Lars Johan Aunevik (29) er en av de første i Norge som tar fagbrev som sykkelmekaniker, ti år etter at elsykkelboomen startet. Han har bestått teoriprøven, men mangler praktisk fagprøve på grunn av mangel på kvalifiserte sensorer.
Sykkelmekanikerfaget ble formelt etablert i august 2024, og det finnes to veier til fagbrev: via videregående skole eller gjennom fem års relevant praksis. Behovet for sykkelmekanikere har økt med mer avanserte sykler og elsykler.
Sykkelmekanikerfaget er et eksempel på hvordan bærekraft og reparasjon påvirker yrkesfagene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Lars Erik Andersen (57) er uføretrygdet og savner arbeidslivet, men føler seg hindret av systemet som begrenser mulighetene hans. Han opplever skam knyttet til sin situasjon og mener dagens arbeidsliv er for krevende for mange som trenger tilpasninger. Andersen engasjerer seg i frivillig arbeid, men inntektsgrensen for uføre gjør det vanskelig å øke arbeidsmengden. En forsker kritiserer trygdesystemet for å være passiviserende og etterlyser reformer, mens arbeidsministeren understreker arbeidsgivernes ansvar for å inkludere uføre og fremhever nye tiltak for å lette overgangen til arbeidslivet. Artikkelen belyser den økende andelen uføre i Norge, og potensialet for at mange kan bidra i arbeidslivet med riktig tilrettelegging.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den prekære mangelen på fagfolk innen bilskade- og lakkbransjen i Norge. Bedrifter sliter med å fylle stillinger, noe som fører til økte kostnader og lengre ventetider for kundene. Utdanningstilbudet er begrenset, og få søkere fører til at klasser ikke fylles opp og linjer legges ned. Samtidig er det vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Elever som velger denne utdanningen har derimot svært gode jobbmuligheter og stor frihet til å velge hvor de vil jobbe.
2 måneder siden
Milos Tanasijevic fra Serbia har ventet i ni måneder på arbeidsvisum for å begynne som bilskadereparatør i Bodø. Auto 8–8 Imaas bil, som ansatte ham, sliter med mangel på fagfolk, noe som fører til lengre ventetider og økte kostnader for kundene. Norges Bilbransjeforbund bekrefter en prekær mangel på arbeidskraft i hele bransjen. Rekrutteringsbyrået Wiisda mener de lange behandlingstidene i UDI skyldes avsløringer om falske fagbrev. De foreslår at Norge vurderer en ordning som i Danmark, hvor utenlandske arbeidere kan starte i jobben mens visumet behandles.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
1 måned siden
Årets søkertall viser rekordhøy interesse for yrkesfag, der 54 prosent av elevene ønsker å gå denne veien. Dette er en økning på fire prosentpoeng de siste fem årene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fremhever at Norge trenger flere fagarbeidere for å løse samfunnsutfordringene, og regjeringen satser derfor stort på yrkesfag. Økningen skyldes i hovedsak at yrkesfag har blitt mer populært blant elever rett fra 10. trinn. SSB anslår at Norge kan mangle 85 000 fagarbeidere i 2035, og regjeringen bruker årlig nær en milliard kroner for å kvalifisere flere til arbeidslivet.
2 måneder siden
NHOs kompetansebarometer for 2024 avdekker at norske bedrifter manglet 34.000 ansatte i fjor, særlig innen yrkesfag, ingeniørfag og IT. Seks av ti bedrifter rapporterer om vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert personell, noe som resulterer i tap av kunder, utsatte utvidelser og redusert virksomhet. Mangelen er størst på personer med fagbrev. Samtidig opplever mange bedrifter utfordringer knyttet til implementering og bruk av kunstig intelligens, og etterspør kompetanse innen dette feltet. NHO understreker behovet for at utdanningene bedre tilpasses arbeidslivets krav, og at det legges til rette for kompetanseheving gjennom hele karrieren.
2 måneder siden
Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at yrkesfag for første gang er mer populært enn studieforberedende fag. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fremhever behovet for fagarbeidere og vil endre læreplanene for å gjøre matte mer attraktivt. Samtidig velger færre realfag og fordypning i matte, noe som kan skape rekrutteringsproblemer i fremtiden. Kjønnsforskjellene i utdanningsvalg er fortsatt markante, og samisk som andrespråk opplever en kraftig økning.
28 dager siden
Tømrer Emil Julian, som selv er dyslektiker, er en aktiv forkjemper for at elever med lese- og skrivevansker skal få muligheten til å ta fagprøven muntlig. Han opplevde selv å måtte kjempe for tilrettelegging under sin egen eksamen, til tross for god støtte tidligere i skolegangen. Høyres Margret Hagerup støtter kravet om muntlig eksamen, og fremhever at samfunnet går glipp av viktig kompetanse når elever faller fra på grunn av manglende tilpasning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun viser til at muntlige eksamensformer er under utprøving i enkelte andre fag, men Dysleksi Norge er bekymret for at lærlinger fortsatt mangler tilstrekkelig tilrettelegging.
3 måneder siden
Statens vegvesen reagerer på det høye antallet stryk på teoriprøven for førerkort i 2024. Med kun 57 prosent bestått av rekordmange gjennomførte prøver, har over 90 000 kandidater strøket. Dette fører til unødvendig sløsing med tid og penger, samt lengre ventetid for oppkjøring. Vegvesenet oppfordrer kandidatene til å forberede seg bedre, både teoretisk og praktisk gjennom øvelseskjøring. Til tross for utfordringene med teoriprøven, viser statistikken at 78 prosent består oppkjøringen, en andel som har vært stabil de siste fire årene.
24 dager siden
Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å dekke halvparten av kostnadene for obligatorisk kjøreopplæring for yrkesfagelever som er kvalifisert for lærekontrakt. Målet er å øke fullføringsgraden av fagbrev. Tiltaket er kostnadsberegnet til 900 millioner kroner for sertifikat klasse B. AUF-lederen beskriver vedtaket som en stor seier, spesielt for distriktene hvor yrkesfag er populært og behovet for bil er stort. Arbeiderpartiet skal evaluere ordningen og vurdere å dekke hele førerkortet på sikt. Partiet vedtok også å ikke fornye eller legge til rette for nye utenlandskabler i kommende stortingsperiode på grunn av ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene.