Artikkelen fremhever viktigheten av frivillighet og breddeidrett i Norge, og peker på at de største bidragsyterne ofte er de som jobber i det stille. Den kritiserer fokuset på toppidrettens stjerner og etterlyser mer oppmerksomhet rundt de som skaper idrettsglede i hverdagen.
Artikkelen beskriver et krafttak for mangfold og inkludering, der konkrete tiltak som «håkkihoder» og «handlingskort mot trakassering» er utviklet for å motvirke utenforskap og uønsket adferd.
Den understreker at idretten må ta et større ansvar for å løse utfordringer knyttet til rasisme, likestilling og trakassering, og at samarbeid mellom myndigheter og idrettsbevegelsen er viktig for folkehelsen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Idrettsgallaen for å være mer opptatt av glitter og sponsorer enn av idrettslige prestasjoner. Det hevdes at arrangementet, som er et samarbeid mellom NIF, Norsk Tipping og NRK, ikke fyller et reelt behov for idretten, da utøvere allerede får anerkjennelse gjennom konkurranser. Kritikken går også på at det er vanskelig å sammenligne prestasjoner på tvers av idretter, og at diskusjoner ofte oppstår rundt hvem som ikke får pris. Det trekkes frem eksempler på personer som Bjørge Stensbøl og Johan Kaggestad som burde vært hedret, men som har blitt oversett. Artikkelen konkluderer med et forslag om å legge ned Idrettsgallaen.
29 dager siden
Norske breddeklubber ser en økende utfordring med at ungdom slutter med organisert idrett, noe som kan øke risikoen for inaktivitet, rus og kriminalitet. For å motvirke dette, tar flere klubber grep ved å utvide sine tilbud. Gresvik IF bygger et aktivitetshus med gamingrom og simulatorer, mens andre klubber, som Pol i Stavanger og Bodø Håndballklubb, satser på sosiale møteplasser og alternative aktiviteter. Norges idrettsforbund støtter initiativene og jobber for å tilpasse idretten til ungdommenes behov. Klubber understreker viktigheten av frivilliges bidrag, samtidig som de oppfordrer politikere til å ta ansvar for å støtte disse tiltakene.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer medienes dekning av Idrettsgallaens hederspris, som ble tildelt Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen, Johan Kaggestad og Dag Kaas. I stedet for å feire de fire pionerenes samlede bidrag til norsk idrett, fokuserte mediene på at Kaggestad burde fått prisen tidligere. Dette overskygget de fire prisvinnernes betydelige innsats. Stensbøl var sentral i utviklingen av Olympiatoppen, Kristiansen har trent utøvere til 13 OL-medaljer, Kaggestad var en innflytelsesrik friidrettstrener og kommentator, og Kaas var landslagstrener i langrenn. Artikkelen argumenterer for at mediene burde ha fokusert på å hylle deres livsverk og det viktige samspillet mellom trenere, ledere og utøvere, i stedet for å diskutere forsinkelser i prisutdelingen. Den understreker at det er viktig å anerkjenne folk mens de fortsatt kan oppleve det selv.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg situasjonen på Romsås, en bydel med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, lav utdanning og arbeidsledighet. En hendelse der rektor ved Bjøråsen skole ble angrepet av en ungdom, har skapt bekymring. Samtidig finnes det et positivt engasjement i bydelen, der ildsjeler som Adnan Naeem organiserer fritidsaktiviteter for ungdom i idrettshallen. Disse ildsjelene, som selv har innvandrerbakgrunn, kjenner ungdommen og kulturen, og forebygger kriminalitet gjennom tillit og klare rammer. Artikkelen argumenterer for at forebygging gjennom lokale krefter er viktigere enn politi i uniform, og at det er avgjørende å gi disse ildsjelene ressurser og anerkjennelse.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer den dalende interessen for kvinnehåndball, spesielt under årets EM. Det trekkes paralleller til langrenn, hvor lignende utfordringer med engasjement og dominans av få nasjoner oppstår. Både Ole Erevik og Martin Johnsrud Sundby har påpekt at utøverne må bli mer personlige for å skape interesse. Manglende spenning i mesterskap og økonomiske problemer i klubbene bidrar også til utfordringene. Artikkelen understreker viktigheten av å diskutere disse problemene for å sikre idrettens fremtid.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer flere aspekter ved Idrettsgallaen, inkludert tidspunktet for avholdelse, nominasjonsprosessen og juryens sammensetning. Det hevdes at gallaen bør flyttes til senere på vinteren for å gi alle utøvere like muligheter, og at nominasjonsprosessen må være mer rettferdig. Det stilles også spørsmål ved toppidrettssjefens rolle som juryleder og NRKs rolle som arrangementspartner. Til tross for kritikken, konkluderes det med at Idrettsgallaen fortsatt er viktig for å feire norsk idrett, men at det er behov for endringer for å styrke arrangementets troverdighet.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer juks i norsk politikk og idrett, og spør om det er blitt en del av den norske identiteten. Den kritiserer spesielt den nylige skandalen i norsk hoppsport, og forfatteren oppfordrer FIS til å straffe Norge. Det argumenteres for at FIS må rydde opp i ukulturen rundt regelbrudd og utstyr, og lage tydeligere regler for å unngå urettferdige diskvalifikasjoner. Samtidig understrekes behovet for å gjøre hoppsporten mer forståelig og sunnere, med fokus på det grunnleggende: lengdehopp, og at helseproblemer knyttet til vekt må adresseres.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen vurderer om tiden er moden for en ny OL-debatt i Norge. VM-suksessen i Trondheim trekkes frem som en mulig utløser for ny entusiasme. Argumenter for et OL inkluderer ønsket om å gi dagens unge en OL-opplevelse og Norges ansvar som en ledende vinternasjon. Blant motargumentene er IOCs tidligere mangler, vanskeligheter med å samle norsk idrett bak et felles prosjekt, og de store økonomiske kostnadene. Et kommende presidentvalg i IOC kan imidlertid åpne for reformer. En eventuell OL-satsing krever nøye prioriteringer innenfor norsk idrett.
1 måned siden
Artikkelen belyser store forskjeller i ressurser og budsjetter mellom langrennsnasjoner, spesielt knyttet til smøring, og hvordan dette påvirker konkurransen. Norge og Sverige dominerte nylig VM, noe som reiser spørsmål om rettferdighet i sporten. Utøvere fra mindre nasjoner beskriver ulikhetene som frustrerende, og flere nasjoner har ikke råd til å delta i verdenscuprenn med full tropp. Eksperter frykter at det store fokuset på smøring truer langrennssportens fremtid.