Oskar Westerlins nye klesmerke Behrens møter kritikk for høye priser, bruk av syntetiske materialer og manglende åpenhet rundt produksjonen. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender påpeker at merket gir misvisende informasjon om produktene, spesielt genserne som markedsføres som ullblandinger med minimalt ullinnhold, og krever åpenhet rundt leverandørlister.
En TikTok-bruker har testet flere av plaggene og er lite imponert over kvaliteten. Westerlin har svart på kritikken via TikTok, hvor han erkjenner at det er rom for forbedring, spesielt når det gjelder materialvalg.
Kritikken reiser spørsmål om influenceres ansvar for å fremme etisk og bærekraftig forbruk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Influenserne Oskar Westerlin og Jørgen Fjeldberg har fått kritikk for markedsføringen av klesmerket Behrens Oslo. Forbrukerrådet reagerer på at en genser med kun 6% ull markedsføres som en «ullblanding», noe de mener kan være lovstridig. En professor i klær og bærekraft ved OsloMet kritiserer også merkingen og mener det er dårlig kundebehandling da produktet utgis for å være noe det ikke er. Westerlin har erkjent at de kunne brukt renere stoffer og har endret tittelen på genseren i nettbutikken. Han understreker at de tilbyr 30 dagers åpent kjøp.
1 måned siden
Den svenske billigkjeden Lager 157 etablerer seg i Lørenskog, noe som har utløst kritikk fra flere hold. Kritikere som influenser Kornelia Minsaas og miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender mener kjeden bidrar til en bruk-og-kast-mentalitet og at de billige klærne gir en illusjon av å spare penger. De påpeker også at kvaliteten ofte er dårlig. Lager 157 ble tidligere ilagt et gebyr for brudd på åpenhetsloven, men slapp boten etter en klage. Kjeden selv forsvarer seg med at de tilbyr rimelige klær av god kvalitet, og at kundene er fornøyde. Framtiden i våre hender oppfordrer forbrukere til å unngå fast fashion og heller satse på brukte kvalitetsklær.
2 måneder siden
Lindex har lansert en kleskolleksjon for kvinner i overgangsalderen, som lover å redusere hetetokter. Kolleksjonen har blitt møtt med kritikk for både utseende og pris, og det stilles spørsmål ved den faktiske effekten. Kvinner i Oslo er skeptiske og mener Lindex utnytter en sårbar gruppe. Bærekraftmerket Fæbrik anklager Lindex for å sykeliggjøre kvinner og spille på følelser istedenfor fakta, og anbefaler bruk av naturmaterialer fremfor syntetiske fibre.
17 dager siden
Influenser Oskar Westerlin tjener store penger på sosiale medier, med en potensiell daglig inntekt på 30.000 kroner. Selskapet hans, «Fjeldberg Westerlin», har hatt en betydelig omsetningsvekst de siste årene. Westerlin har oppnådd over 400 millioner visninger på sine mest populære videoer. Han har imidlertid møtt kritikk for manglende åpenhet rundt produksjonen av sitt klesmerke og bruk av fossile materialer. I tillegg til sosiale medier, lanserte Westerlin «Oskars trippel sjoko» i 2023 og har hatt suksess med å promotere produkter som YT proteinyoghurt.
4 måneder siden
Forbrukerrådet kritiserer Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM) for manglende reell innvirkning, da influensere ofte tjener på negativ omtale. FIM har vanskeligheter med å kontrollere markedsføring på lukkede plattformer som TikTok. Regjeringen foreslår nå strengere markedsføringslov og økt tilsyn, med mulighet for bøtelegging. FIM selv mener at det offentlige bør påvirke plattformene til å begrense reklame mot unge. Det diskuteres også om FIM har utspilt sin rolle.
3 dager siden
Rema 1000 får kritikk for sine nye elektroniske prisetiketter. Forbrukerrådet mener skriften er for liten, spesielt på enhetsprisen.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
4 måneder siden
Flere ribbeprodukter solgt som tynnribbe i butikker som Rema 1000 og Kiwi, viser seg å være sideflesk med lite bein, ifølge en sjekk utført av Nettavisen. TV 2-kokk Wenche Andersen kritiserer praksisen og mener det er villedende for forbrukerne. Produktet er merket som 'tynnribbe' med stor skrift, mens 'sideflesk' er oppgitt med liten skrift. Tradisjonelt skal tynnribbe ha mye bein og ikke inneholde kotelettkam. Det avsløres også at Nordfjords tynnribbe er tilsatt nesten fem prosent vann, også dette opplyst med liten skrift. Andersen understreker viktigheten av ærlig merking og at forbrukerne skal kunne stole på produsentene.
1 dag siden
Den nettbaserte matbutikken Oda selger 17. mai-flagg for én krone. Dette møter kritikk fra en gjenbruksprofil som kaller det et «skittent triks».
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan bloggere og influencere utvikler seg fra profiler i sosiale medier til bedriftseiere, og de utfordringene som følger med. Den svenske influenceren Matilda Djerf er et eksempel på en som har fått kritikk for dårlig behandling av sine ansatte. Influensermarkedsføring er en milliardindustri, men det er viktig med tydelig merking av reklame og bevissthet rundt rollen som forbilder. Flere norske influencere har lykkes med å bygge store virksomheter, men kontroverser kan påvirke merkevaren. Likevel kan feiltrinn også styrke merkevaren på sikt.