Artikkelen tar for seg en kritikk av overdreven julebelysning, spesielt blinkende og fargerike lys som minner om nattklubber. Forfatteren observerer en konkurranse mellom balkonger om å ha mest mulig lys, og mener dette har fjernet den tradisjonelle julestemningen.
Det argumenteres for at julebelysning bør være varm og hvit for å skape ro og tradisjon, og at man bør tenke på omgivelsene når man pynter.
Artikkelen oppfordrer til måtehold og hensyn, og minner om at julen handler om glede og fellesskap, ikke konkurranse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan nordmenn pynter til jul gjennom tre ulike personligheter. Hege Jenvnaker-Øvstetun, også kalt «Nissemor», pynter tidlig med rødt, rustikt og mye lys. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen holder seg til tradisjoner og pynter sent med oransje elementer. Interiørekspert Tone Kroken følger ingen regler og oppfordrer til personlig pynting. Artikkelen fremhever også en trend der grønne kranser erstatter hvite papirstjerner. De tre er uenige om når julepynten skal opp og ned, men er enige om at julepynt gjør dem lykkelige.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor vi følger juletradisjoner, og argumenterer for at det handler om å knytte oss til fortiden og hverandre. Selv om mange tradisjoner er relativt nye, gir de en følelse av kontinuitet og tilhørighet. Juletradisjoner kan også fungere som en forsoning i familier med ulike verdier. Masseproduksjon på 1800-tallet bidro til å spre julepynt og kort, og dermed etablere nye tradisjoner. Til tross for at verden er i stadig endring, søker vi til tradisjoner for å føle oss trygge og forbundet.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer valget mellom ekte og uekte juletrær, og fremhever ulike hensyn som allergi, miljø og tradisjon. Norsk Juletre argumenterer for ekte trær, som de mener er bedre for miljøet og norsk næringsliv, og en viktig del av juletradisjonen. De kritiserer plasttrær for å være miljøskadelige og uten helsefordeler. Norges astma- og allergiforbund (NAAF) påpeker at noen reagerer allergisk på ekte trær, men at det finnes tiltak for å redusere reaksjoner. Artikkelen avkrefter også at småkryp i juletrær utgjør en helserisiko. Kunstige trær presenteres som et godt alternativ for allergikere.
4 måneder siden
Artikkelen oppfordrer til en avslappet jul uten stress og perfeksjonspress, inspirert av 'Jul i Svingen'. Forfatteren deler en historie om en kaotisk julemorgen der barna endte på feil tog, og understreker at tradisjoner bør gi glede, ikke stress. Hun oppfordrer til å skape øyeblikkslykke og minner om julens budskap om fred. Hun ber for alle barn og skåler for de som trenger en stressfri jul. Artikkelen avslutter med en oppfordring om å anerkjenne de som jobber hardt og skaper jul på sin egen måte.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forbruk av møbler og interiør, og omtaler det som «interiørbulimi». Den hevder at unødvendig oppussing og utskifting av brukbare møbler bidrar til en miljøkrise. Artikkelen argumenterer for at gjenbruk og reparasjon er et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ. Den understreker at gjenbruk kan skape personlige hjem, og at kunnskap for møbelrestaurering er lett tilgjengelig. Artikkelen oppfordrer leserne til å ta utfordringen med å velge en mer bærekraftig livsstil innen bolig og interiør.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer det store presset om å forandre seg ved nyttår, og argumenterer for at nyttårsforsetter ofte fører til stress og følelsen av å ikke strekke til. Forfatteren mener at sosiale medier forsterker dette presset. I stedet for å strebe etter store endringer, oppfordres leserne til å senke forventningene, prioritere selvomsorg og fokusere på personlig vekst. Det understrekes at det er greit å ikke ha en perfekt plan, og at det er viktig å gi seg selv rom til å feile og vokse.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Idrettsgallaen for å være mer opptatt av glitter og sponsorer enn av idrettslige prestasjoner. Det hevdes at arrangementet, som er et samarbeid mellom NIF, Norsk Tipping og NRK, ikke fyller et reelt behov for idretten, da utøvere allerede får anerkjennelse gjennom konkurranser. Kritikken går også på at det er vanskelig å sammenligne prestasjoner på tvers av idretter, og at diskusjoner ofte oppstår rundt hvem som ikke får pris. Det trekkes frem eksempler på personer som Bjørge Stensbøl og Johan Kaggestad som burde vært hedret, men som har blitt oversett. Artikkelen konkluderer med et forslag om å legge ned Idrettsgallaen.
3 måneder siden
En skribent kritiserer et lysshow som kostet to millioner kroner, og mener det var en dårlig investering. Skribenten argumenterer for at showet ikke lever opp til forventningene, og sammenligner det med et billig lysdisplay. Det antydes at et tradisjonelt fyrverkeri fra Rådhuset ville vært et bedre alternativ, og at frykten for risiko ved fyrverkeri er overdrevet. Skribenten mener at politiske beslutninger har mistet kontakten med hva folk ønsker, og at lysshowet er et eksempel på dårlig prioritering av offentlige midler.