EU vurderer å forenkle bærekraftsrapporteringen for å bedre konkurransekraften, men det er viktig at forenklingen ikke går på bekostning av datatilgang, aktsomhetskrav og strategisk arbeid med klima- og samfunnsansvar.
Storebrand mener tilgang til data er avgjørende for risikovurderinger, og at kravene til aktsomhet for menneskerettigheter i verdikjeden må opprettholdes.
Regelverkene har bidratt til å løfte klima- og samfunnsspørsmål opp på ledelsesnivå, og det er viktig at dette arbeidet ikke stopper opp.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU har lempet på kravene til bærekraftsrapportering for selskaper gjennom en såkalt Omnibus-pakke, med mål om å forenkle prosessen og styrke europeisk industri sin konkurranseevne. Færre selskaper vil nå være underlagt rapporteringsplikt, en reduksjon på 80 prosent ifølge EU-kommisjonen. Dette kan skape forvirring for de som allerede har startet rapporteringen. Samtidig uttrykkes det bekymring for at selskaper vil unngå å snakke om sine grønne ambisjoner ('greenhushing'), og at fokuset vil skifte mot økonomisk vekst. Likevel kan enklere regler bidra til den nødvendige omstillingen.
2 måneder siden
Børsdirektør Øivind Amundsen advarer om at stadig nye og omfattende EU-reguleringer gjør det dyrere og mer komplisert for selskaper å være børsnotert i Europa, noe som kan svekke europeiske børsers konkurranseevne. Flere selskaper har allerede valgt å droppe Oslo-noteringen til fordel for New York-børsen på grunn av kostnader knyttet til EU-reguleringer. Amundsen frykter at denne trenden vil fortsette, og at selskaper heller vil se mot USA for børsnotering. Folketrygdfondet deler bekymringen og påpeker at EU selv har stilt spørsmål ved om reguleringene har gått for langt. Det siste kravet om bærekraftsrapportering (CSRD) kan føre til betydelig økt rapporteringsbyrde for selskapene.
3 måneder siden
En ny EU-pakke, kalt «Ren industriavtale», er under utvikling og forventes å bli lagt frem i februar. Denne pakken, som er inspirert av USAs klimasatsing, har som mål å styrke europeisk industri og sikre lave energipriser. Den vil omfatte flere sektorer og kan skape utfordringer for Norge, da noen tiltak er EØS-relevante mens andre ikke er det. Eksperter mener at norsk næringsliv kan dra nytte av avtalen, men at det er en fare for at norske selskaper kan gå glipp av støtteordninger dersom reglene ikke innføres raskt. Pakken er delt inn i seks temaer, inkludert energisikkerhet, finansiering, resirkulering, arbeidskraft, konkurransekraft og global handling.
1 måned siden
Gründer Stian Sørlie retter kritikk mot EUs nye klimakvotesystem, ETS2, som pålegger brenselsoperatører å kjøpe klimakvoter. Han uttrykker bekymring for økte kostnader og kompliserte skjemaer, og vurderer å avslutte salget av drivstoff. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen argumenterer for at systemet er nødvendig for å nå klimamål og mener det er tilpasset norske forhold. Frp er bekymret for konsekvensene for små bedrifter, mens Miljødirektoratet understreker at de arbeider med å forenkle rapporteringen og at systemet er harmonisert med EU-regler.
15 dager siden
Storebrand endrer navn på fire fond, inkludert «Fossilfri» som blir «Horisont», på grunn av nye EU-regler mot grønnvasking. EU krever at bærekraftsbetegnelser i fondsnavn må samsvare med fondets investeringsstrategi. Storebrand har tillatt investeringer i selskaper med inntil fem prosent av omsetningen fra fossil brensel, mens EU har strengere kriterier, særlig for kull. Lederen for Skift Norge, Bjørn Kjærand Haugland, roser Storebrand for å tilpasse seg de nye reglene og understreker viktigheten av å dokumentere bærekraftspåstander.
1 måned siden
Europeiske bedrifter søker i økende grad finansiering i USA på grunn av lavere etableringshindre og bedre kapitaltilgang. EU ønsker å snu denne trenden ved å styrke det europeiske kapitalmarkedet gjennom forenkling, innovasjon og økt tilgang til finansiering. For å øke likviditeten må både tilbuds- og etterspørselssiden styrkes, noe som krever tettere samarbeid om skatt og harmonisering. Norge må vurdere å delta i disse tiltakene for å unngå å bli stående utenfor de nye markedsmulighetene som skapes.
3 måneder siden
Hydro understreker viktigheten av forholdet til EU for norsk industri, og mener EØS-avtalen er avgjørende. Selskapet er bekymret for den tilspissede debatten rundt tre EU-direktiver i energimarkedspakken, og mener disse er uproblematiske. Hydro har analysert direktivene og konkludert med at de ikke vil påvirke kraftprisen negativt eller krafteksporten. De mener Norge ikke bør skape usikkerhet rundt forholdet til EU, spesielt i en usikker geopolitisk situasjon. Hydro oppfordrer til å innføre direktivene, og mener det er en mindre viktig sak å bruke politisk kapital på.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert planer for å redusere energiprisene og styrke industriens konkurranseevne gjennom initiativene «Clean Industrial Deal» og «Affordable Energy Action Plan». Tiltakene omfatter statsstøtte til grønne løsninger, enklere tilgang til billige strømkontrakter og forenkling av rapporteringskrav for bedrifter. Målet er å spare europeiske kunder for 130 milliarder euro årlig innen 2030. Yara-sjef Svein Tore Holsether understreker behovet for konkrete tiltak for å utvikle markedet for lavkarbonprodukter og etablere en eksportmekanisme for CBAM. EU ønsker også å øke investeringene i fornybar energi med mål om 100 gigawatt årlig innen 2030, samt å forenkle saksbehandlingen for utbygging av fornybar energi.
3 måneder siden
EU-kommisjonen presenterer en ny plan for å styrke Europas konkurranseevne de neste fem årene. Planen fokuserer på å forenkle regelverk, øke innovasjonen og redusere avhengigheten av land som Kina. Det legges opp til økt finansiering av selskaper innen kunstig intelligens, ren teknologi og energilagring, samt redusert rapporteringsbyrde for europeiske selskaper. EU vil også gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å vokse i Europa, noe som kan være gode nyheter for norske selskaper gjennom EØS-avtalen. Samtidig vil EU oppfordre til å «kjøpe europeisk» og ekskludere utenlandske leverandører. Tiltakene kommer i kjølvannet av en rapport som konkluderte med at Europa er for statisk og sliter med å kommersialisere innovasjon.
1 måned siden
Senterpartiet har signalisert at EU-kampen vil være deres hovedprioritet i den kommende valgkampen, med et løfte om å stå som en garanti mot norsk EU-medlemskap. En fersk meningsmåling indikerer en svekkelse av nei-siden i Troms siden 1994, selv om motstanden mot EU fortsatt er til stede. Samtidig er en betydelig andel av velgerne usikre på sitt standpunkt. Venstre ønsker å fremme en mer informert debatt rundt EU-spørsmålet, men vil ikke gjøre det til et ufravikelig krav i eventuelle regjeringsforhandlinger. Høyre argumenterer for at norsk medlemskap vil gi landet større innflytelse i Europa. En statsviter antyder imidlertid at økonomiske forhold og spørsmål knyttet til trygghet vil veie tyngre for velgerne enn selve EU-spørsmålet.