Genmodifisert «ullmus» skapt med mammut-trekk

299 ord

vitenskap og teknologi

11 dager siden

Les artikkelen på VG

Hovedpunkter

Forskere har skapt en genmodifisert «ullmus» med mammut-lignende trekk.
Musen er utviklet ved å endre gener knyttet til hårlengde, tykkelse, tekstur, farge og kroppsfett.
Selskapet Colossal Biosciences står bak prosjektet og har som mål å gjenskape utdødde arter som mammuten.
Kritikere stiller spørsmål ved bruken av store pengesummer på slike prosjekter og muligheten for å gjenskape en komplett mammut.

Vurderinger (AI)

Opplysendende7

Dybde6

Positivitet5

Anbefaling6

Sammendrag

Forskere har utviklet en genmodifisert mus med flere mammut-lignende egenskaper, som lengre og tykkere pels. Dette er et ledd i et større prosjekt ledet av Colossal Biosciences, som har som mål å gjenskape utdødde arter som mammuten, dodo-fuglen og den tasmanske tigeren. Ved å identifisere og endre gener som skiller mammuter fra elefanter, har forskerne modifisert musens gener for å etterligne mammutens pels. Prosjektet har imidlertid møtt kritikk, blant annet knyttet til ressursbruk og hvorvidt det er mulig å gjenskape en komplett mammut.

Liknende artikler

TV2 logo tv2.no

1 måned siden

Isbjørnens pels hemmelighet kan gi miljøvennlig skismøring

En professor ved Universitetet i Bergen har oppdaget at isbjørnens pels inneholder spesielle fettstoffer som hindrer isdannelse. Inspirert av et tysk TV-program, har forskeren undersøkt hvorfor isbjørnens pels ikke fryser til is. Studien, publisert i tidsskriftet Science Advances, viser at fettstoffene i pelsen har unike isavvisende egenskaper, tilsvarende de man finner i materialer belagt med fluorkarboner. Dette funnet har ført til en patentsøknad for utvikling av miljøvennlig skismøring og skifeller, i samarbeid med skiprodusenten Åsnes og en mikrobiolog. Målet er å erstatte miljøskadelige fluorprodukter med en isbjørn-inspirert løsning.

TV2 logo tv2.no

1 måned siden

Kvinne lever med grise-nyre som eneste i verden

Towana Looney er den første i verden som lever med en fungerende nyre fra en genmodifisert gris. Hun er også den som har levd lengst etter å ha mottatt et dyreorgan. Nyren fungerer normalt, og legene er optimistiske, selv om fremtiden er usikker. Looney oppsøkte eksperimentet etter å ha gått åtte år i dialyse, da hun ikke kunne få en donornyre fra et menneske. Tidligere har fire andre amerikanere fått griseorganer, men ingen av dem overlevde. Forskere jobber med å genmodifisere griser for å gjøre organene mer kompatible med mennesker, da det er mangel på donororganer. I Norge er det også ventelister for nyretransplantasjon, men det er få som ikke får tilbud om transplantasjon.

Dagbladet logo dagbladet.no

2 måneder siden

Sjelden babymammut funnet i Russland

Russiske forskere har avdekket levningene av en usedvanlig godt bevart babymammut i permafrosten i Jakutsk, Russland. Mammuten, en hunn som har fått navnet «Yana», antas å være rundt 50 000 år gammel. Funnet er beskrevet som unikt, ettersom det kun er funnet seks andre hele mammutlevninger tidligere. «Yana» veier 180 kilo, er 120 cm høy og 200 cm lang. Levningene ble funnet nær en forskningsstasjon hvor også andre forhistoriske dyr er funnet. Forskere vil nå undersøke mammutens alder ved dødstidspunktet, men antar at den var ett år eller noe eldre.

Nettavisen logo nettavisen.no

1 måned siden

Ny, liten katteart oppdaget i Kina

Forskere har oppdaget et 300 000 år gammelt kattefossil i en grotte i Kina. Den utdødde kattearten, kalt Prionailurus kurteni, var svært liten, mindre enn en huskatt, og kunne ha fått plass i en håndflate. Katten veide under ett kilo og var mellom 35 og 50 centimeter lang. Funn av leopardkattefossiler er sjeldne, da disse dyrene lever i skogsmiljøer hvor bein raskt forfaller. Dette funnet gir verdifull innsikt i kattefamiliens historie og mangfold, og forskerne planlegger å studere flere fossiler for å kartlegge kattenes opprinnelse.

Nettavisen logo nettavisen.no

6 dager siden

Pandaen er ikke alene: Oversikt over verdens mest klumsete dyr

Artikkelen tar for seg hvilke dyr som regnes som de mest klumsete i verden, med spesielt fokus på pandaen. Pandaens klossete bevegelser forklares med dens energisparende vaner, dårlig syn og mangel på naturlige fiender. Artikkelen presenterer også en liste over andre klumsete dyr, som dovendyr, koala og sjiraffer. En professor ved NTNU nyanserer bildet ved å påpeke at pandaer er effektive når de utfører viktige oppgaver, og at vår oppfatning av deres klumsethet kan skyldes at vi observerer dem i unaturlige miljøer som dyrehager. Han mener også at det faktum at de er godt polstret gjør at de ikke skader seg når de faller.

VG logo vg.no

1 måned siden

Redningsaksjon: Darwin-frosker formerer seg i London etter utryddelsestrussel

En storstilt redningsaksjon er iverksatt for å redde darwinfrosker fra utryddelse etter at en soppsykdom nesten utryddet arten i Chile. Forskere samlet inn gjenlevende individer og fraktet dem til London Zoo, hvor de nå formerer seg. 33 frosker har blitt født i dyrehagen. Darwinfroskene har en unik reproduksjonsmetode der hannen ruger rumpetrollene i sin egen kvekkepose. Forskerne håper at prosjektet vil gi arten en sjanse til å overleve og samtidig bidra til å bekjempe soppsykdommen som truer amfibier globalt.

NRK logo nrk.no

3 måneder siden

Forskere advarer om speilvendte bakterier

En gruppe forskere, inkludert nobelprisvinnere, advarer mot utviklingen av speilvendte livsformer. De frykter at disse organismene, som har en annen molekylær struktur enn naturlige livsformer, kan utgjøre en alvorlig trussel. Immunforsvaret vårt vil ikke gjenkjenne dem, og de kan potensielt spre seg ukontrollert i naturen. Det er også bekymring for at de kan bli brukt som biologiske våpen. Selv om risikoen ikke er umiddelbar, oppfordrer forskerne til en offentlig diskusjon om temaet.

Nettavisen logo nettavisen.no

2 måneder siden

Norsk universitet lager minihjerner for sykdomsbehandling

Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.

Dagbladet logo dagbladet.no

3 måneder siden

Forskere advarer mot utvikling av speilbakterier

En gruppe på 36 forskere advarer i tidsskriftet Science mot å utvikle speilbakterier, en hypotetisk livsform bygget opp av speilvendte molekyler. De frykter at slike bakterier kan forårsake ukontrollerbare dødelige infeksjoner, da immunsystemet vil ha problemer med å bekjempe dem. Speilbakteriene kan spre seg fritt i naturen og forstyrre økosystemet. Selv om speil-liv kan ha positive bruksområder, som å lage mer effektive medisiner, mener forskerne at risikoen er større. De anser dette som en trussel uten sidestykke.

TV2 logo tv2.no

1 måned siden

Professor: Pelsens comeback skyldes tilgjengelighet, fordeler og motstand

En professor ved OsloMet mener at pels er på vei tilbake i motebildet på grunn av økt tilgjengelighet, praktiske fordeler og et ønske blant unge om å utfordre tidligere negative holdninger. Salget av pelskåper øker, og flere influensere bruker pels. Professoren påpeker at pels ikke bare kommer fra pelsdyroppdrett, men også fra sau og jakt. Hun understreker at pelsdyroppdrett er forbudt i Norge, og at dyrevelferd omfatter mer enn bare oppdrett, inkludert plastforurensning fra klær.