En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 har blitt plassert på ESAs risikoliste på grunn av en liten, men tilstedeværende, risiko for kollisjon med Jorden i 2032. Den nåværende sannsynligheten for en kollisjon er estimert til omtrent 2 prosent.
Asteroiden, som ble oppdaget i desember 2023, anslås å være mellom 40 og 90 meter i diameter, tilsvarende størrelsen på asteroiden som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908. Forskere overvåker asteroiden nøye, og ESA forventer at ytterligere observasjoner vil bidra til å redusere den estimerte risikoen.
James Webb-teleskopet vil bli brukt for å samle inn mer presise data om asteroidens størrelse og bane. Hvis kollisjonsfaren vedvarer på et høyt nivå, vil forskere vurdere mulige tiltak for å avlede asteroiden fra en potensiell kollisjonskurs med Jorden.
2 måneder siden
Romforskere følger nøye med asteroiden 2024 YR4, som har en liten sjanse for å treffe Jorden i 2032. Kollisjonsfaren er oppjustert til to prosent, men forskere forventer at den vil falle. James Webb-teleskopet skal brukes for å få bedre informasjon om asteroidens størrelse og bane. Observasjonene vil gi et mer nøyaktig estimat av asteroidens størrelse, noe som er avgjørende for å vurdere den potensielle faren ved en kollisjon. Hvis kollisjonsfaren forblir over én prosent, vil forskere vurdere tiltak for å avlede asteroiden.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 er på ESAs risikoliste på grunn av en liten sjanse for kollisjon med jorden i 2032. Sannsynligheten er nå på 2,2 prosent. Asteroiden, som ble oppdaget i desember 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter, omtrent samme størrelse som asteroiden som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908. Forskere overvåker asteroiden nøye, og ESA forventer at ytterligere observasjoner vil redusere risikoen. Dersom det skulle bli nødvendig, finnes det teknologi for å avlede asteroiden fra en kollisjonskurs.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 har en liten, men ikke ubetydelig sjanse for å treffe jorda i 2032. Asteroiden, som er på størrelse med en høyblokk, følges nøye av forskere for å beregne dens bane. Selv om sannsynligheten for et treff er lav, er den større enn tidligere, og forskere jobber med metoder for å endre asteroiders baner. Skulle asteroiden treffe, er det mest sannsynlig at den vil lande i havet eller i et ubebodd område. Norge er ikke i en faresone. Forskere vil få mer informasjon om asteroidens bane i 2028.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 er på ESAs risikoliste på grunn av en liten sjanse for kollisjon med jorden i 2032. Sannsynligheten er nå på 2,2 prosent. Asteroiden, som ble oppdaget i desember 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter, omtrent samme størrelse som asteroiden som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908. Forskere overvåker asteroiden nøye, og ESA forventer at ytterligere observasjoner vil redusere risikoen. Dersom det skulle bli nødvendig, finnes det teknologi for å avlede asteroiden fra en kollisjonskurs.
2 måneder siden
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) følger nøye med på asteroiden 2024 YR4, som er på størrelse med en bygning. Sannsynligheten for at den vil treffe jorden i 2032 har økt til 2,2 prosent. Et treff kan forårsake store lokale ødeleggelser, tilsvarende Tunguska-eksplosjonen i Sibir i 1908. Forskere overvåker asteroidens bane for å fastslå om den vil treffe jorden, men de fleste antar at den vil bomme. Asteroider av denne størrelsen treffer jorden i gjennomsnitt hvert tusen år, og forårsaker lokale ødeleggelser.
2 måneder siden
NASA har redusert sannsynligheten for at asteroiden 2024 YR4 vil kollidere med jorden i 2032 til 1,5 prosent. Asteroiden, oppdaget i romjulen 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter og står øverst på ESAs risikoliste. Selv om sannsynligheten er lav, understreker astronomer viktigheten av kontinuerlig overvåking. Et potensielt treff kan forårsake skader som ligner Tunguska-hendelsen i 1908. Observasjoner vil fortsette, spesielt i mars når asteroiden nærmer seg jorden, for å samle mer nøyaktige data.
2 måneder siden
Observasjoner av asteroiden 2024 YR4 skapte først frykt for at den ville treffe jorden i 2032. Nye analyser fra European Southern Observatory (ESO) viser nå at det ikke er noen fare for kollisjon. Tidligere beregninger antydet en kollisjonssannsynlighet på 1,5 prosent, men de siste observasjonene har redusert denne sannsynligheten til null.
19 dager siden
Opprinnelig fryktet forskere at asteroiden 2024 YR4 kunne treffe jorden, men nå er sannsynligheten for et sammenstøt med månen økt. NASA melder om en økning fra 1,7 til 3,8 prosent sjanse for kollisjon med månen. Asteroiden, som er på størrelse med Munch-museet, overvåkes nøye av NASA. Selv om et sammenstøt er usannsynlig, vil det skape et stort krater på månen. Forskere antar at tyngdekraften fra Jupiter har forstyrret asteroiden og sendt den i retning månen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler faren for solstormer og Norges beredskap. Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium overvåker solaktivitet, men gjør dette på dugnadsbasis. En kraftig solstorm kan forårsake omfattende skader på kritisk infrastruktur som strømnett og GPS. Sannsynligheten for en stor solstorm er høy, og Johnsen etterlyser en nasjonal romværvarslingstjeneste for å sikre bedre beredskap. Forskning på ionosfæren gjennom prosjektet Eiscat_3D kan bidra til bedre forståelse og varsling av solstormeffekter. Et satsingsforslag er oversendt regjeringen, men Johnsen er bekymret for manglende systematisk overvåkning.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende mengden romsøppel som truer satellitter og menneskelig aktivitet i verdensrommet. Kollisjoner skaper mer skrot og kan føre til kjedekollisjoner. Det finnes få systemer for opprydning, og forskere ønsker å overvåke romskrot bedre. Manglende tiltak kan begrense tilgangen til verdensrommet. En forsker sammenligner søppel i verdensrommet med plast i havet, og sier at vi må ta grep om dette problemet.
2 måneder siden
Forskere ved NASA har gjort et gjennombrudd i forutsigelsen av solstormer. De har oppdaget at koronale sløyfer i solens atmosfære sender ut flares flere timer før en solstorm inntreffer. Disse blussene kan gi et varsel på to til seks timer med en nøyaktighet på 60 til 80 prosent. Solstormer kan påvirke satellitter, astronauter og teknologi, og føre til forstyrrelser i radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Protonskurer fra solen kan være farlige for mennesker i verdensrommet, men stoppes av jordens magnetfelt og er ikke farlige for mennesker på jorden. De nye funnene kan gjøre fremtidige romferder tryggere ved å gi raskere advarsler.
3 måneder siden
En sjelden komet, C/2024 G3, forventes å bli svært lyssterk og muligens den klareste i 2025. Kometen er en såkalt 'solstryker' som passerer ekstremt nær solen, noe som gjør den vanskelig å observere. Den beste muligheten for å se kometen vil være noen dager etter passeringen av solen, rundt 20. januar. Kometens bane er slik at den kun besøker det indre solsystemet omtrent hvert 135 000 år, og det kan gå enda lengre tid før den er synlig igjen. Eksperter anbefaler bruk av kikkert eller teleskop for å øke sjansene for å observere dette sjeldne fenomenet.