Selv om mange bor i disse sonene, understreker NVE at det er trygt så lenge leiren får ligge i fred. Skred utløses oftest av anleggsvirksomhet eller erosjon. NVE mener økt kunnskap om skredfare gir et bedre utgangspunkt for å unngå skader.
1 måned siden
Artikkelen omhandler faren for solstormer og Norges beredskap. Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium overvåker solaktivitet, men gjør dette på dugnadsbasis. En kraftig solstorm kan forårsake omfattende skader på kritisk infrastruktur som strømnett og GPS. Sannsynligheten for en stor solstorm er høy, og Johnsen etterlyser en nasjonal romværvarslingstjeneste for å sikre bedre beredskap. Forskning på ionosfæren gjennom prosjektet Eiscat_3D kan bidra til bedre forståelse og varsling av solstormeffekter. Et satsingsforslag er oversendt regjeringen, men Johnsen er bekymret for manglende systematisk overvåkning.
9 dager siden
En skredforsker og ordføreren i Lyngen uttrykker bekymring for økende skredfare på grunn av klimaendringer og økt turisme i området. Forskeren påpeker at de fleste dødelige skred utløses av de som omkommer, og at erfarne fjellfolk ofte er ofre. Ordføreren frykter en ny skredulykke og beskriver situasjonen som vanskelig å håndtere, spesielt med tanke på presset på de frivillige redningsmannskapene. Manglende lokalkunnskap blant turister øker risikoen, selv om de ikke nødvendigvis er overrepresentert i skredstatistikken.
3 måneder siden
En ny studie fra Heimholtz-senteret viser at klimaendringer og havstigning kan føre til flere jordskjelv. Økt vannmasse presser på havbunnen og kan utløse skjelv. Selv små endringer i havnivået kan være nok. Forskerne påpeker at havnivået har steget lite hittil, men forventes å stige mer i fremtiden. Jordskjelvet utenfor Mørekysten søndag, med en styrke på 4,0, skyldes trolig landheving etter istiden, ikke klimaendringer. Norge opplever flest jordskjelv i Nord-Europa, men er ikke spesielt utsatt sammenlignet med resten av verden. Landhevingen i Norge varierer, og er størst i øst.
3 måneder siden
En rapport fra Meteorologisk institutt viser at 2024 var preget av ekstremvær, med varmerekord i Nord-Norge og mye nedbør i resten av landet. Statsmeteorolog John Smits understreker at skadepotensialet øker med mer ekstremvær og utbygging. Biolog Dag O. Hessen frykter at mye snø får folk til å undervurdere klimaendringene, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ser snøkaoset som en påminner om behovet for klimatiltak. Det er registrert en global temperaturrekord i 2024, og alle verdens hav hadde hetebølger.
16 dager siden
Artikkelen beskriver økende farer i Jotunheimen som følge av klimaendringer. Mindre snø og smelting av breer fører til flere og større bresprekker, noe som gjør toppturer mer risikable. Samtidig øker trafikken til området, og forskere forventer flere skred og ras på grunn av smelting av permafrost. En fjellkursleder ser tydelige endringer i fjellet, med større utfordringer på breene. Artikkelen understreker viktigheten av kunnskap, riktig utstyr og at hver enkelt må ta ansvar for egen sikkerhet i fjellet.