DNB-sjef Kjerstin Braathen forventer økt konkurranse om kapital i Europa, grunnet store investeringsbehov knyttet til det grønne skiftet, digitalisering, forsvar og gjenoppbygging av Ukraina. DNB er avhengig av å hente kapital fra utlandet, da det ikke er nok privat kapital i Norge.
EU ønsker å tiltrekke seg sparepenger som er plassert utenfor Europa, noe som kan føre til økt konkurranse for DNB.
Braathen påpeker at usikkerhet rundt norske rammevilkår kan påvirke utenlandske investorer, og at Norge må jobbe for å være attraktivt for utenlandsk kapital.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
DNB planlegger å opprette to nye fond, «DNB Sikkerhet & Beredskap» og «DNB European Defence», som vil investere i forsvarsaksjer. Dette skjer som følge av økt interesse for investering i sikkerhet og beredskap. Aksjesjef i DNB Asset Management, Knut Hellandsvik, bekrefter at de ser økt etterspørsel etter indeksfond rettet mot smalere investeringsunivers. Europeiske våpenaksjer har steget betydelig i verdi den siste tiden, grunnet usikkerhet rundt USAs forpliktelser i Europa og en krangel med Ukraina. Dette har ført til at flere land, inkludert Tyskland, har varslet betydelig opprustning.
4 måneder siden
DNB-sjef Kjerstin Braathen argumenterer for at finansbransjen har potensial til å bli en betydelig vekst- og eksportnæring for Norge. Hun mener Oljefondet allerede bidrar til å bygge forvaltningskompetanse i landet og kan fungere som et gravitasjonssenter for å tiltrekke seg internasjonal aktivitet. Braathen støtter ideen om å etablere en næringsklynge rundt Oljefondet og peker på DNBs oppkjøp av Carnegie som et eksempel på satsing på kapitalforvaltning. Hun understreker at finansnæringen er viktig for omstillingen av norsk næringsliv og at det er behov for en strategisk satsing på bransjen.
4 måneder siden
Børsdirektør Øivind Amundsen advarer om at Norge risikerer å tape i konkurransen om kapital og kompetanse på grunn av særnorske regler og uforutsigbare rammevilkår. Han etterlyser politisk vilje for å gjøre Norge mer attraktivt, og mener finansnæringen ikke kan klare dette alene. Flere finanstopper har uttrykt bekymring for at fond og nisjebanker flagger ut, og at Norge sakker akterut i utviklingen av kapitalmarkeder og fintech-miljøer. Amundsen mener Oljefondets størrelse gir en unik mulighet til å utvikle et ledende finanssenter, men at det krever en langsiktig plan og koordinert innsats.
1 måned siden
Europeiske bedrifter søker i økende grad finansiering i USA på grunn av lavere etableringshindre og bedre kapitaltilgang. EU ønsker å snu denne trenden ved å styrke det europeiske kapitalmarkedet gjennom forenkling, innovasjon og økt tilgang til finansiering. For å øke likviditeten må både tilbuds- og etterspørselssiden styrkes, noe som krever tettere samarbeid om skatt og harmonisering. Norge må vurdere å delta i disse tiltakene for å unngå å bli stående utenfor de nye markedsmulighetene som skapes.
4 måneder siden
Styreleder i ABG, Knut Brundtland, etterlyser en plan for å utvikle finansnæringen i Norge. Han mener at særnorske regler skaper ulemper for norske aktører og fører til utflagging. Både Brundtland og Finans Norge understreker at næringen ønsker like konkurransevilkår som internasjonale aktører, og at finansnæringen er en lønnsom næring som bidrar med betydelige skatteinntekter. De mener at myndighetene vektlegger risiko for mye, og at det er behov for å tilrettelegge for vekst og eksport. Finans Norge jobber for å tydeliggjøre næringens bidrag og forklare sammenhengen mellom kapital og verdiskapning.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
NHO understreker at konkurransedyktige bedrifter er avgjørende for å styrke Norge i møte med internasjonal uro og usikkerhet. De etterlyser forutsigbare rammebetingelser og kritiserer dagens høye eierskatter, som de mener hemmer investeringer og konkurransekraft. NHO påpeker at en betydelig andel av deres medlemsbedrifter opplever uforutsigbare rammebetingelser som en hindring for ekspansjon. De oppfordrer regjeringen til å foreslå konkrete skattelettelser for å stimulere vekst og sikre et sterkt privat næringsliv, spesielt med tanke på den krevende internasjonale situasjonen.
4 måneder siden
Investeringsdirektør Pål Ringholm kritiserer norsk skattepolitikk for å skape usikkerhet og kapitalflukt. Han mener at ustabile rammevilkår skremmer bort investorer og talenter, og at Norge risikerer å tape konkurranseevne. Ringholm får støtte fra forvalter Marius Borthen, som også mener at mangel på forutsigbarhet fører til at fond flagger ut. De peker på at nær halvparten av landets rikeste har emigrert, og at mange gründere vurderer å gjøre det samme. Ringholm og Borthen mener Norge bør se til land som Irland, Sverige og Luxembourg for å skape et mer attraktivt investeringsklima. De mener også at Norge bør utnytte kompetansen fra Oljefondet for å bygge et internasjonalt kapitalforvaltningssentrum.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
Det norske forsvaret står overfor utfordringer knyttet til budsjett og bemanning, samtidig som Europa opplever en generell opprustning. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har avdekket mangler innen finansiering, ammunisjon og personell. Det er lagt planer for å øke bemanningen betraktelig frem mot 2036 for å møte fremtidige behov. Selv om forsvarsbudsjettet er doblet de siste fem årene, er det fortsatt et stort behov for mer ammunisjon. Forsvarsindustrien sliter med å møte den økte etterspørselen etter artillerigranater fra flere land, noe som skaper ytterligere utfordringer.