SV kritiserer utviklingen av kongefamiliens apanasje etter avsløringer om økte utbetalinger og manglende åpenhet rundt et byggelån fra 2002. Apanasjen, som dekker både private utgifter og vedlikehold av eiendommer, har økt betydelig over tid, og i 2025 vil den ha gitt kronprinsparet rundt 84 millioner kroner.
SV mener at apanasjen har vokst mer enn lønnsveksten i samfunnet og uttrykker bekymring for avstanden mellom kongehuset og befolkningen. Partiet etterlyser større åpenhet og en tydeligere grense mellom private og offentlige midler i kongefamiliens økonomi.
Det kritiseres også hemmeligholdet rundt byggelånet og kongefamiliens store eiendomsverdier, som delvis finansieres med skattebetalernes penger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
Dagbladet setter fokus på kronprinsfamiliens økonomi, som til tross for statlig lønn, involverer privat forretningsvirksomhet. Kronprinsen har tatt opp store lån med pant i Skaugum og en hytte i Nore og Uvdal, samtidig som han driver utleie av lager og bolig på Skaugum gjennom sitt enkeltmannsforetak. Det kongelige hoff ønsker ikke å opplyse hva lånene er brukt til, og inntektene i enkeltmannsforetaket holdes hemmelige. Kronprinsen fikk en økning i apanasjen for å dekke oppussingskostnader på Skaugum, men beholdt denne etter nedbetaling av lånet. Artikkelen sammenligner kritikken mot prinsesse Märtha for kommersiell virksomhet med kronprinsens virksomhet, og etterlyser større åpenhet rundt økonomien. Det stilles spørsmål ved om det er riktig at kronprinsen driver forretningsvirksomhet samtidig som han finansieres av staten.
1 dag siden
Dagbladet Børsens undersøkelser viser at kronprinsparets apanasje har økt betydelig siden 2001, og er nå femdoblet. Økningen var opprinnelig knyttet til lån for oppussing av Skaugum, som er kronprinsfamiliens private eiendom. Kronprinsen eier flere eiendommer og driver eiendomsvirksomhet gjennom enkeltpersonsforetaket Skaugum Gård, men det er uklart hvordan inntektene fra salg og utleie forvaltes. Oppgraderinger av eiendommene finansieres delvis med statlige midler. Etter fradrag for eiendomsutgifter gjenstår rundt 14 millioner kroner av apanasjen, men bruken av disse pengene er lite kjent. Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom private eiendommer og statlige eiendeler, særlig ved eventuelle endringer i kongehusets rolle. Den oppfordrer kronprins Haakon til å gi en tydeligere oversikt over sin økonomi for å unngå spekulasjoner og styrke tilliten mellom kongehuset og offentligheten.
4 dager siden
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit tok i 2002 opp et privat byggelån på 20 millioner kroner for å rehabilitere Skaugum, samtidig som apanasjen økte betydelig. Apanasjen har vokst til rundt 84 millioner kroner, noe som har gjort rehabiliteringen 66 millioner dyrere for staten enn om Stortinget hadde betalt direkte. Kongehuset og departementet gir ingen klare svar på hva som skjedde med det opprinnelige lånet. I tillegg har kronprinsparet tatt opp to nye lån med pant i eiendommer på til sammen 18,3 millioner kroner i 2021 og 2022, uten å kommentere bakgrunnen eller om lånene dekkes av apanasjen. Samtidig har de gjennomført flere byggeprosjekter, blant annet et nytt lager på Skaugum og planlagt ny hytte i Uvdal, som sammenfaller med låneperiodene. Kongehuset oppgir ikke detaljer om finansiering eller leieinntekter knyttet til eiendommene.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
1 måned siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll. Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen. Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
29 dager siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer pengebruken og mangelen på åpenhet under ski-VM i Trondheim. Den stiller spørsmål ved kostnadene for hoppanlegget, som beløper seg til 444 millioner kroner, og stiller spørsmål ved verdien av investeringen. Arrangementets bærekraftsprofil kritiseres også, med henvisning til transport av utstyr og energikrevende snøproduksjon. Manglende tilgang for lokalradio og favorisering av VM-sponsor Adresseavisen i nyhetsformidlingen fremheves som eksempler på manglende åpenhet. Artikkelen konkluderer med at ærlighet og åpenhet er viktigere enn selve arrangementet.
3 måneder siden
En finsk kongehusekspert hevder at det norske kongehusets popularitet har kollapset, og uttrykker bekymring for fremtiden. Kritikken retter seg mot Marius Borg Høibys bruk av kongelig eiendom til private fester. Eksperten peker på helseutfordringer og alder hos flere medlemmer som en bekymring, og ser prinsesse Ingrid Alexandra som et håp. Kronprinsesse Mette-Marit har uttalt at familien har hatt et krevende år, og at de har mottatt hjelp fra helsevesenet. Kongefamilien ønsker ikke å utdype saken ytterligere.