En landsomfattende aksjon, kalt «Aksjon injeksjon», har avdekket ulovlig markedsføringspraksis hos 44 kosmetiske klinikker. Klinikker har blant annet reklamert for behandlinger som «foxy eyes» og korrigering av «sur munn» ved bruk av kirurgiske tråder som ikke er beregnet for kosmetisk bruk.
Helsetilsynet, Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Forbrukertilsynet har reagert med påpakninger og i ett tilfelle begrenset legeautorisasjon. Flere av klinikkene har tidligere fått advarsler, men fortsetter å bryte loven.
Myndighetene vurderer nå bøter for gjentatte overtredelser. Representanter for bransjen uttrykker skuffelse over aktører som ikke overholder regelverket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nesten 50 kosmetiske klinikker har fått reaksjoner etter en kontroll av markedsføringen deres. Helsetilsynet, Direktoratet for medisinske produkter og Forbrukertilsynet har samarbeidet om kontrollen. Forbrukertilsynet fant reklame for fillerbehandlinger i sosiale medier som kan skape kroppspress, mens Helsetilsynet fant eksempler på markedsføring med verdiladde uttrykk og ulovlig bruk av legemidler. Flere klinikker har fått advarsler og veiledning, mens noen har fått varsel om økonomiske sanksjoner. Tilsynene forventer nå at klinikkene retter opp markedsføringen sin.
17 dager siden
En estetisk sykepleier reagerer på å bli inkludert i en liste publisert av NRK, som omfatter klinikker som har mottatt veiledningsbrev fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Monica Håland, som driver Bryne medisinske hudpleie, føler seg urettferdig uthengt da hun mener hun ikke har brutt noen lover. DMP understreker at veiledningsbrevet kun var ment som en generell opplysning om regelverket, og ikke en vurdering av lovbrudd. Håland er enig i at bransjen trenger å bli kontrollert og ønsker å bidra til en mer seriøs praksis. DMP vil vurdere sine rutiner for å forbedre kommunikasjonen fremover.
4 måneder siden
Strømleverandører som bryter regelverket, for eksempel gjennom villedende markedsføring, risikerer nå å få forbud mot å selge strøm til nye kunder. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kan delvis trekke tilbake konsesjonen som et virkemiddel mot grove eller gjentatte brudd. Dette tiltaket er innført for å beskytte strømkunder og opprettholde tilliten i markedet. Vanlige regelbrudd inkluderer villedende markedsføring, uklare avtalevilkår, og brudd på faktureringsbestemmelser. Forbrukertilsynet har også avdekket tilfeller der leverandører har sagt opp gunstige avtaler, overfakturert kunder, og krevd uforholdsmessig høye bruddgebyrer.
11 dager siden
Britiske forbrukermyndigheter har gitt seks klinikker påbud om å endre eller trekke tilbake reklamer for «Brazilian butt lifts» (BBL). Reklamene, som ble vist på Facebook og Instagram, har feilinformert om risikoen ved operasjonen og utnyttet kvinners usikkerhet rundt egen kropp. ASA (Advertising Standards Authority) reagerte også på at klinikkene underspilte risikoen for infeksjon og at tilbudene var tidsbegrensede. BBL-inngrep er omdiskuterte etter flere dødsfall, og det har vært debatt om inngrepet i det hele tatt burde være lovlig. Noen klinikker er uenige i at de har brutt reglene, mens andre vil fjerne referanser til tidsspesifikke tilbud.
28 dager siden
Forbrukerrådet har avdekket at et stort antall barnematprodukter i norske butikker ikke overholder Verdens helseorganisasjons (WHO) krav til ernæringsinnhold og markedsføring. I en ny rapport konkluderes det med at 38 av 43 undersøkte produkter har mangelfull eller villedende markedsføring, mens 20 bryter kravene til ernæring og ingredienser. Rådet retter også kritikk mot bruken av merkingen «uten tilsatt sukker», da produksjonsprosessen kan føre til dannelse av sukkerstoffer. Forbrukerrådet påpeker at mange produkter inneholder selgende ord og uttrykk som ikke er godkjente. Helsedirektoratet arbeider for tiden med nye kostråd, og Forbrukerrådet håper deres funn vil bidra til klarere retningslinjer for barnemat.
18 dager siden
Regjeringen foreslår bøter på opptil 25 millioner kroner for influensere og andre som driver med ulovlig reklame rettet mot barn. Barne- og familieministeren understreker at barn må beskyttes bedre mot ulovlig markedsføring, særlig reklame som bidrar til kroppspress. Forbrukertilsynet skal få økte virkemidler for å håndheve markedsføringsloven. Forbrukerrådet støtter forslaget og håper det vil skjerpe aktørene som selger reklame, og ønsker ytterligere innstramminger for markedsføring i sosiale medier og spill.
7 dager siden
Svenske Konsumentverket har åpnet tilsynssaker mot rundt 50 kjente influencere og deres selskaper, inkludert Bianca Ingrosso, Jocke og Jonna Lundell, Therese Lindgren og Matilda Djerf. Granskningen retter seg mot manglende tydelig merking av reklameinnhold i sosiale medier. Jurist Maja Rogemyr i Konsumentverket påpeker at mange influencere ikke følger loven om reklamemerking, noe som er spesielt bekymringsfullt fordi de har stor påvirkning på barn og unge. Flere selskaper eid av influencere har mottatt brev fra myndighetene som en del av undersøkelsen.
3 måneder siden
44 investorer har anmeldt Geir Skoug for grovt bedrageri i forbindelse med investeringsprosjektet The Gate Index. Investorene hevder å ha blitt villedet av Skoug gjennom falsk markedsføring og luftige verdivurderinger, og at det er umulig å få ut pengene sine. De mener Skoug har hentet inn mellom 50 og 80 millioner kroner. Det kommer også frem at myndighetene ble varslet om Skougs virksomhet allerede i 2021 og 2022, men at disse varslene ikke førte til etterforskning. Skoug har en lang historikk med konkurser og anmeldelser, men har også blitt frifunnet i retten. Flere tidligere samarbeidspartnere beskylder ham for å ha lurt dem og tappet selskaper for penger.
2 måneder siden
Popgruppen Ballinciaga er varslet om en bot på 2,4 millioner kroner av Helsedirektoratet for ulovlig alkoholreklame. Reklamen skal ha skjedd i musikkvideoer, konserter og sosiale medier, rettet mot et ungt publikum. Helsedirektoratet ser alvorlig på dette, da alkoholloven skal beskytte mot slik reklame. Actis varslet om markedsføringen i fjor, og Ballinciagas management lovet å rette seg etter reglene. Styrelederen for drikken Kald, som er involvert, har sagt at de følger lover og regler.
8 dager siden
Tolletaten har gjort flere beslag av den ulovlige nesesprayen kalt «Barbie-dop», som inneholder stoffet melanotan og skal gjøre brukerne brunere, tynnere og mer kåte. Stoffet er ikke godkjent som legemiddel i Norge, og importen er ulovlig. I mars ble 110 nesespray-flasker beslaglagt på Svinesund fra en mann som påsto å ha vært på lunsj i Sverige. Over 900 enheter ble beslaglagt i fjor, og mange unge bestiller stoffet fra utenlandske nettsider. Direktoratet for medisinske produkter advarer mot bruk, da innholdet er ukontrollert og kan gi bivirkninger som kvalme, hodepine og økt risiko for hudkreft. Unge påvirkes av sosiale medier hvor nesesprayen markedsføres som en enkel vei til ønsket kropp og brunfarge, noe helseeksperter og studentledere advarer mot på grunn av helsefarer og kroppspress.