Artikkelen argumenterer mot innføring av makspris på strøm, slik Rødt foreslår. En makspris vil fjerne insentiver for strømsparing og kan føre til strømbrudd.
Det hevdes at Rødts forslag er basert på feilberegninger av historiske strømpriser. Artikkelen påpeker at strømprisene er på vei ned etter de høye nivåene i 2022, og at dagens markedsbaserte system er viktig for å sikre forsyningssikkerhet.
Begrensning av krafteksport kan føre til redusert kraftutveksling og behov for mer kraftproduksjon. Det konkluderes med at en politisk fastsettelse av strømprisen ikke er riktig vei å gå.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
4 måneder siden
Strømprisene i Sørvest-Norge har nådd rekordnivåer, med en topp på 13,39 kroner per kilowattime før strømstøtte. Arbeiderpartiet foreslår å skrote kraftkablene til Danmark når de utdateres i 2026, et forslag som møter sterk kritikk fra Fornybar Norge. De mener beslutningen er uansvarlig og tatt uten tilstrekkelig utredning, og hevder at kablene kan sikre energisikkerhet og lavere priser i fremtiden. Ap/LO forsvarer forslaget med at systemet er ute av kontroll og at Norge må ta tilbake kontrollen over strømprisene, og sikre at utveksling av kraft ikke fører til import av høye priser.
2 måneder siden
Artikkelen tar et kraftig oppgjør med det den beskriver som hysteri fra kraftanalytikere og eksperter mot Arbeiderparti-regjeringens forslag om Norgespris på strøm. Forslaget, som er ment å gi husholdningene mer stabile og forutsigbare strømpriser, har møtt motstand fra ulike hold, som uttrykker bekymring for sløsing og negative konsekvenser for næringslivet. Artikkelen argumenterer for at kritikken er overdrevet og ubegrunnet, og påpeker at fastprisavtaler er vanlige i andre europeiske land uten at det har ført til økt sløsing. Den understreker at forutsigbarhet er avgjørende for både husholdninger og kraftprodusenter, og at svingende priser historisk sett ikke har stimulert til økt kraftproduksjon.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
2 måneder siden
Rødt lanserer forslaget «den lille blå» om makspris på strøm for å redusere kostnadene for husholdninger og næringsliv. De foreslår en nasjonal makspris på 35 øre per kWh før avgifter fra 2025, der kraftselskapene selger strøm direkte utenom strømbørsen. Rødt vil også innføre en "luksustakst" for de med høyt strømforbruk, beregnet ut fra boligens data. Partiet ønsker å reforhandle strømkabelavtalene med utlandet og mener makspris er bedre enn strømstøtteordninger. Kraftanalytiker Olav Botnen kritiserer forslaget og mener det vil stoppe oppgraderinger i kraftsektoren og det grønne skiftet.
20 dager siden
Regjeringen foreslår en klausul som gir dem rett til å endre eller oppheve Norgespris og dagens strømstøtteordning ved anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser. Begrunnelsen er at høye priser skal motivere til redusert strømforbruk. Høyres Bård Ludvig Thorheim kritiserer forslaget og mener det fjerner tryggheten Norgespris skulle gi. Regjeringen gir uklare svar på hva som konkret skal til for at ordningene kan stoppes, og viser til ulike nivåer av energiknapphet. Forslaget er nå sendt ut på høring.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.