Hege Enge Dekkerhus opplevde symptomer i 15 år før hun fikk diagnosen premenstruell dysforisk lidelse (PMDD). Hun ble først feildiagnostisert med bipolar lidelse og behandlet med antidepressiva.
Løsningen fant hun selv gjennom en podcast om kvinnehelse, der gynekolog Nina Willumsen snakket om PMDD. For Dekkerhus var prevensjon en effektiv behandling.
Hun har fått stor respons etter å ha åpnet opp om sin historie, og mange kvinner forteller om lignende erfaringer med manglende kunnskap om kvinnehelse i helsevesenet. Dekkerhus understreker behovet for mer fokus på kvinnehelse og at kvinner blir tatt på alvor.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Hege (44) slet i mange år med store humørsvingninger, depresjon og angst. Hun ble feildiagnostisert med psykiske problemer og fikk antidepressiva som ikke hjalp. Etter å ha undersøkt symptomer på egenhånd, fant hun ut at hun kunne ha PMDD, en alvorlig form for PMS. Hun fikk diagnosen PMDD, som ga henne en forklaring på de sterke humørsvingningene og depresjonen. Med riktig behandling opplevde hun rask bedring. Hege ønsker nå å øke bevisstheten om PMDD og kvinnehelse, da mange kvinner lider i stillhet og ikke får riktig hjelp.
2 måneder siden
Tone (55) ble ufør etter å ha mistet søvnen og utviklet andre plager i forbindelse med overgangsalderen. Legene fant først ikke årsaken. Etter seks år med symptomer, ble hun henvist til en gynekolog som diagnostiserte overgangsalder basert på symptomer, og ikke blodprøver. Hormonbehandling hjalp henne med å sove igjen og bli kvitt hodepinen. Gynekolog Inger Øverlie understreker at mange kvinner ikke får god nok oppfølging for overgangsplager, og at testosteron kan være nyttig for økt sexlyst. Regjeringen vurderer nå å bedre tilgangen til hormonbehandling og redusere kostnadene for kvinner.
2 måneder siden
Ulrikke Falch, kjent fra «SKAM», forteller i en podkast at hun er friskmeldt fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) etter tre års behandling. Hun fikk diagnosen i 2019 etter et traumatisk forhold og erfarte stigma rundt diagnosen, spesielt som kvinne. Falch understreker at EUPF har gode prognoser med riktig behandling, som kan inkludere individuell terapi og gruppeterapi. Psykologspesialist Eivind Normann-Eide bekrefter at flere behandlingsformer kan redusere vanskene knyttet til diagnosen, og at mange etter hvert ikke lenger oppfyller diagnosekriteriene.
1 måned siden
Jenny (41) opplevde å bli sendt fra spesialist til spesialist uten å få hjelp for sine symptomer. Etter å ha lest seg opp på hormonelle lidelser, fant hun ut at hun hadde POI, en lidelse som rammer tre prosent av kvinner under 40 år. Hun fikk diagnosen bekreftet på en privat klinikk. Universitetet i Bergen har startet et forskningsprosjekt for å finne ut hva som utløser POI. Jenny ønsker åpenhet rundt diagnosen, og å gjøre det lettere for andre kvinner i samme situasjon å få hjelp tidligere.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
2 måneder siden
Johanne Rogndal (34) deler sine erfaringer fra et halvannet år langt opphold på en psykiatrisk ungdomsavdeling fra hun var 15 år. Hun beskriver en hverdag preget av tvang, isolasjon og medisinering etter selvskading. Rogndal forteller om en spesifikk episode der politiet ble tilkalt og hun ble isolert og strippet, noe hun opplevde som svært nedverdigende. Institusjonen har beklaget behandlingen og erkjent at den var skadelig og under dagens standard. Rogndal, som i dag er psykolog, ønsker å belyse viktigheten av kompetanse og omsorg i psykisk helsevern for ungdom, og viktigheten av å skjerme barn for uproporsjonal maktbruk.
2 måneder siden
Stine Skoli, kjent fra «Kan vi hjelpe til?», skal fjerne livmoren på grunn av invalidiserende smerter og migrene. Hormonbehandling forverret tilstanden, og etter samtale med lege ble operasjon vurdert som beste løsning. Skoli delte sine erfaringer med følgerne og ble overveldet av responsen fra kvinner med lignende problemer. Medprogramleder Mads Clemmetsen fremhever Skolis åpenhet og arbeidsmoral til tross for store smerter under innspillingen av serien.
2 måneder siden
Stine (30) ble som 19-åring feildiagnostisert med lett psykisk utviklingshemming, en diagnose hun og familien mente var feil. Stine hadde i barndommen nedsatt hørsel, noe som kan ha påvirket hennes skolegang og bidratt til feildiagnostiseringen. Etter syv år fikk hun en ny utredning ved Universitetssykehuset i Tromsø som konkluderte med at hun ikke hadde noen av de tidligere diagnosene. Stine forteller at feildiagnosen har hindret henne i å ta utdanning og søke jobb. Hun ønsker nå å dele sin historie for å hjelpe andre i lignende situasjoner. Hørselshemmedes Landsforbund understreker viktigheten av tidlig oppfølging for barn med hørselstap, da feil diagnose kan få store konsekvenser.
2 måneder siden
Skuespiller og influencer Tale Torp Torjussen (19) deler sin historie om spiseforstyrrelser i tenårene i en podkast. Hun forteller at sykdommen startet da hun var 14 år og spilte i NRK-serien «Klassen», og at det var en vanskelig periode som påvirket både henne og hennes familie. Torjussen understreker at spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom som tar over både kropp og sinn. I dag beskriver hun seg selv som frisk og fokuserer på å leve et normalt liv. Ved siden av skuespillerkarrieren er Torjussen også en aktiv influencer og er nå aktuell i «Kompani Lauritzen».
3 måneder siden
Sigrid Bonde Tusvik kritiserte NRKs podkastundersøkelse for å være mannsdominert, og savner flere kvinnelige podkaster. Hans-Petter Nygård-Hansen støtter dette, og mener det er for få kvinner som leder podkaster om politikk og samfunn. Han påpeker at mange kvinnepodkaster omhandler helse og relasjoner. Malin Kulseth mener kvinner kan være mer utsatt for hets ved politisk engasjement, og at kvinner ofte lager podkast for kvinner. En undersøkelse viser at det ikke er store forskjeller i interesse for podkast mellom kjønnene, men noe forskjell i interesse for politikk. Nadina Bouhlou og Helena Brodtkorb mener innhold er viktigere enn kjønn på programleder.