Dagbladet Børsens undersøkelser viser at kronprinsparets apanasje har økt betydelig siden 2001, og er nå femdoblet. Økningen var opprinnelig knyttet til lån for oppussing av Skaugum, som er kronprinsfamiliens private eiendom. Kronprinsen eier flere eiendommer og driver eiendomsvirksomhet gjennom enkeltpersonsforetaket Skaugum Gård, men det er uklart hvordan inntektene fra salg og utleie forvaltes.
Oppgraderinger av eiendommene finansieres delvis med statlige midler. Etter fradrag for eiendomsutgifter gjenstår rundt 14 millioner kroner av apanasjen, men bruken av disse pengene er lite kjent.
Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom private eiendommer og statlige eiendeler, særlig ved eventuelle endringer i kongehusets rolle. Den oppfordrer kronprins Haakon til å gi en tydeligere oversikt over sin økonomi for å unngå spekulasjoner og styrke tilliten mellom kongehuset og offentligheten.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
5 dager siden
Dagbladet setter fokus på kronprinsfamiliens økonomi, som til tross for statlig lønn, involverer privat forretningsvirksomhet. Kronprinsen har tatt opp store lån med pant i Skaugum og en hytte i Nore og Uvdal, samtidig som han driver utleie av lager og bolig på Skaugum gjennom sitt enkeltmannsforetak. Det kongelige hoff ønsker ikke å opplyse hva lånene er brukt til, og inntektene i enkeltmannsforetaket holdes hemmelige. Kronprinsen fikk en økning i apanasjen for å dekke oppussingskostnader på Skaugum, men beholdt denne etter nedbetaling av lånet. Artikkelen sammenligner kritikken mot prinsesse Märtha for kommersiell virksomhet med kronprinsens virksomhet, og etterlyser større åpenhet rundt økonomien. Det stilles spørsmål ved om det er riktig at kronprinsen driver forretningsvirksomhet samtidig som han finansieres av staten.
3 dager siden
SV kritiserer utviklingen av kongefamiliens apanasje etter avsløringer om økte utbetalinger og manglende åpenhet rundt et byggelån fra 2002. Apanasjen, som dekker både private utgifter og vedlikehold av eiendommer, har økt betydelig over tid, og i 2025 vil den ha gitt kronprinsparet rundt 84 millioner kroner. SV mener at apanasjen har vokst mer enn lønnsveksten i samfunnet og uttrykker bekymring for avstanden mellom kongehuset og befolkningen. Partiet etterlyser større åpenhet og en tydeligere grense mellom private og offentlige midler i kongefamiliens økonomi. Det kritiseres også hemmeligholdet rundt byggelånet og kongefamiliens store eiendomsverdier, som delvis finansieres med skattebetalernes penger.
6 dager siden
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit tok i 2002 opp et privat byggelån på 20 millioner kroner for å rehabilitere Skaugum, samtidig som apanasjen økte betydelig. Apanasjen har vokst til rundt 84 millioner kroner, noe som har gjort rehabiliteringen 66 millioner dyrere for staten enn om Stortinget hadde betalt direkte. Kongehuset og departementet gir ingen klare svar på hva som skjedde med det opprinnelige lånet. I tillegg har kronprinsparet tatt opp to nye lån med pant i eiendommer på til sammen 18,3 millioner kroner i 2021 og 2022, uten å kommentere bakgrunnen eller om lånene dekkes av apanasjen. Samtidig har de gjennomført flere byggeprosjekter, blant annet et nytt lager på Skaugum og planlagt ny hytte i Uvdal, som sammenfaller med låneperiodene. Kongehuset oppgir ikke detaljer om finansiering eller leieinntekter knyttet til eiendommene.
1 dag siden
En nyhetsartikkel belyser Marius Borg Høibys boforhold på Skaugum. Spørsmål reises om han betaler leie og hvilke skattemessige konsekvenser dette kan ha.
2 dager siden
Kongehusets årsrapport for 2024 viser at de brukte 155,4 millioner kroner på lønn til 144 faste og 16 deltidsansatte. Lønnskostnadene økte med over tre millioner kroner fra året før og inkluderer feriepenger, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Hoffsjef Olav Heian-Engdal hadde høyest lønn med 1,78 millioner kroner i 2023. Flere ledende ansatte, som kommunikasjonssjef Guri Ofstad Varpe og sikkerhetssjef Lars Ivar Frøystad, tjente også over én million kroner. Mindre ansatte, som kommunikasjonsrådgivere, tjente rundt 630 000 kroner. Kongehuset gikk med et underskudd på 2,4 millioner kroner i 2024, en betydelig forbedring fra over 50 millioner året før. Årsrapporten gir også innsikt i formuene til flere ansatte, hvor sekretariatsleder Gry Høeg Ulverud har den høyeste registrerte formuen på nesten 10 millioner kroner.
3 dager siden
Leietakere av kronprins Haakons utleieboliger på Skaugum må påta seg et vedlikeholdsansvar som er strengere enn det som er vanlig i norske leiekontrakter. Advokat Tom Risa i Leieboerforeningen mener ansvaret er utvidet og kan medføre betydelige kostnader, særlig for den store eneboligen. Vedlikeholdsplikten inkluderer fornyelse av gulv, tak, balkonger og terrasser, noe som normalt ikke pålegges leietakere i samme grad. Utleiemegleren, som forvalter leieforholdene, benytter en standardkontrakt som innebærer dette ansvaret, selv om de ikke har ønsket et utvidet vedlikeholdsansvar. Slottet opplyser at vedlikeholdet dekkes av leieinntektene, ikke av kronprinsens apanasje. Risa påpeker at økt vedlikeholdsansvar vanligvis bør gi lavere leie, noe som ikke nødvendigvis skjer her. Utleiemegleren forklarer at vedlikeholdsansvaret er utvidet fordi mange utleiere bor utenbys, men dette gjelder ikke kronprinsen selv.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan det norske kongehuset har opplevd en rekke skandaler og kontroverser i 2024, noe som har ført til svekket tillit i befolkningen. Spesielt Marius Borg Høibys straffeforfølgelse har påvirket kongehusets omdømme negativt. I kontrast til dette står prinsesse Ingrid Alexandra, som ikke er rammet av skandalene og har bred støtte. Artikkelen argumenterer for at kongehuset bør øke hennes synlighet og forberede henne på større oppgaver, da hun anses som en viktig ressurs i en vanskelig tid. Kongehuset er i en prekær situasjon med en aldrende konge, en kronprinsesse med kronisk sykdom og en prinsesse som har diskvalifisert seg selv.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.
3 måneder siden
Prinsesse Märtha Louise har tatt opp et nytt lån på 10 millioner kroner, med sikkerhet i en bolig på Stabekk som har stått tom siden kjøpet i 2023. Boligen ble kjøpt for 18,65 millioner kroner, 750.000 kroner over prisantydning. I tillegg har hun lån på til sammen 10 millioner kroner på sin eiendom i Lommedalen. Ekteparet har søkt om riving og byggetillatelse på boligen på Stabekk, men har ikke fått godkjent dette. Tidligere hadde flere leverandører til bryllupet ubetalte regninger, men disse er nå betalt. Til tross for stor gjeld, har Märthas formue økt betydelig, fra 5,7 millioner i 2022 til over 29 millioner i 2023.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler de kraftig økende kostnadene ved å eie hytte i Norge de siste fem årene. Hyttekostnadene har mer enn doblet seg, hovedsakelig på grunn av økte renter og manglende strømstøtte. For en hytte med lån på 2 millioner har årlige kostnader økt fra 75.000 til 159.000 kroner, mens en hytte med lån på 4 millioner har blitt over 150 prosent dyrere. Forbrukerøkonom Thea Olsen påpeker at mange hytteeiere ble overrasket over hvor dyrt det har blitt. Når man fordeler de årlige kostnadene på antall bruksdager, kan prisen per dag overstige 5000 kroner. Til tross for de høye kostnadene, er mange nordmenn fortsatt villige til å betale for hyttekosen. Det er forventninger om rentekutt i 2025, noe som kan føre til et rimeligere hytteliv.