Artikkelen diskuterer behovet for en ny definisjon av sekundet, da dagens standard basert på cesium-133-atomet ikke er nøyaktig nok for de mest avanserte klokkene. Atomklokker, som måler vibrasjoner i atomer, har vært standarden siden 1967, men forskere utvikler nå atomkjerneklokker som bruker atomkjernen til Thorium-229.
Disse klokkene er langt mer presise og mindre påvirket av ytre faktorer. En ny definisjon av sekundet kan vedtas rundt 2030 og vil ha stor betydning for presisjonsmålinger, navigasjon og forskning på grunnleggende fysikk.
Den økte presisjonen vil også gjøre det lettere å studere fenomener som mørk materie og energi.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Nasa planlegger å etablere en ny tidsstandard for månen innen utgangen av 2026, fordi tiden går litt raskere der enn på jorden. Forskjellen på 56 mikrosekunder per dag kan føre til betydelige unøyaktigheter over tid for navigasjon og tekniske applikasjoner. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til etableringen av måne-tid, inkludert plassering og finansiering av klokkene. Astronautene som skal sendes til månen vil utføre vitenskapelige undersøkelser og kommunisere ved hjelp av nøyaktige tidsinstrumenter. En annen utfordring er hvordan astronautene vil oppleve tid på månen, med lange perioder med sollys og mørke.
1 måned siden
Natt til søndag stiller Norge klokken én time frem til sommertid, noe som betyr en time mindre søvn. Harald Hauglin, tidssjef ved Justervesenet, har ansvaret for å vedlikeholde og justere Norges offisielle tid ved hjelp av atomklokker. Disse klokkene måles kontinuerlig mot internasjonale standarder for å sikre nøyaktighet. Hauglin forteller at sommertid historisk sett ble innført for å spare energi ved å utnytte dagslyset bedre. Han innrømmer at det kan være forvirrende å jobbe med tid, spesielt når det gjelder å holde styr på lunsjpauser, da klokkene i laboratoriet følger UTC-tid.
3 måneder siden
Dommedagsklokken er stilt ett sekund nærmere midnatt, og viser nå 89 sekunder før dommedag. Forskere mener atomtrusselen har økt på grunn av Ukraina-krigen og konflikten i Midtøsten. Disse konfliktene kan eskalere til atomkrig på grunn av feilberegninger eller forhastede beslutninger. Fredsprisen har satt fokus på atomvåpen, men Trumps politikk og Russlands endrede atomdoktrine skaper bekymring. I tillegg vurderer flere land å koble kunstig intelligens med atomvåpen. Nedrustningsavtalen «New START» er i fare, noe som gjør situasjonen svært prekær. Organisasjonen Nei til Atomvåpen mener norske politikere burde gjort mer for nedrustning.
22 dager siden
Artikkelen belyser den økende interessen blant unge for å måle og forbedre søvnkvaliteten. Influenser Oskar Westerlin deler hvordan han prioriterer søvn for å øke livskvaliteten. Søvnforsker Siri Waage påpeker at pulsklokker ikke gir en nøyaktig måling av søvn. Lege Harald Dobloug understreker at god søvn er viktig for helsen, men advarer mot at et overdrevent fokus på søvnscore kan skape stress og redusere livskvaliteten. Artikkelen konkluderer med at søvnmåling bør brukes som et verktøy for å ta gode valg, ikke som en besettelse.
17 timer siden
En forsker advarer om sårbarhet i det norske kraftsystemet. Dette skjer etter et massivt strømbrudd rammet Spania og Portugal.
17 dager siden
Kartverket og FN har signert en avtale for å styrke det globale samarbeidet innen geodesi, som er avgjørende for nøyaktig tid og posisjon. Observatoriet i Ny-Ålesund spiller en nøkkelrolle ved å spore signaler fra satellitter og fjerne galakser for å måle jordens form, akse og rotasjon. Disse målingene er essensielle for en rekke samfunnsfunksjoner, inkludert GPS, banktjenester og kritisk infrastruktur. FN har tidligere påpekt sårbarheter i geodesi-infrastrukturen, og avtalen skal bidra til å styrke dette arbeidet. Cruiseskip i nærheten av observatoriet skaper utfordringer på grunn av forstyrrende signaler.
1 måned siden
Artikkelen omhandler faren for solstormer og Norges beredskap. Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium overvåker solaktivitet, men gjør dette på dugnadsbasis. En kraftig solstorm kan forårsake omfattende skader på kritisk infrastruktur som strømnett og GPS. Sannsynligheten for en stor solstorm er høy, og Johnsen etterlyser en nasjonal romværvarslingstjeneste for å sikre bedre beredskap. Forskning på ionosfæren gjennom prosjektet Eiscat_3D kan bidra til bedre forståelse og varsling av solstormeffekter. Et satsingsforslag er oversendt regjeringen, men Johnsen er bekymret for manglende systematisk overvåkning.
1 dag siden
Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.
2 måneder siden
Forskere ved NASA har gjort et gjennombrudd i forutsigelsen av solstormer. De har oppdaget at koronale sløyfer i solens atmosfære sender ut flares flere timer før en solstorm inntreffer. Disse blussene kan gi et varsel på to til seks timer med en nøyaktighet på 60 til 80 prosent. Solstormer kan påvirke satellitter, astronauter og teknologi, og føre til forstyrrelser i radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Protonskurer fra solen kan være farlige for mennesker i verdensrommet, men stoppes av jordens magnetfelt og er ikke farlige for mennesker på jorden. De nye funnene kan gjøre fremtidige romferder tryggere ved å gi raskere advarsler.
2 måneder siden
En økende trend blant unge er å måle søvnkvalitet med smartklokker, men eksperter er skeptiske. Søvnforsker Siri Waage påpeker at disse klokkene ikke måler søvn direkte, men estimerer den basert på håndbevegelser og puls. Hun understreker at den eneste måten å måle søvn objektivt er ved å registrere hjerneaktivitet. Erik Grasaas ved Universitetet i Agder mener at søvnmåling kan være hensiktsmessig for noen, men advarer mot at det for mange kan føre til et overdrevent fokus på detaljer og økt stress rundt søvn.