En ny rapport viser at fagarbeiderfamilier, spesielt de med barn, opplevde en bedring i boligmarkedet i 2024. Økt barnetrygd og gratis SFO bidro til økt kjøpekraft, og andelen boliger tilgjengelig for denne gruppen nesten doblet seg.
Likevel er det fortsatt vanskeligere for barnefamilier å komme inn på boligmarkedet sammenlignet med par uten barn. Enslige helsefagarbeidere har det fortsatt svært vanskelig.
Boligmarkedet er spesielt krevende i de store byene, der kjøpekraften har falt fra 2023 til 2024, med unntak av Kristiansand.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen hevder at boligmarkedet og boligpolitikken i Oslo gjør det vanskelig for barnefamilier å etablere seg i byen. Utbyggere foretrekker å bygge små leiligheter, mens byrådet ønsker å øke andelen av disse for å møte etterspørselen fra single husholdninger. Samtidig begrenser låneforskriften hvor mye barnefamilier kan låne, da deres utgifter til livsopphold er høyere. En rapport viser at barnefamilier har råd til en svært liten andel av boligene i Oslo, sammenlignet med barnløse par. Dette fører til at barnefamilier presses ut av byen og stadig lenger ut på landet.
3 måneder siden
Sykepleierindeksen for 2024 viser at boligmarkedet fortsatt er utfordrende for enslige med vanlige inntekter, spesielt i Oslo. Selv om det var en liten forbedring i 2023, har boligprisveksten i Bergen og Stavanger redusert sykepleieres kjøpekraft i disse byene. Eiendom Norge forventer en betydelig boligprisvekst i 2025 på grunn av boligkrise og lav boligbygging, noe som vil svekke sykepleieres muligheter for å kjøpe bolig, til tross for lettelser i utlånsforskriften. Det er en bedring i områdene rundt Oslo, men hovedstaden er fortsatt vanskelig.
3 måneder siden
En ny sykepleierindeks viser at det er store forskjeller i boligmarkedet i Norge. I Oslo kan en sykepleier kun kjøpe 2,3 prosent av boligene, mens det på landsbasis er enklere å komme inn på boligmarkedet. Boligprisene har steget mye i Bergen og Stavanger, og Eiendom Norge forventer en prisvekst på 10 prosent i 2024. De mener lav boligbygging vil forverre situasjonen i 2025, og gjøre det vanskeligere for enslige med normal inntekt å kjøpe bolig.
1 måned siden
SSB melder om en nedgang i antall barn i barnehage, med 904 færre barn i 2024 sammenlignet med året før. Samtidig øker andelen barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, til 94,4 prosent. Nedgangen i antall barnehagebarn sees i sammenheng med fallende fødselstall de siste 15 årene. Til tross for økt dekningsgrad, står over 6000 barn på venteliste, hovedsakelig i Rogaland, Nordland og Innlandet. Fruktbarhetstallet viser en svak oppgang, men er fortsatt på et lavt nivå.
3 måneder siden
Eksperter spår en kraftig boligprisvekst i 2025, etter at prisene steg mer enn forventet i 2024. Lav ledighet, bedre inntekter og forventninger om rentekutt er blant årsakene. Det forventes spesielt sterk vekst i Oslo, muligens med tosifrede prosentvise økninger. Redusert egenkapitalkrav for boliglån vil trolig ha begrenset effekt, da prisstigningen forventes å spise opp denne fordelen. Lav byggeaktivitet og begrenset tilbud av nye boliger bidrar også til å presse opp prisene i bruktboligmarkedet. Det uttrykkes bekymring for unge som vil inn på boligmarkedet, da prisveksten gjør det vanskeligere å komme inn uten hjelp fra foreldre.
3 måneder siden
En markant økning i bruk av forkjøpsrett på boliger har blitt observert i Stavanger og Bergen de siste fem årene, med en femdobling i Bate fra 2019 til 2024. Dette har hjulpet unge voksne som Live Sofie Hodnefjell og Herman Bugge Nøttveit å komme inn på boligmarkedet. De fikk kjøpt sin leilighet i Stavanger ved hjelp av forkjøpsrett, etter å ha blitt slått ut i flere budrunder. Forkjøpsrett gir medlemmer av boligbyggelag mulighet til å kjøpe bolig før andre, basert på ansiennitet. I et presset boligmarked med begrenset tilbud, kan dette være en viktig fordel. Selv om folk forventes å få bedre råd, vil det begrensede boligtilbudet trolig føre til fortsatt prisvekst.
3 måneder siden
En ny rapport fra SIFO viser at 1 av 6 norske hushold har store økonomiske problemer. Andelen hushold som sliter økonomisk har økt dramatisk siden 2021, med en tredobling av de som er «ille ute». Hovedårsakene er høy prisvekst, rentehevinger og lav inntektsvekst. Selv om prisveksten avtar, er prisnivået fortsatt høyt. Noen grupper, som pensjonister og uføretrygdede, har opplevd en liten bedring, men situasjonen er fortsatt utfordrende for mange. SIFO anbefaler økt støtte til barnefamilier og lavinntektsgrupper, og mener at eksisterende tiltak må styrkes.
2 måneder siden
Nye tall fra SSB viser en liten nedgang i antall barn som lever i lavinntektsfamilier i Norge, men andelen er fortsatt høyest i Sarpsborg og Fredrikstad. Ungdomsskolelærer Jonas Magnussen påpeker at kostbare fritidsaktiviteter kan ekskludere mange barn. Aktivitetspatruljen i Sarpsborg forsøker å motvirke dette ved å tilby gratis aktiviteter til ungdom. Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen mener arbeidsledighet og sekundærflytting bidrar til at mange familier har vedvarende lavinntekt i kommunen.
1 måned siden
Nav melder om en betydelig økning i antall personer som mottar pleiepenger for sykt barn. I 2024 mottok nesten 28.000 personer denne stønaden, en økning på 19 prosent fra året før og over 150 prosent siden 2018. Endringer i ordningen, som gjør at flere barn er inkludert og kravet om innleggelse er fjernet, forklarer mye av økningen. Statistikken viser også at diagnosene varierer med alder, der psykiske lidelser er vanligst blant de eldste barna, mens tilstander rundt fødselen dominerer blant de yngste. Barn med kreftdiagnoser har i snitt flest pleiepengedager.
6 dager siden
Prisene på barnehage og skolefritidsordning (SFO) har falt betydelig de siste årene, noe som gir foreldre store besparelser. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig månedlig betaling for barnehage i januar 2025 på 2073 kroner, en nedgang på 28,1 prosent fra året før. SFO har også blitt billigere, med gratis kjernetid for 1.–3. klasse, noe som gir foreldre en årlig besparelse på rundt 18.000 kroner. Samlet kan foreldre spare nesten 100.000 kroner per barn over hele barnehage- og SFO-perioden sammenlignet med tidligere. Prisreduksjonene er en del av en politisk satsing som koster staten milliarder, men som skal bidra til å redusere økonomiske forskjeller og sikre at flere barn får delta i viktige fellesskap. Maksprisen for barnehage ble senket fra 3000 til 2000 kroner i august 2024, med ytterligere reduksjoner i enkelte distrikter, inkludert gratis barnehage i Finnmark og deler av Nord-Troms.