Flere partier på Stortinget vurderer å øke forsvarsbudsjettet til over 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Dette skyldes den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om at Europa må ta et større ansvar.
Partiene er enige om behovet for en rask opprustning og styrking av forsvarsevnen og våpenproduksjonen. Det er imidlertid uenighet om hvordan dette best kan oppnås, spesielt når det gjelder USAs rolle.
Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO, selv om usikkerheten rundt dette øker.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker et nytt forsvarsløft og vil øke forsvarsbudsjettet til tre prosent av BNP umiddelbart, istedenfor innen 2036 som tidligere vedtatt. Partiet vil prioritere forsyningsberedskap, investere i nye kapasiteter for sjø, luft og land, samt styrke Heimevernet. Vedum understreker at selv om det ikke er noen umiddelbar krigsfare, er det viktig å være forberedt på sammensatte trusler som cyberangrep og sabotasje. Samtidig forsvarer han samarbeidet med USA, men kritiserer det sterke pengefokuset i amerikansk politikk og lobbymakten.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
2 måneder siden
Flere partier på Stortinget, deriblant MDG, Høyre og Venstre, har bedt regjeringen om et hastemøte for å diskutere økt støtte til Ukraina. Dette skjer etter at Donald Trump signaliserte enighet med Vladimir Putin om å starte Ukraina-forhandlinger. Ine Eriksen Søreide (H) ønsker et snarlig møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, mens Venstre-leder Guri Melby mener situasjonen gjør Norge mer utrygt. SV mener saken kan behandles i de vanlige foraene for sikkerhetspolitikk.
1 måned siden
Norge vedtok i fjor å styrke det militære samarbeidet med USA ved å øke antall områder amerikanerne kan benytte militært. Dette skjer samtidig som eksperter sår tvil om USAs pålitelighet som alliert, særlig med tanke på Trumps utenrikspolitikk. Avtalen har bred støtte, men møter motstand fra Rødt og SV, som ønsker den opphevet. Andre partier står fast ved avtalen og understreker viktigheten av samarbeidet med USA for Norges sikkerhet. Samtidig oppfordrer eksperter Norge til å vurdere tettere bånd med andre allierte som EU og Storbritannia, da USA kan være på vei ut av Europa.
2 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg mener Norge lever i svært usikre tider og at landets trygghet er under press. Hun mener det haster å fremskynde styrkingen av Forsvaret betraktelig, fordi verden endrer seg raskt. Partiet ønsker å bevilge mer penger til øving, personell, droner og økt produksjon av våpen og ammunisjon. Samtidig mener Høyre at støtten til Ukraina må økes, og forventer at regjeringen kommer tilbake med et økt beløp.
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.