Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har besluttet å øke inntektskravet for familiegjenforening fra 335. 000 til 400. 000 kroner fra 1.
februar. Dette gjøres for å begrense antallet som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, og for å lette presset på kommunene som følge av flyktningkrisen. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymret for at innstrammingen kan ramme integreringen negativt.
De største gruppene som kom på familieinnvandring i 2022 og 2023 var fra India, Pakistan og Syria. De nye reglene gjelder også for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. Departementet jobber også med et forslag om å begrense gjenforening for enslige foreldre over 60 år, men har ikke konkludert i saken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) strammer inn reglene for familiegjenforening ved å øke inntektskravet fra 335.000 til 400.000 kroner fra 1. februar. Dette tiltaket er ment å redusere antall familieinnvandrere og lette presset på kommunene, som opplever stor tilstrømning av flyktninger. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykker bekymring for at dette kan ha negative konsekvenser for integreringen. De nye reglene vil også gjelde for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. I tillegg vurderer departementet å endre reglene for gjenforening av eldre, enslige foreldre, etter kritikk i høringsrunden.
4 måneder siden
Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til norskferdigheter for å få permanent oppholdstillatelse. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) understreker at dette er et ledd i å sikre god integrering og kontrollert innvandring. Det foreslås at kravet til muntlig norsk heves fra nivå A1 til A2. De nye kravene vil også gjelde for personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS. Forslaget sendes på høring fredag.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
18 dager siden
Frp ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og viser til at antallet familiegjenforeninger i Norge de siste årene har oversteget folketallet i Drammen. Partiet mener den totale innvandringen er for høy, noe som fører til integreringsproblemer og økte kostnader. SV mener på sin side at regelverket allerede er strengt nok, og at ytterligere innstramming vil hemme integreringen. De understreker at god integrering er nøkkelen til å forebygge kriminalitet og fremme et velfungerende samfunn.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl har hatt samtaler med Etiopias utenriksminister for å styrke samarbeidet om retur av migranter uten lovlig opphold i Norge. Mehl understreker at alle som oppholder seg ulovlig i Norge må returnere til hjemlandet, og at alle land har plikt til å ta tilbake egne borgere. Norge har innført strengere visumkrav for etiopiske borgere på grunn av dårlig retursamarbeid, men Mehl takker Etiopia for nylig å ha tatt tilbake egne borgere. Hun sier at dersom retursamarbeidet fortsetter å forbedre seg, kan visumrestriksjonene oppheves i 2025.
3 måneder siden
Høyre ønsker å stramme inn innvandringspolitikken og mener at de siste 20 årenes innvandring ikke kan fortsette. Partiet foreslår strengere vilkår for familiegjenforening, utredning av asylsentre i tredjeland, og vil unngå å bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller høy innvandrerandel. Høyre-leder Erna Solberg uttrykker bekymring for at Norge kan bli et annerledesland med høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn nabolandene, og frykter økt flyktningpress i fremtiden. Hun mener også at integreringen har sviktet og at dette kan svekke tilliten i samfunnet.
4 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl oppfordrer syrere som ikke lenger har behov for beskyttelse i Norge til å reise hjem og bidra til gjenoppbygging av Syria. Regjeringen tilbyr flybilletter og 15 000 kroner i reetableringsstøtte per person for å lette hjemreisen. Mehl understreker at asylretten handler om beskyttelse fra krig og forfølgelse, og at det er viktig å ha en streng praksis for opphold og retur. Fremskrittspartiets Erlend Wiborg støtter initiativet og mener det bør føre til en mer midlertidig flyktningpolitikk. Situasjonen i Syria er fortsatt uavklart, men regjeringen følger utviklingen nøye.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
2 måneder siden
Emilie Enger Mehl får gjennomslag for visitasjonssoner, et tiltak mot gjengkriminalitet, til tross for motstand fra den nye justisministeren og regjeringen. Senterpartiet allierer seg med Høyre, Frp og KrF for å vedta tiltaket i Stortinget. Visitasjonssoner gir politiet rett til å ransake personer i begrensede områder uten konkret mistanke, for å forebygge voldsspiraler. Mehl og Borch frykter utviklingen i Sverige og Danmark, og mener tiltaket er nødvendig. Arbeiderpartiet uttrykker også bekymring for organisert kriminalitet, men er skeptiske til visitasjonssoner. Politiet i Malmø har ikke tatt i bruk slike soner.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.