Artikkelen tar for seg bruken av kjælenavn i Argentina, der mange navn som brukes kan virke upassende eller støtende for nordmenn. Disse kjælenavnene kan referere til både positive og negative egenskaper, nasjonalitet eller fysisk utseende.
I Argentina brukes disse navnene ofte som et tegn på vennskap og tilhørighet, men artikkelen diskuterer hvordan kulturelle forskjeller kan føre til misforståelser og ubehag. Forfatteren deler personlige refleksjoner rundt bruken av slike navn og hvordan man navigerer i de sosiale kodene.
Artikkelen berører også temaer som rasisme og diskriminering i språket, og hvordan historien har påvirket språkbruken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel. Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk». Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
3 dager siden
Nye jobbtitler erstatter tradisjonelle navn i Norge. Artikkelen utforsker endringene og forfatterens frustrasjon over språkjåleri.
1 måned siden
Artikkelen omhandler utfordringer knyttet til økende turisme i Norge, med fokus på manglende respekt for privatliv, forsøpling og press på lokalsamfunn. Forfatteren deler personlige opplevelser der turister invaderer privatlivet og skaper ubehagelige situasjoner. Artikkelen belyser også de negative konsekvensene av turisme, som økt press på boligmarkedet og slitasje på naturen. Det argumenteres for behovet for bedre organisering, finansiering og holdningskampanjer for å sikre en mer bærekraftig turisme.
1 måned siden
Artikkelen omhandler en økning av rasistiske holdninger blant unge, som kommer til uttrykk gjennom bruk av kodeord på TikTok. Uskyldige fraser som «Stem Frp» og «boller og brus» benyttes for å skjule rasistiske budskap. Forfatterne understreker at rasisme er tillært, og foreslår tiltak som kunnskapsløft i skolen, økt tilstedeværelse på sosiale medier og tilrettelegging for åpne diskusjoner. Målet er å endre holdninger, fremme respekt og gi ungdom verktøy for å håndtere diskriminering, samt sikre at de som opplever rasisme ikke føler skyld.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene ved å fremstille det eksotiske i kunst og kultur, med fokus på Nasjonalballettens «Don Quixote»-oppsetning. En scene med romfolk ble endret etter kritikk for å være stereotypisk. Diskusjonen om kulturell appropriasjon belyses, og balansen mellom historisk autentisitet og unngåelse av å støte minoriteter drøftes. Artikkelen påpeker at vestlige kulturer ofte fremstilles eksotisk uten samme reaksjoner, og konkluderer med at det er viktig å skildre fremmede steder fra et utenforstående perspektiv, men uten å forsterke fordommer eller klisjeer.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslaget om skattefradrag for innvandrere som sender penger til hjemlandet. Det hevdes at forslaget er rasistisk da det utelukker nordmenn fra samme fradrag. Det stilles spørsmål ved innvandreres lojalitet til Norge, og om integreringen har mislyktes. Det uttrykkes bekymring for at pengene kan havne i feil hender, og at ordningen kan skape avhengighet. Artikkelen argumenterer for at forslaget er verre enn bistand, og at det kan føre til at innvandrere som mottar sosialhjelp, kommer i en vanskelig situasjon. Det påpekes også at de fattigste ikke vil dra nytte av ordningen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den argentinske romanen «Kjøtt snakker ikke», som tar for seg en dystopisk verden der kannibalisme praktiseres etter at et virus har gjort dyrekjøtt giftig. Romanen utforsker etiske problemstillinger knyttet til kjøttproduksjon og menneskelig grusomhet, og har blitt en internasjonal suksess, særlig blant unge lesere. Artikkelen berører også forfatterens tanker om at romanen kan leses symbolsk, som at mennesker spiser hverandre i et kapitalistisk system. I tillegg reflekterer artikkelforfatteren rundt sitt forhold til Dag Solstads bøker, og stiller spørsmål ved hans skildringer av kvinner og hans fokus på et isolert Norge. Forfatteren stiller også spørsmål ved hvilken del av menneskekroppen som smaker best.