Miljødirektoratet har slått alarm om at 2024 var det varmeste året som er registrert, og understreker behovet for raskere omstilling til et lavutslippssamfunn. Direktoratet har presentert nye tiltak for klima- og miljøministeren, med fokus på karbonfangst og -lagring i industrien, samt reduksjon av matsvinn.
Rapporten ser også på ulike virkemidler som avgifter, krav og subsidier for å implementere tiltakene. Klima- og miljøministeren bekrefter at Norge skal nå sine klimamål og ser på rapporten som et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å kutte utslipp og skape nye muligheter for næringslivet.
Dette er den tredje årlige oppdateringen fra Miljødirektoratet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Miljødirektoratet slår alarm om klimaendringene og krever en styrket klimapolitikk. De påpeker at 2024 var det varmeste året noensinne, og at det er viktig å øke tempoet i klimaomstillingen. Direktoratet har lagt frem en rapport med nye tiltak for klima- og miljøministeren, som inkluderer karbonfangst og -lagring i industrien, samt tiltak for å redusere matsvinn. De ser også på ulike virkemidler som avgifter, krav, subsidier og EU-reguleringer for å få på plass tiltakene. Klima- og miljøministeren mener rapporten gir et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å kutte utslipp og skape nye muligheter for næringslivet. Dette er den tredje årlige rapporten fra Miljødirektoratet, som i år ser på sammenhengen mellom norske klimatiltak og klimasamarbeidet med EU.
3 måneder siden
Miljødirektoratet har publisert en rapport som understreker behovet for raskere klimaomstilling. Rapporten fremhever at endret kosthold er et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Det anbefales å øke inntaket av fisk og plantebasert mat, og redusere kjøttforbruket, spesielt rødt kjøtt. Endringene kan føre til en reduksjon på over 2 millioner tonn CO2 innen 2035. Rapporten peker også på utfordringer knyttet til endring i befolkningens adferd og sysselsetting i landbruket. Miljødirektoratet anbefaler at Norge setter et ambisiøst mål om å redusere utslippene med 80 prosent innen 2035.
3 måneder siden
En rapport fra Meteorologisk institutt viser at 2024 var preget av ekstremvær, med varmerekord i Nord-Norge og mye nedbør i resten av landet. Statsmeteorolog John Smits understreker at skadepotensialet øker med mer ekstremvær og utbygging. Biolog Dag O. Hessen frykter at mye snø får folk til å undervurdere klimaendringene, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ser snøkaoset som en påminner om behovet for klimatiltak. Det er registrert en global temperaturrekord i 2024, og alle verdens hav hadde hetebølger.
4 måneder siden
2023 har blitt det varmeste året som noensinne er registrert, ifølge en ny rapport fra Copernicus Climate Change Service. Samtidig viser Kantars Klimabarometer for 2024 at nordmenns klimaengasjement har falt, med klimasaken nå på femteplass blant viktige saker. Klimapsykolog Per Espen Stoknes forklarer dette med menneskers begrensede kapasitet til bekymring og psykologisk distansering, mens tidligere finansminister Kristin Halvorsen peker på samtidige kriser som årsak. Begge ekspertene tror likevel at klimaengasjementet vil øke igjen, spesielt når klimakonsekvensene blir mer påtrengende. Halvorsen understreker behovet for politisk lederskap og raskere tiltak for å redusere utslipp og øke fornybar energi.
3 måneder siden
2024 er bekreftet som det varmeste året som er registrert siden 1850, og det første året der den globale gjennomsnittstemperaturen oversteg 1,5 grader over førindustrielt nivå. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 15,1 grader, 1,6 grader over estimatet for perioden 1850-1900. Europa opplevde også sitt varmeste år. Ekstremvær var utbredt i 2024, med stormer, flom, hetebølger og skogbranner. Klimaforskere understreker at de siste ti årene har vært de varmeste som er registrert, og at det er behov for rask handling for å endre klimautviklingen.
3 måneder siden
Meteorologisk institutt har publisert en rapport som oppsummerer været i 2024. Rapporten viser at Nord-Norge hadde sitt varmeste år noensinne. For resten av landet var 2024 det tredje varmeste og tredje våteste året som er registrert. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk Institutt uttaler at 2024 føyer seg inn i en forventet utvikling med et stadig varmere klima og mer nedbør i Norge.
1 måned siden
En ny rapport fra WMO viser at verden har opplevd sitt varmeste tiår noensinne, med rekordhøye temperaturer og klimagasskonsentrasjoner. 2024 ble bekreftet som det varmeste året siden målingene startet, og ekstremvær har ført til omfattende fordrivelser. Rekordhøye nivåer av klimagasser og værfenomenet El Niño er hovedårsakene til de høye temperaturene. FNs generalsekretær understreker behovet for umiddelbare tiltak for å begrense temperaturøkningen, og COP29-konferansen setter mål for økt klimafinansiering. Til tross for dystre utsikter, oppfordres det til håp og handling, med fokus på individuelle bidrag.
3 måneder siden
En ny rapport fra Miljødirektoratet viser at Norge ikke vil nå sine klimamål for 2030, selv om alle planlagte tiltak gjennomføres. Utslippene vil overstige målet med omtrent åtte millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Direktoratet påpeker at effekten av klimatiltak tar lengre tid enn tidligere antatt, og at noen utslippseffekter er talt dobbelt. Mulige løsninger for å tette gapet inkluderer økt bruk av biodrivstoff eller kjøp av klimakvoter, men disse er usikre og kostbare. Klima- og miljøministeren understreker at regjeringen jobber med å forsterke klimapolitikken for å nå målene, og at Norge skal oppfylle målet om minst 55 prosent kutt i 2030.
14 dager siden
En fersk EU-rapport viser at klimaendringene rammer Norge spesielt hardt, med rask oppvarming rundt Svalbard og kraftig bresmelting. Europa som helhet varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og ekstremvær har ført til store økonomiske tap. Klimaministeren understreker at Norge må forberede seg på økte utfordringer knyttet til flom og annet ekstremvær, og at både utslippskutt og tilpasning er nødvendig.
3 måneder siden
Miljødirektoratet presenterer en ny rapport som viser at Norges klimamål kan bli vanskelig og dyrt å nå. Direktoratet advarer om at klimakvoter kan bli kostbare og vanskelige å få tak i etter 2030. De mener dagens politikk gjør Norge for avhengig av kvotekjøp og biodrivstoff, som er dyre løsninger. Rapporten viser også at Norge tidligst kan nå målet om 55 prosent innenlandske klimakutt i 2033, ikke i 2030 som planlagt. Miljødirektoratet anbefaler å styrke nasjonal klimapolitikk for å redusere avhengigheten av kvoter. Klimaministeren erkjenner utfordringene, men mener omstillingen går i riktig retning, selv om det går sakte.