I 1953 jobbet Aud Oftestad som sykepleierstudent på Rikshospitalet og ble vitne til hvordan ugifte mødre, kalt 'spuria', ble behandlet. Hun forteller om stigmatiseringen og hemmeligholdet rundt disse kvinnene og barna deres.
En natt risikerte Oftestad sin karriere for å hjelpe en ung mor å se barnet sitt, som var adoptert bort. Forfatter Johan Mjønes, som har skrevet romanen 'Spuria', bekrefter at praksisen med å merke barn som 'uekte' fortsatte i Norge mye lenger enn antatt.
Etter å ha båret på denne historien i over 70 år, føler Oftestad nå en stor lettelse over å endelig kunne fortelle den.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Johan B. Mjønes' roman «Spuria» følger 87 år gamle Kristin Krogstad som etter sin manns død leter etter sønnen hun måtte gi fra seg som 15-åring på 1950-tallet. Romanen veksler mellom Kristins nåtid og minner fra fortiden, og skildrer de vanskelige forholdene for ugifte mødre og deres barn. Gjennom en veksling mellom nåtid og fortid, og med en stream-of-consciousness teknikk, får leseren innblikk i Kristins tanker og følelser. Boken tar opp temaer som hemmelighold, adopsjon og jakten på identitet, og viser hvordan fortiden påvirker nåtiden. Romanen er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.
2 måneder siden
Johanne Rogndal (34) deler sine erfaringer fra et halvannet år langt opphold på en psykiatrisk ungdomsavdeling fra hun var 15 år. Hun beskriver en hverdag preget av tvang, isolasjon og medisinering etter selvskading. Rogndal forteller om en spesifikk episode der politiet ble tilkalt og hun ble isolert og strippet, noe hun opplevde som svært nedverdigende. Institusjonen har beklaget behandlingen og erkjent at den var skadelig og under dagens standard. Rogndal, som i dag er psykolog, ønsker å belyse viktigheten av kompetanse og omsorg i psykisk helsevern for ungdom, og viktigheten av å skjerme barn for uproporsjonal maktbruk.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
2 måneder siden
Nora Eide (37) deler sine erfaringer med fødselsdepresjon etter å ha blitt mor for første gang. Hun opplevde overveldende frykt, manglende morsinstinkt og isolasjon under pandemien. Eide skjulte sin depresjon og unngikk kontakt med andre mødre, før hun til slutt søkte hjelp åtte måneder etter fødselen. Hun understreker at fødselsdepresjon er et tabubelagt tema, og har skrevet boken «God mor» for å åpne opp om vanskelighetene mange mødre opplever. Eide opplevde en mildere depresjon etter sin andre fødsel, og tok grep for å bedre sin mentale helse.
1 dag siden
Julie (29) valgte å bli alenemor via assistert befruktning etter å ha gitt opp dating. Hun er en del av en økende trend blant norske kvinner etter lovendringen i 2020.
1 måned siden
En sykepleier deler sin personlige historie om å miste et barn ved fødsel på Rikshospitalet. Hun forteller om den vanskelige tiden etter å ha fått vite at barnet var alvorlig sykt, og beskriver hvordan sykehuspersonalet støttet henne og samboeren gjennom sorgen. Hun fremhever spesielt jordmødre, sykepleiere, leger og sosionomer som bidro til å skape trygghet og verdighet i en svært sårbar situasjon. Hun forteller om hvordan de ansatte ivaretok både hennes fysiske og emosjonelle behov, og hvordan de hjalp dem til å ta farvel med sønnen. Hun konkluderer med en sterk takknemlighet og en bekreftelse på at hun ville valgt sykehus igjen ved en fremtidig fødsel.
4 måneder siden
Ingvild Elvestad (33) opplevde økonomiske problemer etter å ha mottatt et kredittkort som 18-åring. Hun utviklet en stor forbruksgjeld på 1,5 millioner kroner og er nå under offentlig gjeldsordning. Elvestad forteller om skammen hun følte, men har nå valgt å være åpen om sin situasjon for å hjelpe andre. Hun har også skrevet boken «Den siste skam» for å øke bevisstheten rundt personlig økonomi. Finans Noreg og Sparebank 1 påpeker at bankene har strengere utlånsregler og oppfordrer folk til å søke hjelp ved gjeldsproblemer.
2 måneder siden
Stine (30) ble som 19-åring feildiagnostisert med lett psykisk utviklingshemming, en diagnose hun og familien mente var feil. Stine hadde i barndommen nedsatt hørsel, noe som kan ha påvirket hennes skolegang og bidratt til feildiagnostiseringen. Etter syv år fikk hun en ny utredning ved Universitetssykehuset i Tromsø som konkluderte med at hun ikke hadde noen av de tidligere diagnosene. Stine forteller at feildiagnosen har hindret henne i å ta utdanning og søke jobb. Hun ønsker nå å dele sin historie for å hjelpe andre i lignende situasjoner. Hørselshemmedes Landsforbund understreker viktigheten av tidlig oppfølging for barn med hørselstap, da feil diagnose kan få store konsekvenser.
2 måneder siden
Silje Arntzen forteller om en dramatisk fødsel på Sykehuset Kalnes, preget av feil, manglende lytting og alvorlige komplikasjoner. Hun opplevde å bli glemt, måtte selv minne helsepersonell om nødvendige undersøkelser, og følte seg ikke trodd når hun meldte om sterke smerter. Under fødselen ble en stor rift oversett, og en fistel ble oversett på MR-bilder. Arntzen måtte gjennom flere operasjoner og sliter fortsatt med fysiske og psykiske ettervirkninger. Sykehuset beklager hendelsene og sier de har tatt saken alvorlig. Arntzen har søkt om pasientskadeerstatning og håper hennes historie kan bidra til forbedring i helsevesenet.
3 måneder siden
I boken «Instukid» forteller Johanne Rogndal om sine traumatiske opplevelser på en psykiatrisk ungdomsavdeling. Som 14-åring ble hun innlagt med et håp om hjelp, men opplevde i stedet tvang, isolasjon, beltelegging og medisinering. Hun beskriver et system der desperasjon møtes med aggresjon, og der hennes forsøk på å varsle om overgrep blir avvist. Boken skildrer også enkelte lyspunkter, som en ekstravakt som reagerte med gråt, og en barnepsykiater som til slutt hjalp henne ut. Rogndal understreker viktigheten av medmenneskelighet og forståelse i møte med sårbare unge.