Oljepionerene, som jobbet i oljeindustrien på 60-, 70- og 80-tallet, får endelig kompensasjon for helseskader de pådro seg på jobb. Etter en over 20 år lang kamp, har Stortinget vedtatt en særskilt kompensasjonsordning. Mange av pionerene har fått alvorlige helseplager som nerveskader og kreft på grunn av manglende verneutstyr.
Til tross for vedtaket, er det ingen klar dato for når pengene vil utbetales, noe som skaper frustrasjon. To oljepionerer døde sist uke, og totalt 37 har gått bort de siste to årene.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) lover å jobbe raskt, men vil ikke gi en konkret dato. Flere partier krever at kompensasjonen kommer raskt, og Frp mener det er en skam at oljepionerene ikke får et konkret svar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Oljepionerer venter fortsatt på kompensasjon fra regjeringen, til tross for løfter gitt i desember. Mange sliter med alvorlige helseplager etter å ha jobbet uten tilstrekkelig verneutstyr i oljeindustrien på 60-, 70- og 80-tallet. En viktig frist nærmer seg i Stortinget, og dersom regjeringen ikke handler raskt, kan utbetalingene bli forsinket med et halvt år. ALF Offshore krever opptil 7,7 millioner kroner i kompensasjon per oljearbeider. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier de jobber med å få ordningen på plass, men vil ikke love at et forslag vil bli fremmet før fristen.
4 måneder siden
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har blitt enige om å opprette en kompensasjonsordning for oljearbeidere som jobbet i Nordsjøen fra 1960- til 1990-tallet. Mange av disse arbeiderne har fått alvorlige helseplager som følge av eksponering for kjemikalier. En regjeringsoppnevnt kommisjon konkluderte i 2022 med at rundt 400 personer har rett på kompensasjon. Partiene opplyser at rammene for ordningen skal avklares, og at Nav skal bistå oljepionerer som ønsker å få revurdert sin sak. Fremskrittspartiet har foreslått at ordningen trer i kraft fra februar 2024, men dette er ikke tidfestet i pressemeldingen.
3 måneder siden
Anders Helliksen, en av de overlevende fra Kielland-ulykken i 1980, har i 45 år ventet på erstatning for sine varige skader. Han var 20 år da boligplattformen veltet i Nordsjøen, og 123 kolleger omkom. En ny rapport hevder at myndigheter, operatør og fagbevegelsen begrenset oppmerksomheten rundt ansvar og årsaker til ulykken. Granskingen fokuserte for snevert på en sveisefeil, og ikke på ansvarsforhold og sikkerhetsrutiner. Kielland-nettverket, som Helliksen leder, har fått en beklagelse fra Stortinget, men ingen økonomisk kompensasjon. De vurderer nå søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene, og mener de bør behandles likt som oljepionerer og Nordsjø-dykkere som har fått erstatning. Stortinget har blitt kontaktet i saken, og Rødt støtter kravet om erstatning.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende ansvar og erstatning etter Kielland-ulykken i 1980, hvor 123 oljearbeidere døde. Til tross for at ulykken er norgeshistoriens største industriulykke, har de overlevende og etterlatte ventet i 45 år på erstatning. Artikkelen hevder at staten la skylden på en sveisefeil for å beskytte oljenæringens omdømme, og at flere alvorlige feil bidro til ulykken. Et dokumentasjonsprosjekt har avdekket statens medansvar, og flere partier fremmer nå forslag om erstatning.
1 måned siden
45 år etter Kielland-ulykken, der 123 mennesker omkom, foreslår flere partier kompensasjon til overlevende og etterlatte. Rødt, KrF, SV og MDG mener ofrene er behandlet urettferdig av norske myndigheter. Forslaget møter motstand fra FrP og Høyre, som enten ikke vil samarbeide eller avventer regjeringens anbefaling. Ulykken skyldtes en sveisefeil og manglende sikkerhet, og har ført til krav om erstatning. Myndighetene har tidligere avslått kravet, men en ny rapport har aktualisert debatten.
4 måneder siden
Elisabeth Raasholm Larby, etter 20 års kamp for feilbehandling av endometriose, vant en rettssak mot staten. Dommen slo fast at hun hadde rett til erstatning for forsinket og mangelfull behandling. Staten anket imidlertid dommen, og argumenterer for at knapp journalføring skal vektlegges mer enn pasientens forklaring. Larby mener dette er en trussel mot pasienters rettssikkerhet, og at det legger et urimelig ansvar på pasientene. Pasientombudet understreker at det er helsepersonellets ansvar å føre korrekte journaler. En jussprofessor mener statens anke kan belønne helsepersonell som ikke følger journalføringsplikten.
4 måneder siden
En tilsynskampanje fra Arbeidstilsynet har avslørt at nesten halvparten av anleggsbedrifter bryter loven ved å ikke beskytte sine ansatte mot kreftfremkallende steinstøv. Dette til tross for at det er kjent at støvet kan føre til alvorlige sykdommer som lungefibrose og kreft. En tidligere anleggsarbeider har fått yrkesskadeerstatning etter å ha utviklet lungefibrose. Arbeidsministeren er sterkt kritisk og krever at Arbeidstilsynet bruker alle tilgjengelige virkemidler for å sanksjonere lovbrudd. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) erkjenner problemet og jobber med tiltak for å bedre situasjonen, og understreker at byggherrer må prioritere HMS.
1 måned siden
Regjeringen har besluttet å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i arbeidskonflikten mellom NHO Luftfart og Parat. Konflikten har ført til at Bristow Norway har stanset alle sine søk- og redningstjenester (SAR), noe som ifølge Havindustritilsynet setter liv og helse i fare for oljearbeidere på norsk sokkel. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreker at regjeringen ikke hadde noe annet valg etter at partene ikke kom til enighet. Parat startet streiken 19. februar og utvidet den 7. mars. Partene er nå forpliktet til å avslutte streiken umiddelbart, og regjeringen vil fremme en lovproposisjon om lønnsnemnd for Stortinget.
1 måned siden
45 år etter Kielland-ulykken, der 123 arbeidere omkom, krever flere partier erstatning til ofrene og etterlatte. SV, Rødt, MDG og KrF går sammen om et forslag om kompensasjon, og mener det er kritikkverdig at ingenting er utbetalt så mange år etter ulykken. En rapport fra Universitetet i Stavanger har avdekket alvorlige mangler i myndighetenes håndtering, inkludert utilgjengelige dokumenter og manglende godkjenning av plattformen. Anders Helliksen, en overlevende og styreleder i Kielland-nettverket, mener flere kunne ha overlevd dersom regelverket hadde vært bedre.
3 måneder siden
Tre tidligere medarbeidere i Recoveryakademiet vant en viktig seier i Høyesterett, hvor de ble tilkjent over ti millioner kroner i etterbetalt lønn og feriepenger. De hadde i en tiårsperiode jobbet på ulovlige konsulentkontrakter istedenfor ansettelseskontrakter. Høyesterett fastslo at utgangspunktet for etterbetaling skal være de faktiske avtalene, ikke de kontraktene de burde hatt. Dommen har stor betydning for norsk arbeidsliv, da den slår fast at feilklassifiserte oppdragstakere har rett på full overtidsbetaling. Til tross for seieren, er Recoveryakademiet i en gjeldsforhandling, noe som betyr at de tre trolig vil få en kraftig reduksjon i utbetalingen. Kreditorene vil få oppgjør etter en rettskraftig akkord, hvor en del av beløpet er prioritert og resten dekkes med 30 prosent.