Artikkelen omhandler den økende bruken av medisinsk piercing mot migrene og angst, som markedsføres på sosiale medier. Hodepine Norge og nevrologer advarer mot behandlingen, da det mangler vitenskapelig bevis for effekt, og de frykter at pasienter får et falskt håp.
Forbrukertilsynet er varslet om villedende markedsføring av piercingstudioer som lover effekt mot konkrete sykdommer.
En piercer i Fredrikstad forsvarer behandlingen og ønsker en debatt rundt temaet, men er forberedt på å endre praksis dersom Forbrukertilsynet konkluderer med at han har brutt regelverket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg migrenepiercing, en behandling som markedsføres som lindring for migrene. Hodepine Norge advarer mot metoden og omtaler den som svindel, mens piercer Atle Karlsen rapporterer om positive resultater hos sine pasienter. Piercingen plasseres i et bestemt punkt i øret, angivelig for å påvirke «migrenenerven», men Camilla Lid Annaniassen fra Hodepine Norge påpeker at denne nerven ikke eksisterer. Hun forklarer at eventuell umiddelbar effekt kan skyldes placebo eller adrenalin, og understreker at migrene er en nevrologisk sykdom som ikke kan kureres med et enkelt stikk. Karlsen, derimot, mener at piercingen stimulerer nervereflekspunktet til tykktarmen, som er viktig for immunforsvaret.
1 måned siden
Bianca Bertelsen, som har hatt migrene siden barndommen, oppsøkte Glenn Jarle Jordheim i Lillestrøm for å få en migrenepiercing. Jordheim hevder at 90-95% av hans pasienter opplever effekt, men norske eksperter er kritiske og mener det er uetisk å markedsføre udokumentert behandling til en sårbar pasientgruppe. Overlege Erling Tronvik påpeker at placeboeffekten kan gi reell, men ofte kortvarig, helseeffekt. Hodepine Norge advarer også mot å stole på piercing som kur mot migrene, selv om noen opplever umiddelbar lindring. Jordheim selv mener han bare prøver å hjelpe folk, uavhengig av vitenskapelige bevis.
2 måneder siden
Isbading har blitt svært populært de siste årene. Forskning gir imidlertid ikke entydige svar på om det har varige helseeffekter.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen. Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager. Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.
5 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
1 måned siden
Fagpersoner uttrykker bekymring for pasientsikkerheten i flere av Peder Kjøs' terapiproduksjoner, særlig serien «Jeg mot meg». Et varsel er sendt til Helsetilsynet etter bekymringer fra en tidligere pasient, og fagfolk mener produksjonene viser systemsvikt. Statsforvalteren vurderte å opprette tilsynssak for flere pasienter, men avventer mer informasjon. Kritikere har tidligere problematisert de etiske konsekvensene av reality-terapi for deltakerne. En studie viser at deltakernes erfaringer i «Jeg mot meg» er blandet, med både positive og negative opplevelser. NRK og Anti ønsker ikke å kommentere saken direkte, men understreker at de har fulgt retningslinjer og gitt god oppfølging.
1 måned siden
Artikkelen belyser hudpleietrender som spres via sosiale medier, spesielt TikTok, og advarer mot potensielt skadelige råd. Hudleger er bekymret for økt interesse for avansert hudpleie blant barn og unge, og understreker at mange trender er basert på raske løsninger uten vitenskapelig grunnlag. Et eksempel er bruken av smeltet oksefett i ansiktet. Forskere påpeker at sosiale medier gjør det vanskelig å være kritisk til innholdet, og oppfordrer til å vurdere kilden og kommersielle interesser bak trendene. Hudleger anbefaler å fokusere på å forstå egen hudtype og være tålmodig med hudpleierutiner for å oppnå varige resultater.