Aviser legger ned debattplattformer for unge, noe som fører til færre unge i offentlige debatter. Dette skaper bekymring for polarisering og mangel på dialog mellom generasjoner.
Avisene satser mer på underholdning for å nå unge, enn å ta dem på alvor i debatter.
Mediene bør senke terskelen for unges deltakelse og prioritere debattsider for å motvirke polarisering og fremme saklig dialog.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
VG har valgt å legge ned Unge meninger, etter at Aftenposten og NRK tidligere har gjort lignende nedleggelser. Denne beslutningen kritiseres for å bidra til en økende informasjonskløft mellom unge og eldre, noe som potensielt kan utnyttes av aktører som ønsker å spre desinformasjon og skape splittelse. Det argumenteres for at redaktørstyrte medier har en viktig rolle i å inkludere unge stemmer og forme samfunnsdebatten. Nedleggelsen vil gjøre det vanskeligere for unge å delta i den offentlige debatten og påvirke medienes fremstilling av saker som er relevante for dem. Beslutningen beskrives som en gavepakke til dem som ønsker å skape splittelse.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den bekymringsfulle utviklingen der politiske tegninger forsvinner fra norske aviser. Avistegnernes hus opplever en markant nedgang i bidrag, og flere tegnere melder om færre oppdrag. Selv om satire er populært i Norge, nedprioriteres politiske tegninger i avisene. Dette fører til at nye generasjoner lesere ikke får et forhold til kunstformen, og nye tegnere får ikke utviklet seg. Artikkelen argumenterer for at satiretegninger er en viktig form for journalistikk, og at det burde være en rett å ha tilgang til fri satire.
1 måned siden
Ungdom mot EU opplever økt interesse og har styrket sin tilstedeværelse med flere lokallag. Leder Kim Rene Hamre fremhever satsing på podkast og skolebesøk for å nå unge velgere. Europeisk Ungdom melder om økt engasjement for EU-medlemskap, påvirket av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Unge Venstre kritiserer andre ungdomspartier for manglende engasjement i EU-debatten, mens SU og AUF mener tiden ikke er riktig for en ny debatt rundt EU-medlemskap på grunn av global ustabilitet. Uenigheten viser et behov for en bredere diskusjon om Norges forhold til EU blant de unge.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
4 måneder siden
En ny trend blant unge viser et ønske om å redusere mobilbruk, drevet av en følelse av avhengighet og et ønske om mer tilstedeværelse. Forskning viser at mange opplever varsler fra sosiale medier som invaderende og at de går glipp av hverdagsglede ved å være for mye på skjerm. Samtidig øker den sosiale aksepten for å logge av, noe som gjør det lettere å redusere skjermtid. Psykologer understreker viktigheten av å være til stede i øyeblikket og oppfordrer til å reflektere over hvordan man ønsker å bruke tiden, spesielt i sosiale sammenhenger. Ensomhet blant unge knyttes også til skjermbruk, og det oppfordres til å se opp og rundt seg for å skape kontakt med andre.
4 måneder siden
En eventuell økning av aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til 15 år kan føre til utenforskap og digital ekskludering for unge. Mange unge bruker sosiale medier før fylte 15 år, og plattformene er viktige for sosial interaksjon og informasjonsdeling. Digital ekskludering kan føre til ensomhet og mistrivsel, og mange unge deler ikke sitt digitale liv med foresatte. Det er behov for mer forskning på hvordan sosiale medier påvirker unges liv og helse, og det er viktig å gi unge kunnskap om trygg bruk og kildekritikk.
2 dager siden
En nyhetsartikkel utforsker hvorfor unges leseevne faller. Forskere peker på sosiale medier og skjermbruk som mulige årsaker.