Artikkelen omhandler menssmerter og gir råd om når man bør søke legehjelp. En studie viser at mange kvinner med sterke smerter unnlater å søke hjelp, da de feilaktig tror det er normalt.
Overlege Guri Majak fremhever fem tegn som indikerer at legehjelp er nødvendig, inkludert smerter som hindrer daglige aktiviteter eller manglende effekt av reseptfrie smertestillende. Artikkelen informerer også om endometriose, en vanlig årsak til sterke menssmerter, og understreker viktigheten av å bli lyttet til av helsepersonell.
Majak anbefaler å bytte lege ved manglende forståelse og presenterer en huskeliste for konsultasjonen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen belyser at smertene forbundet med medikamentell abort ofte blir underdrevet, ifølge studier og kvinners erfaringer. Mange kvinner beskriver intense smerter som overgår forventningene, og forskning viser at smertene ofte er verre enn kraftige menstruasjonssmerter. Helsepersonell anbefaler bedre informasjon og smertelindring. Helsedirektoratet vurderer å justere informasjonen på Helsenorge for å gi et mer realistisk bilde av smertene og oppfordre til å søke hjelp. En kvinnes erfaring illustrerer behovet for bedre forberedelse og støtte.
4 måneder siden
En jordmor og hennes venninne har samlet historier som viser at kvinner ofte mangler kunnskap om egen kropp og får utilstrekkelig hjelp i helsevesenet. Vanlige problemer som inkontinens, ryggplager og fødselsrelaterte komplikasjoner blir ofte bagatellisert. Det finnes få offentlige tilbud for forebyggende trening, og mange kvinner aksepterer plager som normale. Kvinner tyr ofte til alternative behandlinger fremfor å oppsøke lege, og mange opplever skam rundt underlivsproblemer. Dette fører til at kvinner går med problemer i stillhet, som kunne vært forebygget.
2 måneder siden
Kvinnehelsefysioterapeut Ingrid Loftås ved Bergen kvinnehelse ser daglig kvinner som sliter med smerter under samleie. Hun forteller at hun har minst én slik pasient hver dag. Loftås påpeker at mange kvinner lider i stillhet, enten fordi de ikke vet at det finnes hjelp, eller fordi de ikke tør å snakke om problemet. Tilstander som vaginisme, vulvodyni og tørre slimhinner kan forårsake smerter, og dette kan igjen påvirke parforholdet, sexlysten og evnen til å bruke tampong eller gå til gynekolog. Loftås understreker at det er hjelp å få og at mange pasienter er takknemlige for å bli tatt på alvor og få behandling.
2 måneder siden
Stine Skoli, kjent fra «Kan vi hjelpe til?», skal fjerne livmoren på grunn av invalidiserende smerter og migrene. Hormonbehandling forverret tilstanden, og etter samtale med lege ble operasjon vurdert som beste løsning. Skoli delte sine erfaringer med følgerne og ble overveldet av responsen fra kvinner med lignende problemer. Medprogramleder Mads Clemmetsen fremhever Skolis åpenhet og arbeidsmoral til tross for store smerter under innspillingen av serien.
9 dager siden
Bruken av reseptfrie smertestillende blant unge jenter har økt, og bekymrer fagfolk. Tall fra Helsedirektoratet viser at 28 prosent av jenter på ungdomsskolen bruker smertestillende ukentlig. Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, mener dette er et symptom på at noe er galt, og at stress i skolen er en viktig faktor. Forskere advarer om alvorlige bivirkninger ved feilbruk, som kronisk hodepine og leverskader. Helsesista mener det er viktig å redusere stress og våge å kjenne på ubehag, og kritiserer elevundersøkelsen for mangler.
1 måned siden
Artikkelen fremhever at kvinners helse fortsatt har lav status i 2025, til tross for tidligere rapporter og strategier. Kvinnehelseutvalget konkluderte med at det er store kunnskapshull og behov for mer forskning, spesielt blant unge og eldre kvinner. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer fører til høyere uføretrygd blant kvinner, og kvinner opplever dårligere behandling for visse sykdommer, som hjerteinfarkt. Artikkelen understreker at bedre kvinnehelse er avgjørende for å redusere sykefravær og øke yrkesdeltakelsen, og at både biologiske faktorer og samfunnsstrukturer må adresseres for å bedre kvinners helse.
3 måneder siden
Hege Enge Dekkerhus opplevde symptomer i 15 år før hun fikk diagnosen premenstruell dysforisk lidelse (PMDD). Hun ble først feildiagnostisert med bipolar lidelse og behandlet med antidepressiva. Løsningen fant hun selv gjennom en podcast om kvinnehelse, der gynekolog Nina Willumsen snakket om PMDD. For Dekkerhus var prevensjon en effektiv behandling. Hun har fått stor respons etter å ha åpnet opp om sin historie, og mange kvinner forteller om lignende erfaringer med manglende kunnskap om kvinnehelse i helsevesenet. Dekkerhus understreker behovet for mer fokus på kvinnehelse og at kvinner blir tatt på alvor.
1 måned siden
Artikkelen omhandler viktigheten av regelmessige dobesøk og farene ved å holde tilbake avføring. Eksperter advarer om at det kan føre til forstoppelse, magesmerter og andre helseproblemer. En studie viser at daglige dobesøk er gunstig for tarmfloraen, og anbefaler mellom én og tre ganger per dag. Artikkelen belyser også doskam, som kan føre til at man unngår å gå på do i offentlige rom, med alvorlige konsekvenser. Råd for å unngå forstoppelse inkluderer et balansert kosthold, nok vann og å lytte til kroppens signaler.
20 dager siden
Artikkelen belyser svakheter ved dagens fødselsomsorg gjennom forskning og erfaringer fra jordmødre og kvinner. En studie viser at mange kvinner opplever negative fødselsopplevelser preget av manglende omsorg og informasjon. Dette kan føre til at noen velger uassisterte hjemmefødsler. Jordmødre understreker behovet for å prioritere omsorg og emosjonell støtte, og peker på at negative opplevelser kan ha alvorlige konsekvenser for mor og barn. Det argumenteres for at investering i bedre fødselsomsorg er nødvendig for å sikre god helse og øke fødselsraten.
2 måneder siden
En ny australsk studie har utviklet en blodprøve, kalt PromarkerEndo, som potensielt kan påvise endometriose. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom som rammer omtrent en av ti kvinner. I dag kreves kikkhullskirurgi for å diagnostisere sykdommen, men denne blodprøven kan potensielt erstatte operasjonen. Endometrioseforbundet er positive til utviklingen, men understreker at blodprøven ikke vil kunne si noe om typen endometriose. De er også bekymret for at pasienter ikke blir undersøkt skikkelig dersom blodprøven ikke er treffsikker nok, og at det er viktig med videre oppfølging og eventuell operasjon for å bekrefte diagnosen.