Johan B. Mjønes' roman «Spuria» følger 87 år gamle Kristin Krogstad som etter sin manns død leter etter sønnen hun måtte gi fra seg som 15-åring på 1950-tallet.
Romanen veksler mellom Kristins nåtid og minner fra fortiden, og skildrer de vanskelige forholdene for ugifte mødre og deres barn. Gjennom en veksling mellom nåtid og fortid, og med en stream-of-consciousness teknikk, får leseren innblikk i Kristins tanker og følelser.
Boken tar opp temaer som hemmelighold, adopsjon og jakten på identitet, og viser hvordan fortiden påvirker nåtiden. Romanen er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Rune Christiansens nye roman «Tragedie under drivende skyer» kombinerer vemod og ensomhet med en lekende bruk av kjente krimklisjeer. Handlingen følger Kerstin, en ung kvinne som reiser til et gammelt pensjonat på en forblåst kyst i Frankrike for å skrive, samtidig som hun bearbeider tapet av sin far. Romanen skildrer en mystisk hendelse med en ung gutts død og en forsvunnet notatbok, og skaper en atmosfære preget av eksistensiell undring og sanselig språk. Christiansen flettes sammen fortid og nåtid, og lar spørsmålene stå ubesvart, noe som understreker menneskets søken etter mening i det flyktige. Boken er preget av et poetisk og drømmeaktig språk, og regnes som litteratur av høy kvalitet.
2 måneder siden
I 1953 jobbet Aud Oftestad som sykepleierstudent på Rikshospitalet og ble vitne til hvordan ugifte mødre, kalt 'spuria', ble behandlet. Hun forteller om stigmatiseringen og hemmeligholdet rundt disse kvinnene og barna deres. En natt risikerte Oftestad sin karriere for å hjelpe en ung mor å se barnet sitt, som var adoptert bort. Forfatter Johan Mjønes, som har skrevet romanen 'Spuria', bekrefter at praksisen med å merke barn som 'uekte' fortsatte i Norge mye lenger enn antatt. Etter å ha båret på denne historien i over 70 år, føler Oftestad nå en stor lettelse over å endelig kunne fortelle den.
3 måneder siden
Tina Harnesks roman «Folk som sår i snø» utforsker samisk kultur og historie, med et bakteppe av tvangsflytting av samer i Nord-Sverige. Boken hyller den muntlige fortellertradisjonen gjennom historien om det eldre ekteparet Máriddja og Biera, som har opplevd tvangsflytting og tap. En sentral myte om en háldijente speiler handlingen i nåtidsplanet, der de eldre sliter med å tilpasse seg moderne teknologi. Samtidig introduseres et ungt legepar som flytter til bygda, og deres veier krysses med de eldre. Romanen veksler mellom humor og alvor, og gir et innblikk i samisk kultur og utfordringer.
16 dager siden
Helle Haugsgjerds roman «Ubrukelig» utforsker en families krise, der moren Signe kjemper med mammarollen og føler seg distansert fra sin sønn Linus. Teknologien, i form av en app som styrer sexlivet, forsterker følelsen av avstand. Anmelderen beskriver romanen som tidvis sterk, men påpeker at språket er ujevnt og inneholder slitte formuleringer. Likevel fremheves Haugsgjerds evne til å bruke visuelle virkemidler og manipulere leserens forventninger, noe som bidrar til en engasjerende, om enn ujevn, leseopplevelse om de man elsker høyest.
1 måned siden
Artikkelen omhandler Mirja Unges roman «Hundenetter», som har fått mye oppmerksomhet i Sverige. Boken handler om Nadja som vender tilbake til hjemtraktene etter mange år i Stockholm, og der avdekker nye og skremmende ting. Unges skrivestil beskrives som intens og preget av en «stream of consciousness»-teknikk, med minimal bruk av tegnsetting. Dette krever at leseren er ekstra konsentrert. Fortellingen berører mørke temaer, men er samtidig underholdende og personlig, og får leseren til å reflektere over egen oppvekst.
24 dager siden
Martin Tilrems debutroman «Et jentebarn» er en historisk roman som utspiller seg under den korte, men blodige krigen mellom Norge og Sverige i 1814. Gjennom den unge soldaten Aslak Broch, som verver seg fra et fattig småbruk, skildres krigens brutalitet og de vanskelige valgene folk måtte ta. Parallelt følger vi Aslaks oppvekst gjennom tilbakeblikk, der familiens kamp for overlevelse og et underliggende mysterium knyttet til hans tvillingsøsters død avdekkes. Romanen veksler elegant mellom krigsskildringer og det intime dramaet på Rakne gård, der skyld og fortielse preger hverdagen. Tilrem gir et troverdig bilde av både soldatlivet og de harde levekårene på landsbygda.
2 måneder siden
24 år gamle Martin Tilrems historiske roman «Et jentebarn» har fått terningkast 6 og hylles som en imponerende debut. Romanen foregår i Norge vinteren 1814 og følger den unge mannen Aslak som verver seg til krigen mot Sverige, samt hans foreldres liv hjemme på gården. Tilrem skildrer krigens påvirkning på individet og de pårørende, og fletter historiske detaljer sømløst inn i fortellingen. Anmelderen fremhever spesielt portrettet av moren Ingrid og Tilrems evne til å skrive innsiktsfullt og berørende om menneskelige relasjoner og følelser. Språket er med på å skape en autentisk atmosfære, og romanen oppleves som aktuell til tross for sin historiske setting.
2 måneder siden
I «Den andre datteren» skriver Annie Ernaux et brev til sin avdøde søster, Ginette, som døde seks år gammel. Ernaux reflekterer over hvordan foreldrenes sorg og taushet rundt søsterens død har påvirket hennes eget liv og identitet. Gjennom minner og beskrivelser av et gammelt familiealbum, utforsker hun temaer som tap, sorg, misunnelse og fortrenging. Ernaux' skrivestil blottlegger hennes egne reaksjoner og vanskelighetene med å formulere følelser, samtidig som den gir et tidsbilde av 1950-tallets taushetskultur. Boken inviterer leseren til å reflektere over egne familiehistorier og minnearbeid, og viser hvordan personlige erfaringer kan ha en allmenn gyldighet.
1 måned siden
Eva Fretheims «Papirdukkene» anmeldes som en spennende og engasjerende krimroman som får terningkast 5. Boken omhandler drapet på kunstneren Alva Olsen i en tilsynelatende fredelig bygd på Østlandet. Politietterforsker Vigdis Malmstrøm og hennes team etterforsker saken, og de oppdager raskt at svaret ligger begravet i fortiden. Leseren tas med tilbake til 1980-tallet og får innblikk i hendelser som har formet Alvas liv. Fortellerperspektivet skifter mellom ulike karakterer, noe som bidrar til å villede og forvirre leseren. Anmelderen fremhever forfatterens evne til å skape komplekse karakterer og relasjoner, og beskriver boken som vanskelig å legge fra seg.
2 dager siden
En ny seriemordergrøsser fra Søren Sveistrup er lansert. Boken følger forfatterens suksessoppskrift med groteske elementer.