Regjeringen foreslår endringer i partiloven for å øke åpenheten rundt finansiering av politiske partier. Kommunal- og distriktsdepartementet vil forby anonyme donasjoner og kreve at partiene rapporterer bakenforliggende givere til Statistisk sentralbyrå (SSB).
Målet er at givere over en viss beløpsgrense skal identifiseres offentlig på partifinansiering.
no, noe regjeringen mener vil styrke tilliten til demokratiet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Regjeringen har foreslått endringer i partiloven for å øke åpenheten rundt finansiering av politiske partier. Forslaget innebærer at partiene må identifisere givere av bidrag som kommer via organisasjoner og innsamlingsaksjoner. Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng understreker at åpenhet er viktig for tilliten til demokratiet. Bakgrunnen for forslaget er blant annet reaksjoner på støtte Fremskrittspartiet har mottatt gjennom Aksjon for Borgerlig Valgseier (ABV). Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i loven som presiserer når partiene må kjenne til de bakenforliggende giverne for å kunne motta bidrag. Lovforslaget behandles raskt.
3 måneder siden
Regjeringen planlegger å stramme inn lovverket for å forhindre anonyme pengegaver til politiske partier. Dette kommer etter at Frp mottok 12 millioner kroner fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV), en organisasjon som ikke oppgir identiteten til sine givere. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) understreker viktigheten av åpenhet rundt partifinansiering for å sikre tillit til demokratiet. Partilovnemnda har påpekt at dagens lovverk ikke hindrer omgåelse av åpenhetskravet. Regjeringen jobber nå med et lovforslag som skal sendes på høring. Frp og ABV kritiserer forslaget og mener Ap er sterkt påvirket av LO.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å stramme inn lovverket for økonomisk støtte til politiske partier ved å forby anonyme pengegaver fra organisasjoner som ikke oppgir givernes identitet. Dette kan ramme Fremskrittspartiet (Frp), som i 2023 mottok 12 millioner kroner fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV). Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mener åpenhet om pengestøtte er viktig for demokratiet. Frp mener forslaget er et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra LOs økonomiske støtte til Arbeiderpartiet, og hevder at deres bidrag kun er støtte til eksisterende politikk.
3 måneder siden
Regjeringen planlegger å innføre et forbud mot anonyme pengegaver til politiske partier, et tiltak som særlig kan ramme Fremskrittspartiet (Frp). I 2023 mottok Frp 12 millioner kroner i valgkampstøtte fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV), en organisasjon som ikke oppgir identiteten til sine givere. Regjeringen mener dette utfordrer demokratisk åpenhet og tillit til partiene. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) påpeker at dagens lov forbyr anonyme bidrag, men at organisasjoner som ABV omgår dette. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) støtter forslaget og kaller situasjonen "svært problematisk".
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov med endrede regler for budgivning, skjerpede krav til meglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet. De viktigste endringene for boligkjøpere og -selgere er et forbud mot hemmelige bud, et minstekrav på 30 minutter for akseptfristen, og tiltak mot «kupping». Lovforslaget er basert på anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2021. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener lovendringene vil skape større trygghet, åpenhet og rettferdighet i budrunder.
18 dager siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har fremmet et forslag om å opprette et lobbyregister i Norge. Registeret skal kreve at lobbyister oppgir hvem de representerer og hvilke aktiviteter de utfører for å påvirke politikere og regjeringen. Målet er å motvirke skjult påvirkning og øke tilliten til demokratiet. Forslaget innebærer at manglende registrering kan straffes med bøter, etter modell fra Finland. Kritikere har tidligere påpekt at flere politikere har gått frem og tilbake mellom politikk og PR-bransjen, og at det er behov for mer åpenhet rundt hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger.
29 dager siden
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har foreslått en ny partilov som møter kritikk for å favorisere Arbeiderpartiet og LO. Lovforslaget krever åpenhet om givere til borgerlige partier, samtidig som det tillater anonyme pengegaver fra LO, en betydelig økonomisk støttespiller for Ap. Kritikere hevder dette åpner for korrupsjon og forskjellsbehandling, mens LO ønsker ytterligere innstramminger for å hindre lignende organisasjoner på borgerlig side. Aksjon for Borgerlig Valgseier slakter forslaget og mener det er et forsøk på å stoppe borgerlig valgseier, da loven griper inn i folks ytringsfrihet og begrenser individers rett til engasjement og ytring i samfunnsdebatten.
2 måneder siden
Skipsreder Herbjørn Hansson donerer én million kroner til Fremskrittspartiet (Frp) med ønske om et regjeringsskifte. Aksjon for borgerlig valgseier (ABV) bidrar med fem millioner, en reduksjon fra tidligere år. Fellesaksjonen, finansiert av blant andre Gustav Witzøe, gir også betydelig støtte til Frp. Disse donasjonene kommer i lys av regjeringens planer om å endre partiloven for å øke åpenheten rundt partifinansiering. ABV forsvarer sine bidrag som en nødvendig motvekt til fagorganisasjonen LOs støtte til Arbeiderpartiet.
3 måneder siden
Danske regjeringspartier ønsker å innføre et forbud mot utenlandske donasjoner til valgkamper, etter bekymring for påvirkning fra mektige utlendinger som Elon Musk. Venstre, Socialdemokratiet og Moderaterne støtter forslaget, mens Liberal Alliance er skeptiske og ønsker mer åpenhet. Bakgrunnen er blant annet Musks engasjement i europeisk politikk. Det er en pågående debatt om valgkampdonasjoner også i Norge, der anonyme pengegaver er et tema.
1 måned siden
Arbeiderpartiet og Høyre foreslår å endre Stortingets spilleregler for budsjettvedtak, slik at regjeringen kan få gjennomslag for sitt budsjett selv uten flertall. Dette vil skje dersom ingen andre budsjettforslag er mer populære. Kritikere advarer mot forslaget, og mener det vil svekke flertallsstyret og demokratiet ved å flytte makt fra Stortinget til regjeringen. Forslaget begrunnes med et ønske fra Ap og Høyre om å styrke regjeringens makt i budsjettprosessen, da de mener makten har forskjøvet seg fra regjeringen til stortinget.