Strømleverandører som bryter regelverket, for eksempel gjennom villedende markedsføring, risikerer nå å få forbud mot å selge strøm til nye kunder. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kan delvis trekke tilbake konsesjonen som et virkemiddel mot grove eller gjentatte brudd.
Dette tiltaket er innført for å beskytte strømkunder og opprettholde tilliten i markedet. Vanlige regelbrudd inkluderer villedende markedsføring, uklare avtalevilkår, og brudd på faktureringsbestemmelser.
Forbrukertilsynet har også avdekket tilfeller der leverandører har sagt opp gunstige avtaler, overfakturert kunder, og krevd uforholdsmessig høye bruddgebyrer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kilden Kraft tilbyr en strømavtale kalt «Norgespris», men Forbrukerrådet mener navnet er villedende fordi prisen er langt høyere enn i regjeringens forslag. Forbrukerrådet har meldt Kilden Kraft til Forbrukertilsynet, mens Ap anklager selskapet for å utnytte navnet. Kilden Kraft avviser kritikken og hevder avtalen er lovlig. Saken aktualiserer spørsmålet om selskaper kan bruke samme navn som myndighetene på strømprodukter, og Forbrukerrådet ønsker en snarlig avklaring for å unngå forvirring.
4 måneder siden
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) anbefaler at Energidepartementet styrker strømkundenes klagerettigheter. Dette innebærer strengere regler for hvordan nettselskapene skal behandle klager knyttet til spenningskvalitet, varsling av strømbrudd og antall avbrudd. RME ønsker å harmonisere kravene i leveringsforskriften med Europanormen, og mener det er uheldig å redusere kravene til spenningskvalitet i lys av utviklingen i kraftsystemet med ny produksjon og nytt forbruk, som sol- og vindkraft og ladestasjoner. De nye reglene skal gi kundene bedre rettigheter ved klager på mangelfull leveransekvalitet.
4 måneder siden
EUs energibyrå Acer har ingen myndighet til å gripe inn dersom Norge velger å ikke forlenge konsesjonene for strømkablene til Danmark i 2026. Eventuelle brudd på EØS-avtalen må håndteres av Eftas overvåkingsorgan Esa. Danske energiaktører reagerer negativt på Norges planer om å skrote kablene, og hevder at det vil være en skam for forbrukerne. De påpeker at handel over landegrensene bidrar til å senke strømprisene, og at Norge risikerer å måtte produsere strøm med fossile brensler uten kablene. Danmark vil finne andre handelspartnere om Norge kutter kablene.
4 måneder siden
Norge har en ordning med opprinnelsesgarantier for fornybar energi, der produsenter kan selge garantier separat fra selve strømmen. Disse garantiene selges hovedsakelig til utlandet, spesielt Tyskland. Ordningen gir kraftprodusenter ekstra inntekter, men endrer ikke den faktiske strømmen forbrukerne mottar. Den offisielle varedeklarasjonen for strømforbruk viser en feilaktig lav andel fornybar energi, noe som gir et misvisende bilde av CO₂-utslipp. Det vurderes nå å innføre restriksjoner som begrenser eksporten av opprinnelsesgarantier til den faktiske krafteksporten. Dette kan føre til et kraftig fall i prisene på disse garantiene, mens prisen i Tyskland kan stige.
3 måneder siden
Arbeiderpartiet bryter sitt løfte fra Hurdalsplattformen om å avvikle opprinnelsesgarantier for strøm, noe som skaper konflikt innad i regjeringen. Senterpartiet motsetter seg EUs fornybardirektiv som utvider ordningen, og mener den er en form for grønnvasking. Ordningen innebærer at strømkunder i andre land kan betale ekstra for å kjøpe «grønnheten» i norsk vannkraft, mens norske forbrukere og bedrifter indirekte overtar ansvaret for utslippene i Europa hvis de ikke betaler for slike garantier. Industriaktører er bekymret for at de må kjøpe garantier for å bevise at kraften de bruker er grønn, noe som kan svekke deres konkurranseevne. Regjeringen jobber nå med en løsning for å beskytte norsk industri mot disse kostnadene.
1 måned siden
Forbrukerrådet oppfordrer strømselskapene til å avslutte variable strømavtaler umiddelbart, etter at statistikk viser at disse avtalene er betydelig dyrere enn spotprisavtaler. I 2024 var variable avtaler i snitt 17 000 kroner dyrere, tilsvarende over en milliard kroner totalt. Forbrukerrådet mener kundene betaler en «blodpris» og at selskapene enkelt kan si opp avtalene. Strømstøtten kompenserer ikke for den ekstra kostnaden. Rådet kritiserer også selskaper med «Trygg strømhandel»-sertifisering for å prioritere profitt.
2 måneder siden
Kraftbransjen, representert ved Fornybar Norge, ønsker at nettselskapene ikke lenger skal straffes økonomisk for korte strømbrudd. De mener dette vil føre til bedre utnyttelse av strømnettet, lavere nettleie og mindre naturinngrep. Forbrukerrådet er sterkt uenig og frykter at det vil gå utover stabiliteten i strømforsyningen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) deler bransjens ønske om bedre utnyttelse, men er bekymret for at det vil redusere insentivene til å investere i strømnettet.
1 måned siden
Forbrukerrådet advarer over 60.000 strømkunder med variable strømavtaler, som betaler en «blodpris» og taper tusenlapper i måneden. Ifølge NVE har 2,3 prosent av norske husholdninger slike avtaler. Forbrukerrådet anslår at strømselskapene tjener én milliard kroner på dette. Strømkunder med variable avtaler får også mindre ut av strømstøtteordningen. Rådet oppfordrer kundene til å sjekke avtalen og bytte til spotpris eller leveringspliktig strøm, som er billigere alternativer. Selskapene oppfordres til å si opp avtalene.
4 måneder siden
Norske bedrifter sliter med høye og uforutsigbare strømpriser, og mangler strømstøtte som husholdninger får. Fastprisavtaler gir ikke nødvendigvis billigere strøm, og innebærer risiko for bedriftene da de er basert på et fast avtalt volum og ikke faktisk forbruk. Bedriftene er også utsatt for konkurransevridning avhengig av hvilket strømprisområde de tilhører. Strømprisutvalget påpeker at fastprisavtaler ikke gir rimeligere strøm over tid. Det er behov for en mer transparent og åpen markedsplass for strømavtaler, samt grep for å redusere det generelle prisnivået og de store svingningene i spotmarkedet.
2 måneder siden
Flere Verisure-kunder har opplevd ubehagelige overraskelser ved oppsigelse av sine alarmavtaler. De må betale opptil 3000 kroner for å beholde elektroniske dørlåser de allerede har betalt rundt 4000 kroner for. Kundene føler seg dårlig informert om at utstyret ikke er deres eiendom. Verisure hevder at vilkårene er kommunisert gjennom avtaler og velkomstsamtaler, og at kostnaden ved oppsigelse dekker service for å sikre at låsen fungerer uten alarmsystemet. Kundene beskriver situasjonen som urimelig.