Artikkelen argumenterer for at norske barn går for lenge på skolen uten at det gir bedre resultater. Forfatteren viser til at dagens barn har over 1300 flere skoletimer enn tidligere generasjoner, noe som tilsvarer to hele skoleår.
Dette har ført til økt press, skoleleihet og psykiske vansker blant ungdom. Politikernes svar på dårlige skoleresultater har vært å øke timetallet, spesielt i teoretiske fag, men evalueringer viser at dette ikke har hatt ønsket effekt.
Forfatteren mener det er på tide å snu utviklingen, kutte i timetallet og heller investere i kvalitet og lærertetthet. Rødt og kunnskapsministeren har også åpnet for å redusere antall skoleår.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
20 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
1 måned siden
Høgre foreslår å myke opp arbeidsmiljøloven slik at ungdomsskoleelever kan jobbe mer enn to timer på skoledager, med henvisning til læringsverdien av arbeid. Forslaget kommer etter at juniorkokker har opplevd utfordringer med å delta fullt ut i sitt arbeid på grunn av eksisterende arbeidsmiljølov. Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) avviser forslaget, og understreker at barn først og fremst skal fokusere på skole og fritid, selv om hun anerkjenner verdien av arbeidserfaring. Erna Solberg (H) lover å endre loven dersom Høgre vinner valget.
25 dager siden
Arbeiderpartiet varsler endringer i skolen for å prioritere lek og redusere digitalt press for de yngste elevene. Kunnskapsministeren mener tidligere skolepolitikk har overdrevet digitaliseringen på bekostning av lek og sosial utvikling. Tiltak inkluderer å fjerne kartleggingsprøver i første klasse, redusere kravene til digitale ferdigheter, innføre heldagsskole for de yngste, og lovfeste retten til fysiske skolebøker. Målet er å bedre tilpasse skolen til barnas behov og redusere stress for småbarnsfamilier ved å integrere idrett og kultur i skoledagen.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken. Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet. Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot kritikken om at foreldre er for beskyttende ovenfor barna sine. Forfatteren hevder at samfunnet legger et urimelig press på ungdom i en periode hvor hjernen er i full utvikling, samtidig som mulighetene for å eksperimentere og feile reduseres. Strikte politiske retningslinjer som fremmer rask gjennomstrømming i studier og færre tilleggspoeng for praktisk tjeneste og militærtjeneste bidrar til dette presset. Forfatteren etterlyser en samfunnsutvikling som tar hensyn til ungdoms hjerneutvikling og gir rom for modning og flere muligheter, slik at foreldre ikke føler behov for å kompensere for manglene i systemet.
3 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
4 måneder siden
Artikkelen i Trønder-Avisa diskuterer hvordan nordmenns høye forventninger påvirker livskvaliteten negativt. Fra barndom med forventninger om gaver og underholdning, til voksenliv med krav om utdanning, karriere og materielle goder, skapes et stressende press. Forventningene strekker seg også til parforhold, familieliv og offentlige tjenester. Dette resulterer i økt psykisk uhelse og sykefravær. Artikkelen argumenterer for at nordmenn må justere sine forventninger, vise takknemlighet og verdsette det de har, for å snu den negative utviklingen.