Isbading har blitt svært populært de siste årene. Forskning gir imidlertid ikke entydige svar på om det har varige helseeffekter.
Artikkelen handler om den økende populariteten til isbading og den vitenskapelige dokumentasjonen for helseeffekter. Til tross for påstander om fordeler som økt forbrenning og forebygging av diabetes mener eksperter som professor Rolf Jorde at det mangler solide vitenskapelige bevis. Forskningen som finnes kritiseres for dårlig design små utvalg og mangel på adekvate kontrollgrupper.
En oversiktsartikkel fra 2022 antyder mulige gunstige effekter men understreker behovet for nye studier. Professor James Mercer en av forfatterne er enig i at bevisene er utilstrekkelige. Aftenposten justerte en artikkel etter spørsmål om påstander om helsefordeler.
Forskere ved Høgskulen på Vestlandet og Rikshospitalet bekrefter at dokumentasjonen er svak og at det trengs mer forskning med bedre metodikk. De anbefaler ikke isbading som et generelt helsetiltak.
Rolf Jorde
James Mercer
Didrik Espeland
Ann-Katrin Grotle
Paul Anders Sletten Olsen
UiT Norges arktiske universitet
Faktisk.no
Aftenposten
Høgskulen på Vestlandet
Rikshospitalet
Bergen
Tromsø
Oslo
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
26 dager siden
Periodisk fasting diskuteres etter en influensers fasteprosjekt. Fagfolk peker på både fordeler og ulemper ved ulike fastemetoder.
3 måneder siden
Stadig flere nordmenn deltar i isbading, og arrangementer på Fløyen i Bergen er svært populære. Deltakere rapporterer om positive effekter som bedre humør og søvn, selv om forskningen på de helsemessige fordelene er begrenset. Fastlege Didrik Espeland forsker på isbading og ser potensielle fordeler for mental helse, men advarer mot å bade alene eller ved visse helseproblemer. Isbading beskrives som en sosial aktivitet som gir en følelse av mestring og glede, og deltakerne opplever det som en positiv opplevelse.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av medisinsk piercing mot migrene og angst, som markedsføres på sosiale medier. Hodepine Norge og nevrologer advarer mot behandlingen, da det mangler vitenskapelig bevis for effekt, og de frykter at pasienter får et falskt håp. Forbrukertilsynet er varslet om villedende markedsføring av piercingstudioer som lover effekt mot konkrete sykdommer. En piercer i Fredrikstad forsvarer behandlingen og ønsker en debatt rundt temaet, men er forberedt på å endre praksis dersom Forbrukertilsynet konkluderer med at han har brutt regelverket.
2 måneder siden
En helsetrend med eplesidereddik har spredt seg på TikTok, der brukere hevder det hjelper mot plager som oppblåsthet, akne og vektproblemer. Ernæringsfysiolog Tine Sundfør advarer mot å stole på disse påstandene, da det er lite vitenskapelig bevis for effektene. Hun påpeker at studiene er hovedsakelig gjort på dyr, og at positive resultater kan skyldes økt væskeinntak. Sundfør understreker at man bør være klar over at man fungerer som en «prøvekanin» dersom man følger trenden, da det er begrenset forskning på mulige bivirkninger.
4 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forventninger og bekymringer for helse i 2025. Det er optimisme rundt utvikling av kreftbehandling, spesielt immunterapi og mRNA-vaksiner. Samtidig er det bekymring for økende krefttilfeller, mangel på helsepersonell og lang godkjenningsprosess for nye medisiner. Slankemedisiner som Wegovy og Mounjaro viser lovende resultater, men det understrekes at de ikke er en magisk løsning og at det er behov for bedre oppfølging. Det er også bekymring for fugleinfluensa, spesielt smitte mellom ulike arter, men foreløpig er det ikke meldt om tilfeller i Europa.
8 dager siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av kreatin som kosttilskudd i Norge, særlig blant de som driver med styrketrening. Salget har hatt en stor økning de siste årene, men studier viser at omtrent 30 prosent av brukerne ikke opplever noen effekt. Dette skyldes at musklene allerede har et høyt kreatinnivå, enten genetisk eller gjennom kosthold. Professor Truls Raastad ved NIH forklarer at man kan teste om man responderer på kreatin ved å gjennomføre en «loading»-fase. Han anbefaler kreatin for idrettsutøvere som ønsker rask muskelvekst, men mener det er unødvendig for mosjonister som kan oppnå gode resultater gjennom trening og et godt kosthold. Kreatin gir raskere muskelvekst i starten, men langtidseffekten er usikker.
21 dager siden
Debatten om hjemmefødsel pågår i mediene. Forskning gir innsikt men fagfolk advarer mot overtolkning.
14 dager siden
Debatten om solkrem og dens effekt mot hudkreft pågår i sosiale medier. Ulike eksperter og organisasjoner presenterer motstridende synspunkter.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende debatten om aktiv dødshjelp i Norge, der undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive, i motsetning til mange politikere. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har vedtatt en slik ordning, mens andre partier vurderer å utrede temaet. TV2-dokumentaren «Dødsenglene» har avdekket et desperat behov for assistert livsavslutning, men også avdekket problematiske metoder. Samtidig øker levealderen, og flere eldre sliter med depresjon og demens, noe som skaper et press for å diskutere vanskelige spørsmål om livskvalitet og verdig død. Frykten for en skråplaneffekt og et «nåtidens ættestup» gjør debatten krevende.