De baltiske og nordiske landene, sammen med Storbritannia, Tyskland, Polen og Nederland, har blitt enige om å skjerpe tiltakene mot Russlands såkalte skyggeflåte. Tiltakene ble kunngjort under et toppmøte i Joint Expeditionary Force (JEF) i Tallinn.
De nye tiltakene innebærer skjerpet overvåking og kontroll av forsikringspapirer for mistenkelige fartøy som frakter russisk olje. Finland har allerede startet inspeksjoner i Finskebukta.
Den russiske skyggeflåten blir ansett som en betydelig miljøtrussel og støtter Russlands krigføring i Ukraina. JEF-møtet diskuterte også forsvarsbudsjetter, der Litauen tar til orde for å øke forsvarsutgiftene til 3 prosent av BNP.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Flere europeiske land, inkludert de baltiske og nordiske landene, Storbritannia, Tyskland, Polen og Nederland, har innført nye tiltak mot Russlands skyggeflåte. Disse tiltakene innebærer skjerpet overvåking og kontroll av forsikringspapirer for mistenkte fartøy som frakter russisk olje. En ekspert spår at Russland vil reagere kraftig på de nye sanksjonene, muligens med eskorte av marinefartøy eller væpnede vakter. Norges Rederiforbund støtter sanksjonene, mens statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet. Skyggeflåten bidrar til å undergrave internasjonale lover og regler, og det er bekymring for mulige ulykker.
3 måneder siden
Nato-landene rundt Østersjøen er bekymret for sabotasje mot kritisk infrastruktur og har økt sin militære tilstedeværelse i området. Ti Nato-skip er sendt for å overvåke undersjøisk infrastruktur, og det er etablert et eget maritimt senter for dette formålet. Tyskland vurderer nye sanksjoner mot Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå vestlige sanksjoner. Et skip fra denne flåten ble nylig observert mens det sirklet over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass fra Norge til Polen. Nato understreker at ethvert angrep mot deres infrastruktur vil møtes med et robust svar.
2 måneder siden
Norge har sluttet seg til EUs 16. sanksjonspakke mot Russland, som retter seg mot den russiske skyggeflåten brukt til å frakte olje og gass, samt bank-, finans-, energi-, handels- og transportsektoren. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at sanksjonene presser Russlands økonomi og rammer landets evne til å finansiere krigen i Ukraina. 74 nye skip er omfattet, og Norge samarbeider med andre nordeuropeiske land om å dele informasjon om skyggeflåteskip i norske farvann. Regjeringen arbeider med å innføre sanksjonene i norsk rett.
3 måneder siden
Nato øker sin tilstedeværelse i Østersjøen som svar på bekymringer om sabotasje mot kritisk infrastruktur og aktiviteten til en stor russisk skyggeflåte. Alliansen oppretter et nytt Baltisk senter for informasjonsdeling og utplasserer fregatter og patruljefly. Dette skjer etter at flere kabler i Østersjøen har blitt kuttet, noe som tilskrives Russland. Det er også stor bekymring knyttet til den russiske skyggeflåten av oljetankskip som frakter olje gjennom Østersjøen. Nato vurderer å innføre ytterligere sanksjoner mot denne flåten, som anslås å bestå av mellom 500 og 1000 skip.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
2 måneder siden
Norge og Storbritannia har inngått en ny avtale for å styrke forsvarssamarbeidet. Avtalen inkluderer utvikling av forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene og mer felles militær trening. Et viktig fokus er også å avdekke og forebygge sabotasje mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Bakgrunnen for avtalen er en erkjennelse av at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, spesielt i en tid preget av usikkerhet og hvor USA ser ut til å vende mer oppmerksomhet mot andre områder. Forsvarsministrene understreker viktigheten av koordinert innsats for å møte potensielle trusler, spesielt fra Russland, og fremhever bruken av avansert teknologi for overvåking og beskyttelse.
3 måneder siden
Riho Terras, en tidligere general og nåværende EU-parlamentariker, hevder at Russland har kartlagt kritisk infrastruktur på havbunnen og utnytter dette gjennom en skyggeflåte som opererer under andre flagg for å omgå sanksjoner. Som svar har Nato iverksatt operasjon Baltic Sentry i Østersjøen, mens EU vurderer juridiske virkemidler og samordning. Terras foreslår overvåkningskamera på skipsbroen som et forebyggende tiltak. Han påpeker at russiske politikere åpent skryter av angrep på sjøkabler i Østersjøen, noe som understreker alvoret i situasjonen. Det er enighet om at felles løsninger er nødvendig for å møte denne trusselen.
3 måneder siden
USA og de nordisk-baltiske landene har blitt enige om fire tiltak for å styrke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur, etter flere mistenkelige kabelbrudd. Tiltakene innebærer blant annet økt samarbeid med privat sektor, bedre informasjonsdeling i sanntid, og partnerskap for å forbedre reparasjonskapasiteten. Kommersielle kabelaktører oppfordres til å lage en database over kabelfeil. Nato har også økt sin militære tilstedeværelse i Østersjøen og satt i gang et nytt overvåkingsoppdrag, Baltic Sentry, med fregatter, droner og maritime patruljefly. Dette skjer i lys av økt bekymring for sabotasje, spesielt etter kabelbruddet på Estlink 2, som finske myndigheter mener skyldes grov sabotasje.
2 måneder siden
Norge er invitert til å delta på et nytt europeisk toppmøte om Ukraina, arrangert av Frankrike. Tre kilder bekrefter dette til Reuters, men Utenriksdepartementet har ikke kommentert saken. Under et tidligere møte representerte Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, de nordiske og baltiske landene. Hun uttalte etter møtet at Russland utgjør en trussel mot Europas sikkerhet, og at opprustning er nødvendig.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.