Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er.
Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon.
Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
2 måneder siden
Aviser legger ned debattplattformer for unge, noe som fører til færre unge i offentlige debatter. Dette skaper bekymring for polarisering og mangel på dialog mellom generasjoner. Avisene satser mer på underholdning for å nå unge, enn å ta dem på alvor i debatter. Mediene bør senke terskelen for unges deltakelse og prioritere debattsider for å motvirke polarisering og fremme saklig dialog.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer medienes overdrevne bruk av ord som «snøkaos» og «krise» i forbindelse med vintervær. Han mener dette skaper en unødvendig krisefølelse og fører til at folk blir «puslete». Han viser til et eksempel der elever i Telemark klager over å måtte gå på skolen i snøvær, mens skoler i Vestfold var stengt. Forfatteren mener at mediene bidrar til en uheldig utvikling og oppfordrer til å ta seg sammen. Han mener at dagens generasjon er for opptatt av små problemer som glatte veier og ødelagt hårfrisyre.
2 måneder siden
VG har valgt å legge ned Unge meninger, etter at Aftenposten og NRK tidligere har gjort lignende nedleggelser. Denne beslutningen kritiseres for å bidra til en økende informasjonskløft mellom unge og eldre, noe som potensielt kan utnyttes av aktører som ønsker å spre desinformasjon og skape splittelse. Det argumenteres for at redaktørstyrte medier har en viktig rolle i å inkludere unge stemmer og forme samfunnsdebatten. Nedleggelsen vil gjøre det vanskeligere for unge å delta i den offentlige debatten og påvirke medienes fremstilling av saker som er relevante for dem. Beslutningen beskrives som en gavepakke til dem som ønsker å skape splittelse.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Høyres forslag om strengere straffer for ungdomskriminalitet som populistisk og naivt. Det argumenteres for at forskning viser at strengere straffer ikke reduserer kriminaliteten, med USA som et negativt eksempel. Forfatteren tar til orde for å styrke barnevernet og sosialtjenestene for å gi ungdommene individuell oppfølging og rehabilitering, etter modell fra Team Oslo. Høyresiden anklages for å undergrave forebyggende tiltak gjennom velferdskutt, noe som kan føre til at flere ungdommer havner i kriminelle miljøer.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.