De svenske influenserne Lovisa Worge og Hanna Friberg har uttalt seg om kritikken de har fått for å skape kroppspress i sosiale medier. I et intervju med Aftonbladet forteller de om forventningene om å være perfekte forbilder, og hvordan de selv bidrar til et urealistisk kroppsbilde.
Worge, kjent fra «Girls of Stockholm», sier hun tar ansvar for å ha lagt ut bilder som har provosert, og innrømmer at hun er en bidragsytende faktor til kroppspresset.
Friberg understreker at de er vanlige jenter som lever offentlig, og at det er vanskelig å alltid være et godt forbilde.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Den svenske influenseren Lovisa Worge (28) har fått nok av hatmeldinger knyttet til kropp og bilder hun deler på sosiale medier. Selv om hun har sluttet å poste lettkledde bilder, mottar hun fortsatt kritikk, spesielt etter et bilde fra stranden som viser ryggen hennes. Worge blir anklaget for å fremme anoreksi, noe hun tar ansvar for og sier at hun ikke hadde forstått fullt ut da bildet ble publisert i 2023. Hun understreker at hun ikke ønsker å glorifisere tynnhet og at hun forstår bekymringen for unge følgere. Samtidig mener hun at kritikken har gått for langt, og at hun må kunne ta bilder av kroppen sin som alle andre. Worge har tidligere vært åpen om kosmetiske inngrep, men nekter for mer enn det. Hun opplever også kritikk for bilder i tettsittende klær og påpeker at hun alltid har hatt en slank kropp.
3 måneder siden
Gutta Sprut AS, med influenserne Oskar Westerlin og Sebastian Brevik i spissen, tildeles Gullbarbie-prisen for sitt skadelige innhold på sosiale medier. Innholdet, som inkluderer titler som «Gjett homsen» og «10 damer vs. Oskar Westerlin», fremstiller et nedverdigende syn på kvinner og homofile, og bidrar til homofobi og kroppspress blant unge. Organisasjonen Press har kritisert selskapet for å skape fremmedgjøring og kroppspress, spesielt for gutter. Til tross for gjentatt kritikk, har Gutta Sprut AS ikke vist anger eller forståelse for alvoret i saken, noe som understreker behovet for en vekkerklokke.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan bloggere og influencere utvikler seg fra profiler i sosiale medier til bedriftseiere, og de utfordringene som følger med. Den svenske influenceren Matilda Djerf er et eksempel på en som har fått kritikk for dårlig behandling av sine ansatte. Influensermarkedsføring er en milliardindustri, men det er viktig med tydelig merking av reklame og bevissthet rundt rollen som forbilder. Flere norske influencere har lykkes med å bygge store virksomheter, men kontroverser kan påvirke merkevaren. Likevel kan feiltrinn også styrke merkevaren på sikt.
13 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
4 måneder siden
Den svenske influenseren og motegründeren Matilda Djerf beklager etter anklager om dårlig arbeidsmiljø i hennes selskap, Djerf Avenue. I et innlegg på Instagram uttrykker hun anger for å ha såret eller sviktet ansatte. Hun innrømmer at hun under stress og naivitet har sviktet som leder. Avisen Aftonbladet har snakket med elleve ansatte som beskriver en hverdag preget av «psykisk terror», med offentlig utskjelling, favorisering og nedlatende kommentarer. Flere ansatte har opplevd søvnproblemer, angst og gråteanfall. Djerf sier hun er innstilt på å forbedre seg.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
1 måned siden
Artikkelen ser tilbake på bloggens 20-årige historie i Skandinavia, med fokus på «rosabloggere» og deres innflytelse. Den beskriver hvordan bloggere som «Blondinbella» inspirerte en generasjon unge jenter til å dele sine liv på nettet, og hvordan dette utviklet seg til en profesjonell influenserbransje. Artikkelen belyser kritikken mot bloggere for å fremme overfladiskhet og kroppspress, men anerkjenner samtidig deres rolle i å åpne for diskusjoner om feminisme og identitet. TV-serien «Bloggerne» trekkes frem som et eksempel på hvordan bloggere fikk en bredere plattform og ble en del av populærkulturen. Avslutningsvis konstateres det at bloggere har utviklet seg til influensere på sosiale medier, men at utfordringene knyttet til markedsføring og kommersialisering fortsatt er aktuelle.
4 måneder siden
Den svenske influenseren Matilda Djerf, kjent for sin klesstil og sitt hår, anklages for dårlig ledelse i sitt klesmerke Djerf Avenue. Ansatte rapporterer om et dårlig arbeidsmiljø med skriking og nedsettende kommentarer. Djerf og daglig leder har uttalt at de tar kritikken alvorlig. Artikkelen stiller spørsmål ved om Djerfs image vil ta skade, da hennes popularitet hovedsakelig er basert på estetikk, og om fansen vil forvente mer enn et velpleid ytre. Det påpekes at kombinasjonen av å være influenser og gründer kan skape utfordringer med personalhåndtering.
4 måneder siden
Den nye TikTok-trenden «deinfluencing» har fått oppmerksomhet for å vise livets utfordringer og nedturer, som en motvekt til perfeksjonspresset på sosiale medier. Influencere som Thea Garlid deler ærlige innlegg om blant annet angst og sykdom, og mener det er viktig å vise at livet ikke er perfekt. Psykologspesialist Line Marie Warholm advarer imidlertid om at trenden kan føre til sykeliggjøring av normale følelser og utfordringer. Hun påpeker også at sårbarhet kan bli iscenesatt og brukt som et markedsføringstriks, noe som kan skape en kaldere samfunnskultur. Trenden reiser spørsmål om balansen mellom ærlighet og ansvar på sosiale medier.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer fenomenet «mammapolitiet», der mødre kritiserer hverandre for ulike valg knyttet til barn. Spesielt influencere som Sophie Elise Isachsen opplever mye kritikk, ofte for små ting som barnevakt eller ferie. Kritikken kommer ofte fra andre mødre, som kanskje har urealistiske forventninger til seg selv og andre. Dette presset om perfeksjon, forsterket av sosiale medier, kan føre til at mødre føler seg utilstrekkelige og dermed kritiserer andre. Artikkelen oppfordrer til mer fellesskap og støtte blant mødre, og til å akseptere at det finnes mange måter å være en god mor på.