Artist og mediemann Trond-Viggo Torgersen deler sine tanker om lesing og bøker. Han avslører at han ofte smugtitter på internett.
Artikkelen presenterer et intervju med Trond-Viggo Torgersen (72) om hans lesevaner. Han leser for tiden «Krakk» av Guri Idsø Viken og liker at den er lagt til Arendals storhetstid med en dæsj Paris. Boken «Rosens navn» av Umberto Eco sitter fremdeles i som en spektakulær fortelling som holdt ham spent fast.
Torgersen tror ikke det blir behov for en biografi om ham. Han leser ikke selvhjelpsbøker, men får hjelp av å diskutere med kloke folk. Han innrømmer å "smugtitte" mye på internett, noe som gir dårlig samvittighet, men også stimuli.
Han mener alle romankarakterer har en funksjon, men irriterer seg over sytere i virkeligheten. Han har aldri blitt tiltrukket av en romankarakter.
Trond-Viggo Torgersen
Guri Idsø Viken
Umberto Eco
Arendal
Paris
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Frank Rossavik, aktuell med boken «Hæ?», deler sine leseopplevelser i et intervju. Han leser for tiden en bok om sosialistisk politikk og har latt seg imponere av Kjell Magne Bondeviks selvbiografi. Rossavik ønsker at enten Marcel Proust eller forfatterne bak «Partiet» skulle skrevet hans biografi, da de ville gitt ham noen artige overraskelser. Han har også lest Jordan Petersons «12 rules for life» og mener Peterson ikke er så sprø som noen påstår. Rossavik avslører at han ikke liker romanfiguren Kristin Lavransdatter da han synes middelalderen er kjedelig, men ville gjerne ha møtt Dorian Gray.
2 måneder siden
Artikkelen er et intervju med FpU-leder Simen Velle, som overrasker med sin lidenskap for bøker. Han forteller om hvordan farens sykdom har påvirket hans forhold til litteratur og hans ønske om å forstå seg selv og verden. Velle deler sine lesetips og understreker viktigheten av fantasi og forståelse for andre mennesker. Han debuterer også med bok og er spent på å dele sine tanker med sin generasjon. Intervjuet avslører en mer reflektert side av Velle enn det offentlige bildet.
3 måneder siden
En norsk musiker og skuespiller deler sine leseopplevelser. Han leser for tiden flere bøker, inkludert en diktsamling, en bok om skjermbruk og en roman. Han forteller at Simon Strangers «Leksikon om lys og mørke» gjorde ham svært opprørt. Han mener Dag Johan Haugerud burde skrive hans biografi. Han har også lest selvhjelpsboken «Rich dad, poor dad» uten å finne noen snarveier til rikdom. Han innrømmer å ha smuglest «The Game», men synes konseptet er flaut og boken hjalp ikke. Han nevner også en romanfigur han ikke kan fordra, men også elsker, og en annen han kunne tenke seg å ligge med.
3 måneder siden
Psykolog Lars Dehli deler sine leseopplevelser og bokpreferanser. Han er for tiden opptatt av Knausgårds «Det Tredje Riket», og fremhever «The Catcher In The Rye» som en bok med stor innflytelse. Han anbefaler selvhjelpsboken «Please Understand Me» og forteller om sin smuglesing av «Kroppen» i ungdommen. Dehli uttrykker ambivalens rundt Ibsens Hedda Gabler, som han både misliker og ser likheter med Tarantinos karakterer. Han avslører også sin fascinasjon for de kvinnelige karakterene Ylajali og Dagny.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker forfatterens fascinasjon for spøkelseshistorier og gjenferdstemaer i litteraturen. Hun nevner Mo Hayders «Bonehead» som et eksempel på en skummel bok med overnaturlige elementer. Forfatteren reflekterer over hvorfor gjenferd er mindre vanlig i norsk litteratur enn i andre kulturer, og trekker frem Weronika Mureks bok med døde karakterer som et humoristisk eksempel. Hun diskuterer også Gunhild Øyehaugs bruk av en spøkelseshøne i sin roman. I tillegg introduseres NRKs nye fantasy-anmelder, Sarah Adekoya, som skal fokusere på både norske og engelske fantasybøker. Artikkelen introduserer også begrepet TBR (to be read) og forfatterens forhold til uleste bøker.
1 måned siden
Forfatteren deler sine lesevaner og reflekterer over bøker som har formet ham. Han unngår selvhjelpslitteratur, men finner inspirasjon i norsk litteratur og bøker med sterke karakterer. Han fremhever spesielt «Fuglane» av Tarjei Vesaas og «Et lite liv» av Hanya Yanagihara. Han forteller også om en biografi han leste i smug av frykt for å virke pretensiøs, og uttrykker sterk avsky for en romankarakter på grunn av voldelige scener.
3 måneder siden
I et intervju i Nettavisens spalte «Ærlig talt» deler artisten Jan Eggum (73) sine meninger om ulike temaer. Han kritiserer bruk av kunstig intelligens i musikkproduksjon og fremhever sitt engasjement for miljøet gjennom sitt medlemskap i MDG. Eggum forteller om sin kreative prosess, der han er introvert under låtskriving og ekstrovert når han opptrer. Han nevner også en dramatisk helseepisode og reflekterer over sin karriere. Han gir også anbefalinger om bøker, filmer og musikk, og avslører at han liker ananas på pizza.
2 måneder siden
Dag Solstads bok om travsport, bestilt av Det Norske Travselskap, utforsker forfatterens personlige forhold til sporten. Solstad fikk sin første jobb på Jarlsberg travbane som tolvåring, og boken er et minnearbeid om hans opplevelser og fascinasjon for travsporten. Anmelderen, som selv ikke er interessert i hester, fremhever Solstads unike stemme og evne til å skildre travbanen som et klasseløst samfunn. Boken beskrives som en hyllest til en altoppslukende interesse og en 'sann svir' å lese, selv for de som ikke er hesteinteresserte.
1 måned siden
Nikolai Torgersen debuterer med den selvbiografiske romanen «Gater jeg har levd», som skildrer hans oppvekst preget av fattigdom, rus og kamp mot barnevernet. Boken er strukturert etter gatenavn og tar for seg temaer som virkelighetsflukt og frihetslengsel. Torgersen reflekterer over folks fascinasjon for hans historie og stiller spørsmål ved om det er kunsten eller historien folk kjøper. Anmelderen fremhever Torgersens språklige talent og evne til å kombinere personlige erfaringer med analyse, men spør også om boken skjønnmaler tragedien og opprettholder myten om den lidende kunstneren.
1 måned siden
Nikolai Torgersen debuterer med den selvbiografiske romanen «Gater jeg har levd», som skildrer hans oppvekst preget av fattigdom, rus og kamp mot barnevernet. Boken er strukturert etter gatenavn og tar for seg temaer som virkelighetsflukt og frihetslengsel. Torgersen reflekterer over folks fascinasjon for hans historie og stiller spørsmål ved om det er kunsten eller historien folk kjøper. Anmelderen fremhever Torgersens språklige talent og evne til å kombinere personlige erfaringer med analyse, men spør også om boken skjønnmaler tragedien og opprettholder myten om den lidende kunstneren.