Det medisinske tidsskriftet Lancet refser Norge for økende helseforskjeller, spesielt knyttet til barnefattigdom og sosioøkonomiske ulikheter. Til tross for høy levestandard, lever en økende andel under fattigdomsgrensen.
Selv om SSB antyder en liten nedgang i barnefattigdom, øker behovet for sosialhjelp. Lancet oppfordrer Norge til handling for å unngå helseforskjeller i fremtidige generasjoner.
Artikkelforfatteren mener Støre har en unik mulighet til å prioritere folkehelse og redusere forskjellene, spesielt i Oslo, hvor levealderen varierer betydelig mellom bydelene. Forebyggende helsearbeid må prioriteres for å sikre et bærekraftig helsevesen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at mange barnefamilier sliter med å få endene til å møtes på grunn av økte matvarepriser. En ernæringsfysiolog advarer om at dette kan føre til økt fedme og helseproblemer, og etterlyser tiltak som økt støtte og reduserte skatter for de som har minst. Hun foreslår også å gjeninnføre gratis frukt og grønt i skolen for å fremme sunnere matvaner.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av sosialhjelp i Norge, særlig blant barnefamilier. Trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeide deler sin historie om hvordan hun er avhengig av sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Hun mottar uføretrygd, men det er ikke nok til å dekke alle nødvendige utgifter. Økningen i sosialhjelpsmottakere bekymrer politikere og organisasjoner som Rødt og Redd Barna, som etterlyser tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de mest sårbare i samfunnet. De peker på at mange familier er i en fastlåst situasjon på grunn av økte levekostnader.
9 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
2 måneder siden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) slår alarm om økende ventetider i helsekøene, til tross for tidligere forbedringer. Nye tall viser en økning i ventetiden for påbegynt helsehjelp. Vestre har gitt sykehusledere klar beskjed om å prioritere nedbemanning av ventetider, øke kapasiteten og bruke tildelte midler effektivt. Han understreker behovet for å inkludere ansatte i arbeidet og vurdere økt bruk av private aktører. NHO kritiserer Vestre og mener regjeringen bør satse på langsiktige løsninger som faste stillinger istedenfor overtid.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
22 dager siden
En ny folkehelseundersøkelse gjennomført av Oslo kommune og Folkehelseinstituttet avdekker et tydelig skille mellom øst- og vestkanten når det gjelder helse og livskvalitet. Undersøkelsen viser at personer med lav utdanning og dårlig økonomi sliter mest med helseproblemer og livskvalitet. Samtidig er det store forskjeller innad i bydelene. Helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H) understreker at undersøkelsen gir viktig kunnskap for å forbedre kommunens tilbud. Til tross for forskjellene, viser undersøkelsen også at de fleste voksne i Oslo vurderer egen helse som god og føler seg trygge i sitt nærmiljø.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november. Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode. Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
3 måneder siden
Artikkelen belyser økende forskjeller i barns fritidsaktiviteter basert på familiens inntekt. Aktiviteter som ski og fotball er blitt svært kostbare, med priser for utstyr, heiskort, treninger og cuper som kan være uoverkommelige for mange. Dette fører til at barn fra lavinntektsfamilier ofte ikke får delta, og dermed går glipp av både mestringsfølelse og sosialt fellesskap. Samtidig øker pengebruken på de mest ressurssterke barna, noe som forsterker klasseskillet. Artikkelen peker også på at organiserte aktiviteter har erstattet spontan lek, og at mangel på deltakelse kan føre til økt skjermtid for barn som ikke har råd til å delta.